AutoCarto – II

Dag to av AutoCarto startet med en plenumsesjon. Først var det utdeling av priser til fremragende mennesker. Etter dette var det keynote av Menno-Jan Kraak fra ITC (nå Twente). Tittelen han hadde fått var “Is there a need for neo-cartography?”. Tittelen er etter min mening veldig sentral. Det er ganske mye snakk om neo-geography, som egentlig er en slags web2.0 for geodata. Såvidt jeg tolker det ihvertfall. Derfor så er det absolutt på plass å diskutere kartografiens rolle i dette. Kraak illustrerte problemet glimrende. Eksempler fra “overmapped” Google Maps med såkalt “red dot fever” (altfor mange pushpins på kartet) definerte problemet bra. I tillegg så er Kraak såpass refleksiv at han identifiserte det samme problemet i sitt eget fagområdet som er geovisual analytics. Der produseres også veldig mange “overmapped” kart. Fantastisk med selv-refleksive personer! Kraak gikk videre med refleksjoner rundt brukeren. Kanskje den nye generasjonen brukere (neo-geografene) kan lese disse kartene bedre enn vi kan? Han trodde ikke dette. Men, interessant refleksjon! Kraak ga ingen konkrete svar, men la frem noen av sine egne retningslinjer for videre arbeid her. Dette får vi nok kanskje høre mer om i fremtiden.

Kraak sin ypperlige keynote

Neste sesjon jeg gikk på var VGI-sesjonen (Volounteered Geographic Information). Selve konseptet VGI synes jeg blir brukt for mye. Selv synes jeg  “Participatory Geographic Information” er mer dekkende for det som faktisk presenteres og tillegges VGI. Uansett, navnet skjemmer få. Sesjonen hadde 5 innlegg hvert på 15 minutter. Alle hadde for mange slides og fikk dårlig tid. Kanskje 15 minutter varierer geografisk? Det var ett ypperlig innlegg i denne sesjonen. Det var av Kenneth Field fra Kingston i England. Han snakket om deres arbeid med bruk av sosiale (geografiske) medier for pedagogisk bruk. De hadde brukt Twitter i forbindelse med en felt-øvelse på Malta. Studentene løp rundt og målte og kunne Twitre om problemer/spørsmål/informasjon. Dette ble så vist på et kart tilgjengelig for alle. Flere ulike former for visualisering hadde blitt prøvd ut. Et viktig punkt var å få inn tidsaspektet til Tweetene. Her hadde de blant annet eksperimentert med en Fibonacci-spiral – noe som så veldig kult ut! Jeg mistenker at innlegget/abstractet var en forkledning for å få vist fram at de gjør interessante ting med Twitter/mobil/web2.0 og ikke så mye pedagogiske kjepphester. Når innlegget gjennomføres så bra er det lov å jukse litt.Følg forøvrig med på Kenneth og “de andre” sitt arbeid på bla. http://blogs.kingston.ac.uk/morse/

Kenneth Field og Fibonacci-spiralen

Jeg har også vært innom den profesjonelle utstillingen. Den var helt ålreit. Firmaene bruker tydelig mye penger på dette – veldig mye fancy roll-ups, skjermer og give-aways. De fleste drev med remote-sensing og spesielt LIDAR/Flyfoto. I tillegg til dette hadde Cartography and GIS (CaGIS) en stand der for å rekruttere medlemmer. De gir også ut et tidsskrift med samme navn. Jeg er jo i prosessen med å skrive artikler så jeg snakket med de om dette og fikk veldig god respons. Det kan godt være jeg sender artikkelen om semistatiske animasjoner inn til denne.

TrackAir sin stand

TrackAir sin stand II

I tillegg til konferansen får jeg litt fri også. Og når jeg først er i USA så må jeg jo innom kjøpesenter. Et svært positivt konsept de har er utendørs “outlets” som er en slags “småby” med butikker som fungerer som en slags fabrikkutsalg. Levis, Adidas, Nike og lignende er eksepsjonelt billig. Rent bortsett fra dette så søker jeg jo selvfølgelig etter kart overalt. Og hva fant jeg ikke! Jo, et interaktivt oversiktskart over området! Ganske stilig! Dog kartografien burde vært endret noe. Sjekk ut den lille “demoen” i videoen under:

Be Sociable, Share!

•