Doktorens tenketank

Som mange fikk med seg forsvarte jeg doktorgraden min på torsdag i forrige uke. Det gikk kjempebra og jeg ble tildelt tittelen Ph.D. !! (uten utropstegn) Først holdt jeg prøveforelesning rundt tema: Methods for visualizing three dimensional data sets. Deretter røyk jeg, noe nervøst, på å forsvare avhandlingen min – med den fengende og smekre tittelen: Exploring new visualization methods for multi-storey indoor environments and dynamic spatial phenomena. Enkelt og greit – ikke sant?

Deretter fulgte en litt svett time med utspørringer fra Keith (Clarke) og Rune (Aasgaard) – de var hyggelige og stilte ikke ekle spørsmål. Så bar det avgårde til faggruppen der kaker, deriblant hjemmebakte gulrotmuffins med dinosaurstrø (en klar favoritt bakt av superbaker Marit), ventet. Etter kaker, kaffe og venting kom komiteen inn og godkjente arbeidet og forsvaret mitt som verdig til en doktorgrad. Veldig morsomt!

Tusen takk til alle som møtte opp å hørte på prøveforelesning, disputas og på kakeseansen – det er utrolig hyggelig at så mange rakk innom!

På kvelden var det fest på To Rom og Kjøkken. Ikke overraskende var det veldig hyggelig med fantastisk mat og viner. Restauranten vet hva de driver med og kan absolutt anbefales! Takk for flotte taler og i det hele tatt en veldig hyggelig kveld!

Betyr dette slutten for bloggen? Nix – jeg skal nok prøve å besudle internett med tanker, prosjekter og generelt opplevelser i livet. Akkurat nå venter en lang sommer på Sørlandet!

Til slutt vil jeg takke alle som jeg har støtt på i doktorgradsarbeidet – spesielt studentene og studentmiljøet på Geomatikk har virkelig vært inspirerende!

Åja, du vil kanskje lese hele doktorgraden også? Kast vekk sommerkrim’en og print ut velskrevne sider:) Alt blir nok tilgjengelig på NTNU sine sider etterhvert, men her er en sniktitt: https://www.dropbox.com/s/ty37u3xdsbvcn2e/Thesis_complete_with_papers.pdf 

I dag offentliggjorde “Mazemap” (Campusguiden / Trådløse Trondheim) at de skal levere innendørskart med posisjonering på St. Olav’s hospital. Mer “timely” enn det kan det vel knapt bli for min del! Jeg skal jo disputere førstkommende torsdag om nettopp dette tema. Og ikke mindre så blir det generalprøve for instituttet i morgen.

I doktorgraden min har jeg bevisst ikke fokusert på etasjeplaner eller posisjonering i stor grad. Dette gjorde jeg fordi jeg nettopp så at her kommer det store krefter som vil skylle over det jeg eventuelt måtte finne ut. De store kreftene er i denne sammenhengen Google, Apple, Microsoft, Cisco, Smallworld – og vår lokale; Trådløse Trondheim.

En annen grunn til at jeg ikke har gjort så mye på etasjeplaner er at de har en stor svakhet – de forholder seg ikke til den vertikale dimensjonen – nemlig etasjene. Dette betyr at du ikke kan se informasjon fra flere etasjer samtidig. Jeg har utviklet to designprinsipper som, i kontrast til etasjeplaner, nettopp kan vise informasjon fra flere etasjer. Farge og abstraksjon er viktige stikkord her.

Så, hva sier jeg om løsningen til Trådløse Trondheim? Vel, etter min erfaring fra sykehuseksperimentet vi gjorde, så tror jeg etasjeplaner faktisk kan fungere for å finne veien for ukjente personer. Men. Jeg holder fast ved at “stilen” på etasjeplanene gjerne kunne ha vært litt “penere” – og jeg tror også det er lurt å bruke farger for å formidle den vertikale dimensjonen. Det som uansett er essensielt – og spesielt med etasjeplaner – er å garantere at brukeren ikke mister referansen på hvor hun er i kartet og i “terrenget” – altså den horisontale posisjonen OG den vertikale posisjonen. Geomatikkstudenter jobbet første gang med denne utfordringen i 2009(!)

Som en liten teaser til de kommende presentasjonene mine; så vil jeg diskutere forbi kun å navigere og bruke etasjeplaner, til å bruke innendørskart til å vise sanntidsposisjoner til “alt” som beveger seg i en bygning – alle etasjene samtidig! Følg med i morgen :)

Nå fikk jeg nettopp epost med emne for prøveforelesningen jeg skal holde. I går var det omtrent som før julaften, eller eksamen, bare på en helt annen måte. Jeg har fått klart det aller meste av selve presentasjonen av doktorgraden min – så nå var jeg klar. Og riktig nok, 0815 kom epost om prøveforelesning. Tema: “Methods for Visualizing Three Dimensional Data Sets”. Ikke småtteri altså, men heller ikke noe ukjent tema. Litt lettelse kan man vel si – men samtidig så er det et stort tema! Umiddelbare tanker går i retning av både røntgen, MR-maskiner, mountain cartography, parallelle koordinater, temakart, globuser, projeksjoner, punktskyer, spillindustri, hologrammer, virtuell virkelighet, blandet virkelighet – ja – ganske mye som kan (skal, bør?) være med på 45 minutter. Samtidig så vil jeg jo prøve å legge opp til at dette skal være forståelig for alle.

Så da gikk kick-off for mine neste to uker! Sees på andre siden.

Nå kom nettopp Elin med posten – og der lå prøvetrykket av avhandlingen! Den så jammen meg fin ut – og for en laaang tittel!

Så da ligger jeg an til å bli “bokforfatter” med eget ISBN-nummer og det hele. Det blir selvfølgelig et svært ekslusivt opplag med 100 kopier – innkjøpsordningen regner jeg ikke med jeg kommer med i. Noen få korrekturer så er den smikk smekk klar for trykk.

Nå har jeg fått den offisielle godkjennelsen fra fakultetet med komiteen sine kommentarer. Det var en god del positive kommentarer og en god porsjon med kritikk. Omtrent som forventet. Det er jo ekstra hyggelig når det er en god blanding av positive kommentarer og kritikk. Kritikken var heldigvis fornuftig og jeg kan vel si meg ganske enig i alt som ble påpekt.

6. juni kl 10.15 blir det prøveforelesning om et ukjent tema i Totalrommet, Hovedbygningen på Gløshaugen. Jeg får vite tema to uker før, altså 23. mai. Kl. 13.15 presenterer jeg arbeidet mitt med påfølgende utspørring. Hele sulamitten blir på litt krøkkete engelsk.

Alt i alt – går jeg snart inn i “eksamensmodus”, kanskje for siste gang :)

 

 

Ryktene gikk i korridorene på tirsdag og endte opp i beskjeden om at komiteen hadde godkjent avhandlingen min! Hurra!

Så betyr dette at du er doktor nå da? Nei, godkjenningen er første skritt mot å bli doktorgrad, eller ph.d som det egentlig heter. Men, godkjenning av avhandlingen betyr at jeg får lov til å disputere – som i nesten alle tilfeller fører til at man får tildelt doktorgraden.

Men, endelig, og formell godkjennelse får jeg først etterhvert fra fakultetet. Da får jeg også kommentarene fra opponentene (de som er i komiteen). Det ryktes også om at de hadde noen påpekninger som jeg må rette opp i, eller i det minste ta høyde for i presentasjonen.

Uansett. Et skritt nærmere målet (og bulken i kunnskapssfæren)!

Prosjektet jeg gjorde mens jeg var i Maine endte ut i et slags designprinsipp for kart som skal vise hvor fks. Facebook-vennene dine er inne i en bygning – uten at Facebook trenger å vite noe om innsiden av bygningen. Ideen er veldig enkel: Bruke farger til å representere etasjer. Nick, Hengshan og meg skrev en artikkel om ideen og et eksperiment vi gjorde for å teste ideen. Den har vi holdt på med lenge og endelig ble den altså akseptert til publisering i tidsskriftet; Cartographica. Det betyr sannelig at jeg kommer til å ha en artikkel publisert i alle de tre tidsskriftene som ligger under International Cartographic Association (icaci.org). Det synes jeg er litt stilig.

God påske!

.. til å bli publisert i spesialutgaven av The Cartographic Journal! Jeg fikk nettopp mail fra Kenneth Field (redaktøren) om at min artikkel som jeg skal presentere i Dresden har blitt valgt ut til å være med i spesialutgaven av tidsskriftet som følger etter konferansen! Kult! Det var vannvittig overraskende! Jeg var litt i tvil om artikkelen ville bli akseptert til konferansen i det hele tatt – også blir den valgt ut til tidsskrift! (Litt selvskryt: det var over 800(!) som sendte inn artikler/artikkelforslag til konferansen)

“Baksiden” er at det er under en uke frist på å formattere artikkelen – pfuh!

Hurra hurra!

Da fikk jeg akseptert artikkel til International Cartographic Conference i august i Dresden. Artikkelen handler om et rammeverk for å beskrive innendørskart. Det er litt teoretisk og konseptuelt, men starten på en idé jeg tror kan være nyttig for å sammenligne og klassifisere innendørskart mer objektivt.

Det var en lettelse å få “landet” denne artikkelen:) Da er det to igjen som enda er under vurdering hos tidsskrifter. Den ene har jeg fått tilbake for andre gang og må gjøre en del endringer før fagfellene blir fornøyd. Den andre lever “in limbo”.

Nå har jeg nettopp levert hele doktorgradsavhandlingen til bedømmelse. Eller, det vil si; jeg har levert avhandlingen til søknad om bedømmelse.. Hva skal jeg si – litt antiklimaks er det jo. Det var ingen ballonger, lite pyroeffekter og lite feststemning over det. Rett og slett en relativt vanlig dag med overlevering av skjema og fire trykte eksemplarer pent liminnbundet av undertegnede. (Jeg snek også med en minnepinne med digitalversjon – selv om det ikke var nødvendig, påkrevd, eller kanskje, ønskelig?)

Så, da gjenstår bare ventingen og revisjon av artikler som er under vurdering i tidsskrifter.

Det blir absolutt en veldig spennende vår!

Det har vært en hektisk start på høstsemesteret! Studenter skal velge prosjektoppgaver, jeg skal skrive artikler, lese pensum (ja, jeg tar fag igjen!), møter skal deltas på og plakater skal lages og ikke minst printes.

Så, hva har jeg fått til da? Tja, Nick, Hengshan og meg har sendt inn artikkel til Cartographica – vi får sikkert svar til neste år en gang.. Prosjektet med navigering på sykehus har manifestert seg i både en poster – som jeg skal presentere neste uke i Columbus, Ohio – og i en artikkel som jeg lurer på hvor vi skal publisere. Artikkelen ble skrevet i rekordfart så det må kanskje litt renskriving på den. Umiddelbart etter jeg var ferdig med den kom Letizia med forslag til meg: Skal ikke du skrive en artikkel om noe å sende til ArtsIT? Forresten; den har deadline 1. oktober. Jovisst skal jeg jo det! Jeg synes jo digital kunst er fantastisk spennende og det gjøres mye med geografiske data og posisjonering der. Så hvorfor ikke skrive noe om kombinasjonen? Løfte frem kartografien og romlig visualisering i lys av “new media arts”? Så det planlegger jeg nå og forhåpentligvis skriver en god del i USA på.

Vi er velsignet med mange dyktige masterstudenter i høst! Jeg har en finger med i en håndfull av prosjektene, deriblant: Posisjoneringsnøyaktighet i tunnel, Eye-tracking med Norkart, Kinect for interaksjon med kart og posisjonering og Fargebruk på innendørskart. Jeg tror alle disse prosjektene vil bli veldig gode prosjekter! Det blir spennende å se resultatene utover høsten.

Utover det så har jeg arbeidet litt med GeoForum, både i styremøter og også oppstartsmøte for programkomiteen for Geomatikkdagene 2013. Konferansen blir på Lillestrøm og vil dra med seg det beste fra årets konferanse og forhåpentligvis noen nye spennende elementer.

I morgen drar jeg som sagt til USA en drøy uke – deretter blir det intensiv ferdigstilling av ArtsIT-artikkelen og rett på Researchers Night (1100 påmeldte!)

Men, ikveld blir det regattaseiling! Det blir cool!

Idag er jeg på IT-universitetet i København. Her skal EICS2012-konferansen holdes. Letizia og meg tyvstarter konferansen en dag for tidlig med vårt minikurs (tutorial) om kreativitet, digital kunst og åpne programmeringsverktøy. Jeg skal holde delen om samarbeid og kreativitet og en del med kjapp intro til åpne programmeringsverktøy. Med andre ord blir det en slags miniutgave av eksperter i team og litt programmering. Jeg gleder med veldig!

Endelig har vi fått noe som ligner på ordentlig forskningsutstyr – et flyttbart, høyteknologisk laboratorium!

Det er konstruert på et trillebord med påmontert grønnsakskurv. Fra landmålerne låner vi en loddline – som ser ganske old school og kult ut.

Riggen lagde jeg for å kunne måle nøyaktig over fastmerkepunktene våre og samtidig i en høyde som er naturlig. For å måle bruker vi en av mine laptoper som har fått et ekstra, stylish, nettverkskort på størrelse med en lillefingernegl. Jobben til laptopen er stort sett slik:

1. Rope ut til alle som vil høre (trådløspunkter): “Jeg er her! Hva heter du?”
2. Sende dette til Google som gir en omtrentlig posisjon
3. Spørre NTNU sitt posisjoneringssystem (Cisco) om posisjon
4. Lagre posisjonen og andre data i en database på Kj0leskap (en overvektig datamaskin)

Dette gjør den så ofte vi ønsker som er hvert 15 sekund. Etter en stund kommer jeg og flytter den til neste punkt. Og det må jeg gjøre akkurat nå!

Tidligere i år skrev jeg om hvorfor høydeinformasjon er viktig i et innendørskart. An Mai har i vår jobbet videre med denne problematikken i sitt masterprosjekt. Et av de sentrale problemene med bygninger er at det er mange etasjer på toppen av hverandre. Ifølge psykologien (e.g. Giudice et al. 2010) så har mennesker problemer med å skaffe seg oversikt over mange etasjer – spesielt når de skal peke ut en retning på tvers av etasjer. Dette kan du jo prøve ut selv – er det vanskelig å vite hvilken retning noe er i samme etasje og er det vanskeligere når det er i en annen etasje?

Et mer konkret problem er det å finne frem inne i en bygning. Spesielt hvis du har dårlig tid, bygningen er stor og ukjent, det er mange mennesker som løper rundt og du skal til noe du ikke helt vet hva er for noe. Hvilken situasjon er dette? Jo, det er en såkalt undersøkelsesdag på St. Olav’s Sykehus i Trondheim som skjer med noen pasienter før de skal opereres neste dag. Pasienten får da beskjed om å møte opp på mange ulike steder til bestemte tidspunkt på dagen. De ulike stedene kan for eksempel innebære røntgen, blodprøve, rektoskopi og lignende. Det er viktig at pasienten kommer til avtalt tid og følger planen. Dette skjer ikke alltid. Ofte går pasienten seg vill, for eksempel tar feil heis, feil etasje, eller lignende. Resultatet er at tidsplanen forskyves for alle pasienter som skal igjennom «løypa» den dagen samtidig som det skaper frustrasjon og stress for pasient og ansatte.

Hvordan skal vi gjøre denne situasjonen bedre?

For et par år siden hadde jeg en idé om at t-banekart inneholder de samme elementene som trengs for å beskrive de viktigste delene av en bygning, dette kalte jeg indoortube (Nossum 2011). Dette høres nok rart ut – og det er det. Men, hvis du tenker deg litt om. Hva om hver etasje er en t-banelinje: 1. etasje er grønn linje, 2. etasje er rød osv. Korridorer og fellesareal er selve t-banelinjen. Rom er stasjoner og heis/trapper er overgangsstasjoner. Det er jo en likhet, ikke sant?

Det mest gunstige med denne fremstillingen er at hver etasje ikke tar så mye plass i kartet. Med andre ord er det en gunstig visuell økonomi. Det betyr igjen at mange etasjer kan vises i samme kart, uten å måtte velge etasje eller ha et kart for hver etasje. Etasjeplaner, som er det vanligste innendørskartet har dårlig visuell økonomi og krever at man har et kart for hver etasje. Dette tror vi påvirker hvordan mennesker oppfatter bygningen, og dermed også vanskelighetsgraden av å finne frem i bygningen.

 

Ideen min om å bruke t-baneteknikken på en bygning hadde jeg kun beskrevet med eksempler og prototyper. Derfor hadde vi ikke noen klare retningslinjer for hvordan man skal lage et såkalt indoortube-kart. Hva gjør vi når heisdørene åpner på forskjellig side for annenhver etasje? Hvilke farger er egentlig best? Hvordan skal egentlig rommene se ut? Skal vi vri mye eller lite på geometrien til bygningen? Alle disse spørsmålene, og mer til, har An Mai og meg måtte komme frem til en løsning på. Vi startet med kartet som sykehuset bruker i dag til publikum. Det er, ikke overraskende, et etasjeplankart som med noen endringer er tatt rett fra arkitekten – altså ganske teknisk, men med litt visuell finpuss.

Fargene på et kart er svært sjeldent en tilfeldighet. Mye arbeid og forskning har blitt gjort på hvilke farger som er best til forskjellige ting i et kart og det finnes en rekke standarder som beskriver dette svært nøyaktig. Enn så lenge finnes dette bare for utendørskart. Dermed så begynner vi litt på bar bakke når vi skal velge farger til innendørskart. Vi lot oss først inspirere av en såkalt kvantitativ fargeskala. En kvantitativ fargeskala betyr omtrent at fargetonen er lik, men lysheten varierer – for eksempel kan den gå fra lyserød til mørkerød. Ifølge fargeteorien gir dette en god avbildning av kontinuerlige fenomener. Etasjer kan tolkes som et kontinuerlig fenomen i den forstand at etasje 1 ligger under etasje 2 osv. En kvantitativ fargeskala burde derfor være egnet til å formidle en slags «dybde» mellom etasjene. Vi ble moderat begeistret for dette og synes det kunne bli vanskelig å skille fra hverandre.

Hvis vi tar en smugtitt på t-banekart så finner vi alltid at disse bruker forskjellige farger. De forskjellige fargene er ofte i en kvalitativ fargeskala. Ifølge teorien er det egnet for å vise fenomener som er forskjellige. Det pussige er jo at etasjer jo kan oppfattes som individuelle enheter, og ikke som en ordnet gruppe. Vi prøvde ut dette og likte vel dette bedre – det ble i hvert fall enklere å skille etasjene tydelig fra hverandre. Hierarkiet mellom etasjene (1. ligger under 2.) løste vi ved å la linjene overlappe slik at det fremstår som at de øvre etasjene ligger over de under.

Vi fant fort ut at det er enormt mange rom i en bygning når man ser på hele bygningen på 6 etasjer samtidig. Derfor valgte vi å utelukke noen av rommene, og kun beholde de i de mest aktuelle områdene. Vi designet også rommene som en slags nåler som stikker inn i sin etasjelinje. Selve målene (røntgen etc) har fått en litt oppblåst markør for å komme tydelig frem.

Vi fikk et overraskende problem når det viste seg at den ene fløyen av sykehuset faktisk ikke var i samme plan som resten av bygget. Alle etasjene i denne fløyen var «halvetasjer» som lå mellom etasjene i resten av bygget (For øvrig så kom vi over mange pasienter som også ble forvirret av dette). Problemet var spesielt ved den ene heisen. Denne heisen var også «problemheisen» som varierte mellom hvilken korridor (linje) døren åpnet til. Dette måtte vi løse relativt raskt. Løsningen ble «riktig» i forstand at den lot seg representere med indoortube-konseptet. Dessverre kom vi ikke på noe videre logisk og pen løsning, så her ble det avdekket et problem som bør fokuseres mer på og løses bedre.

Alt i alt så ble vi ganske fornøyd med designet. Det har fått et overraskende kunstnerisk uttrykk hvor jeg fikk assosiasjoner til Tivoli, mummitrollet og SAS sine gamle kaffekopper. Foreløpige resultater fra et eksperiment vi gjennomførte viste at dette kanskje ikke slo godt ut med tanke på å finne frem på kortest mulig tid. Men, det kan være at denne type design kan raffineres og være gunstig til å finne frem, som oversiktskart, eller som ren kunst. Detaljer rundt prosjektet og resultater fra eksperimentet – og også svaret på spørsmålet: «fungerte dette?» blir publisert i An Mai sin masteravhandling om et par uker – og forhåpentligvis også på masterbloggen.

 

(dette innlegget er også publisert på masterbloggen.no under Geomatikk)

 

Referanser:

Giudice, Nicholas A., Lisa A. Walton, and Michael Worboys. 2010. The informatics of indoor and outdoor space. In Proceedings of the 2nd ACM SIGSPATIAL International Workshop on Indoor Spatial Awareness – ISA ’10, 47. New York, New York, USA: ACM Press, November 2. doi:10.1145/1865885.1865897.

Nossum, Alexander Salveson. 2011. “IndoorTubes A Novel Design for Indoor Maps.” Cartography and Geographic Information Science 38 (2): 193-201. doi:10.1559/15230406382193.

 

 

Igår fikk vi beskjed fra IT-avdelingen at oppgradering av posisjoneringsmaskinen er på plass (endelig). Øyeblikkelig etterpå satt vi igang med å produsere punkter til fastmerkenettet vårt.

Fastmerkenett – hva mener du? Overalt ute i veikanter og på bygg så kan du finne en slags spiker, ofte sprayet rosa, oransje eller lignende. Dette er ofte “fastmerker”. Det betyr at noen har målt opp posisjonen til det punktet veldig nøyaktig – altså ned mot millimeteren. Dette brukes til blant annet planlegging av veier og bygninger. Vi skal teste nøyaktigheten og presisjonen til posisjoneringssystemet på NTNU. Dette er jo innendørs – og her vet vi egentlig ikke hvor vi er, nøyaktig nok. Så, da må vi posisjonere oss. Dette står landmålerene for, nærmere bestemt Trond. Han skal bestemme posisjonen til alle punktene ekstremt nøyaktig. Når det er gjort så kan vi måle posisjonen vi får fra systemet og si “dette ble feil, dette ble riktig, dette ble litt feil i nordlig retning”.

Nå står det altså rundt 30 fargekjegler rundt omkring på lerkendalsbygget. Under er et rødt kryss og en kode. For at det skal vare lenge har vi stemplet ned et kryss i gulvet. Vi kommer selvfølgelig også til å håndheve signalloven ved behov :)

§ 13. Den, som forsettlig eller uaktsomt rettsstridig ødelegger, beskadiger, endrer, fjerner, flytter eller tilsmusser fastmerke, signal, merke eller apparat for vannstandsmåling, som er opsatt for målinger, som omhandles i denne lov, straffes med bøter eller med fengsel i inntil 6 måneder.

Universiteter og høgskoler får en god del av sin “lønn” i forhold til hvor mye som blir publisert, og hvor det blir publisert. Jo mer “lønn” til universitetet, jo bedre blir man jo likt som faggruppe. Det er selvfølgelig helt essensielt for forskningen at kunnskapen blir vurdert og formidlet til andre – noe som gjøres via tidsskrifter og konferanser. Så, publisering er viktig. Men hvor skal jeg egentlig publisere? Jeg har etterhvert fått en liten oversikt over hvilke store tidsskrifter som gjelder. I tillegg fant jeg en oversiktsartikkel som også har en lang liste med aktuelle blader. Norge har sin egen vurdering og internasjonalt er det flere rangeringer. Det er nyttig å kjenne til disse for å vurdere hvor man skal prøve seg.

Jeg tror mange flere har nytte av en slik oversikt, og kunne dele erfaringer ala “tar laang tid å få vurdert”. “tilbyr open access” og lignende.

Så, for å dele dette, og skape et sted alle kan dele erfaringer/rette opp i rangeringer har jeg delt Google Spreadsheetet mitt med verden. Vær med og del dine erfaringer og rangeringer! https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AuYMYRGKXiJodExkdm9ySkNxcU90aGVCZ1NnSlVlMnc

Idag tidlig var jeg på kurs om utlysning av forskermidler fra EU – det såkalte 7. rammeprogrammet. I denne utlysningen er det ikke mindre enn €10mrd i potten – det er sånn cirka 80.000.000.000 (ja, åttitusenmillioner) kroner(!) Det er ikke rart NTNU motiverer forskere til å søke. Jeg skal ikke akkurat søke EU-midler riktig enda, men det er interessant å lære om erfaringer fra andre og litt om “det indre” i EU-midlene.

Jeg fikk med meg lunsjen (selvfølgelig) og sjekket mail. Da viste det seg at jeg jammen meg hadde fått tildelt stipendmidler fra GeoForum. Riktignok på ~0,0000125% av EU-potten, men jeg kommer langt med dette :) Dette betyr at jeg kan komme meg til København å holde workshop og til AutoCarto og GIScience i Ohio til høsten – uten å gå konkurs.

Takk GeoForum!

Nå som jeg er i 2-års karantene fra å søke, så anbefaler jeg alle til å søke stipend fra GeoForum!

Nå ble jeg akkurat ferdig med et av måleinstrumentene våre til eksperimentet vi skal kjøre neste uke. Det er en “pekeplate” som skal måle hvilken retning deltakere “peker”. Den er ikke fryktelig høyteknologisk, men forhåpentligvis veldig funksjonell. Den er heller ikke påvirket av magnetfelt og kan brukes absolutt overalt uten omfattende kalibrering. Nøyaktigheten er lav, men bedre enn mye annet, og god nok til formålet.

Idag skal vi printe kartene og ha en generalprøve av eksperimentet. Det blir spennende!

For en stund tilbake sendte jeg inn en artikkel til GIScience 2012. Jeg skrev om et forslag til å lage et rammeverk som kan beskrive og sammenligne ulike typer innendørskart. Rammeverket er enda på idéstadiet og er langt fra komplett og heller ikke uttestet. Artikkelen sendte jeg inn som såkalt “peer reviewed full paper”, som betyr at tre eksperter vurderer den. Ekspertene likte ikke så godt artikkelen og den ble ikke godkjent til konferansen. En av de likte den veldig godt, den andre middels og den tredje absolutt ikke. Det er jo litt kjipt, men jeg ser argumentene. Sånn er livet i denne bransjen :)

Den gode tingen med dette er at det da åpner seg mulighet for å sende inn et “extended abstract” med An Mai og mitt prosjekt om innendørsnavigering. Fristen er 4. mai og jeg håper vi får den godkjent. Den andre artikkelen skal jeg prøve å sende inn et annet sted for å se om de liker ideen bedre.

Nå skal jeg til å skrive på ny artikkel om prosjektet vi gjorde i Maine og resultatene vi fikk. Stay tuned!

Endelig er artikkelen min om semistatiske animasjoner publisert i the cartographic journal! Den har fått prislapp på $48, som er litt trist siden det burde være åpent og gratis. Uansett så er det stas å finne navnet sitt her.

Redaktøren har som alltid en lederartikkel, der blir mitt arbeid kommentert slik:
Map animation to visualize spatio-temporal information is the focus of Alexander Nossum’s paper. Nossum takes an interesting approach by exploring the potential of semistatic animation – a method of display that attempts to take the best of static displays and marry them to the utility of animation to create a new form of geo-visualisation. While such work is clearly in its infancy, Nossum demonstrates the innovative thinking being applied to find solutions for creating cartographic displays that make use of advances in technology yet still retain usability as a core principle.

Det er veldig hyggelig å bli omtalt med ord som “innovative thinking”. Jeg håper og tror at jeg tenker ganske nytt og kreativt.

Når det kommer til selve prosjektet rundt animasjonene, så jobbes det dessverre ikke noe mer med disse. Jeg har en artikkel inne til bedømming nå som går på eye-trackingstudien vi gjorde med animasjonene, men utover det er nok den ballen lagt død foreløpig.

Til sommeren og høsten kommer utfordringen med å knytte dette arbeidet til phd-prosjektet mitt. Væranimasjoner og innendørskart, hvordan få dette til å høre sammen?

For langt om lenge siden fikk jeg akseptert en artikkel i “The Cartographic Journal”. Igår fikk jeg endelig siste versjon tilbake, og altså den versjonen som går på trykk. Den kommer ut i neste utgave av tidsskriftet med streng beskjed om å ikke dele ePrint-versjonen til noen – annet enn til medforfattere. Det er litt trist at den akademiske verden er slik. De som har tilgang til abonnementer vil jo få tilgang – de andre kan nyte en ikke fullt så fin, men med forbausende likt innhold på docs.alexanno.net.

Uansett blir det veldig morsomt å endelig se artikkelen online og etterhvert på trykk!

Nå er jeg (endelig) tilbake i Trondheim etter en relativt lang tur fra Maine.

Forrige uke kjørte Terje opp til Orono etter konferansen i New York. Jeg viste han universitetet og aktivitetene som skjer der. Det var, og er enda, spring break så det var rimelig tomme korridorer. Men vi fikk ordnet en demonstrasjon av VR-labben som de har. Den er ganske fancy! De har flere ulike “briller” som viser stereo av virtuelle virkeligheter. Brillene har også “3D-lyd” som gjør at når du snur deg vekk fra noe så endres lyden tilsvarende. Det mest fancy brillesettet hadde vist en prislapp på nette $40.000!

Vi prøvde flere ulike demoer, fra vindmøllescenario til interiørarkitektdemo. Her er en video av Terje mens han er i den virtuelle virkeligheten:

Terje er veilederen min og var også på AAG denne uken. Han snakket om HTML5 og betydningen dette har for kartografi og GIS. Dette er et veldig spennende tema som vi allerede ser mer og mer av og som jeg er sikker på kommer til å ha stor betydning for GIS-verden. Det er nok ikke lenge før vi ser ganske kraftige webapps på mobile plattformer som kan kjøre avanserte analyser og innsamlinger.

Jeg hadde jo presentasjon på lørdag. Det gikk bra. Jeg fikk frem noen av mine ideer og fikk tilogmed fremprovosert litt akademisk latter – noe som kan være utfordrende til tider.

Shreyans var så vennlig å dele bilder fra presentasjonen, det er morro å se!

Imorgen reiser jeg avgårde til New York for å holde en presentasjon på en kjempekonferanse som heter AAG2012. Jeg tipper det blir mellom 5-7000 mennesker totalt på konferansen med ca hundre samtidige sesjoner! Jeg er litt spent på hvordan det egentlig skal foregå – det må bli ganske tilfeldig hva man går på? Min presentasjon er på lørdagsettermiddag – og jeg har fått 20 minutter inklusive spørsmål. Da skal jeg misjonere om mine ideer om IndoorTube, Kart på sykehus og hvorfor vi noen ganger har bruk for å se informasjon fra flere etasjer samtidig. Den heldige leser får selvfølgelig en sneak peak på presentasjonen.

Wish me luck!

En populærvitenskapelig artikkel om ideen min med IndoorTubes – som vi også jobber videre med i vår.

Kart er ikke bare for bruk utendørs. Snart tror vi at smartmobiler vil få posisjonering innendørs, nesten som GPS. Bygninger er mye mer komplekse enn utendørsomgivelser. Det er veldig tettpakket med både rom, mennesker, korridorer og ikke minst mange etasjer på toppen av hverandre. Dette gir store utfordringer når vi skal lage gode kart. Flere etasjer på toppen av hverandre gir de største utfordringene. Du har sikkert sett kart over bygninger som har etasjeplaner for hver etasje. Hvis de er printet så tar det stor plass – hvis de er digitale så må man velge etasjer for å se informasjonen som er på de ulike etasjene. Vi tror at det er mulig å lage et kart som viser deg alle etasjene samtidig! En løsning vi jobber med er «IndoorTubes». Dette kartet er inspirert av metrokart – og spesielt London Underground Tube Map, som Harry Beck fant opp i 1931. I dette kartet kan du ikke måle avstand, siden det ikke er avstandsriktig (metrisk korrekt) – men det gjør ikke noe – for sammenhengen mellom stasjonene og undergrunnsbanen er riktig (topologisk korrekt). På t-banen så er det ikke så viktig hvor langt det er mellom A og B. Men det er viktig å vite at A kommer før B og at B kobler seg sammen med den grønne linjen. Vi tror at mye av det samme er sant inne i bygninger. Det er ikke så viktig å vite at lunchrommet er 34.3 kvadratmeter, eller at forelesningssalen har 132 stoler og 4 trapper som er plassert helt nøyaktig. Ofte er det mer interessant å vite at det er 4 forelesningssaler før kaffebaren og at toalettet ligger i etasjen under den første forelesningssalen, men trappen er ved kaffebaren.

IndoorTubes utnytter likheten mellom undergrunnskart og innsiden av bygninger. Korridorer kan sammenlignes med undergrunnsbaner, rom som undergrunnsstasjoner, etasjer som undergrunnslinjer og trapper som koblinger mellom undergrunnslinjer. Dette forenkler hvordan hver etasje blir fremstilt. Så kan man legge alle de nye etasjene på toppen av hverandre, justere litt på linjer og rom for å få det penere – og så har man et kart over mange etasjer samtidig!

Vi har tro på at denne type kart kan være nyttig for å vise veien til personer som er ukjent med bygningen de skal inn i. For eksempel pasienter som skal finne frem inne på et sykehus.

Vi har også tro på at IndoorTubes kan være nyttig for å vise sanntidsinformasjon. For eksempel å vise hvor leger, sykesøstre, pasienter og utstyr er på et sykehus. Da kan kartet være et raskt hjelpemiddel som de ansatte kan se raskt på og raskt finne ut hvor kollegaen og pasienten er.

Referanser
Harry Beck: http://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Beck
Garland, K., 1994. Mr. Beck’s Underground Map: a history, Capital Transport Publishing.
Nossum, A.S., 2011. IndoorTubes A Novel Design for Indoor Maps. Cartography and Geographic Information Science, 38(2), pp.193-201.

Robert, en studentene våre, jobbet i høst med å teste innendørsposisjoneringssystemet (pfuh) som vi har på Gløshaugen. Systemet er kommersielt og levert primært av Cisco og bruker trådløsnettet som teknologi. Dette er en posisjoneringsmetode jeg har mest tro på innendørs i fremtiden. Den sterkeste grunnen er at systemet ikke trenger dyre duppedingser som er kun for dette formålet. Nøyaktigheten til denne type posisjonering er omdiskutert – noen sier under 1 meter – andre sier mer enn 10-20 meter. Dette måtte jo undersøkes! Robert gjorde nettopp dette motivert av spørsmål som: “Er systemet bra nok til å finne rullestoler på et sykehus?” og “Kan det brukes til å navigere med – akkurat som GPS’en i bilen?”

Robert fant at nøyaktigheten er generelt dårlig – til tider under 10 meter, men generelt stor. Systemet er også veldig nølende med å regne ut posisjoner. Det gjør at bevegelse ikke oppdages så lett – og “GPS-navigering” vil fungere dårlig. Vi skal regne litt mer på resultatene for å se om vi finner ut av noe mer fra målingene Robert gjorde. Kanskje er det bare en “glipp” i systemet som gjør at feilene blir store.

Dette er uansett en undersøkelse som verden fortjener å høre mer om. Derfor har Terje (min veileder), meg og Robert skrevet et forslag til en artikkel som vi har sendt inn til konferansen, AutoCarto 2012. De som har fulgt med en stund her husker kanskje at jeg var på AutoCarto 2010. Den var i Orlando, FL – som var varmt og fint. Neste gang er det litt mer eksotisk plassert i Columbus, Ohio. Vi krysser fingrene for at vi får artikkelen akseptert!

Forslaget vårt finner du under:

Are indoor positioning systems mature for cartographic tasks?
Evaluating the performance of a commercial indoor positioning system.
Terje Midtbø, Alexander S. Nossum, Robert Nordan
Norwegian University of Science and Technology
Keywords: Indoor, positioning, WiFi, map
Abstract
Several technologies for indoor positioning exist. Most of these require a dedicated infrastructure which increases the cost of implementation and maintenance. WiFi positioning does not require a dedicated infrastructure and can successfully be implemented in existing infrastructures. The reported accuracy of WiFi positioning is very fluctuating, commercial vendors promise high accuracy while research literature report medium to low accuracy. Indoor positioning is believed to have a large potential for location based services and map applications within large enterprises and for social and management functions. Criteria for success rely on lower implementation cost and reasonably good precision. This paper reports on the ability of using a commercial indoor positioning system for cartographic tasks. The accuracy, precision and usefulness of the system have been investigated in an empirical experiment using an existing infrastructure. Results show that the positioning system is conservative in recalculating the position. A movement of 10-15 meter can be positioned by the system as a static position. Tracking and routing tasks are therefore concluded very difficult with this particular system due to its inability to detect movement and properly recalculate the position. Static positioning is evaluated on semantic accuracy as well as metrical accuracy both results in severe errors. Based on the results, we conclude that this particular system can be used with success for immediate and static positioning where low accuracy is acceptable, such as social media applications, location based advertisement and course search for assets.

.. var ikke så god som jeg hadde håpet på. Idag har Hengshan og meg hatt stand i en slags hovedbygning her på campus. Vi var rustet med 3 pc’er, cookies, Oreo’s og konfekt i et håp om å få mange studenter til å ta undersøkelsen vår. Som en ekstra tiltrekning så kan alle som deltar være med i trekningen om en Kindle Fire.

Det viste seg etterhvert at det var veldig få som lot seg tiltrekke av det spiselige eller det uspiselige (altså Kindle’n). Veldig mange bruker en velkjent teknikk “I’m in a rush – sooorry”, mens de beveger seg hastig og ser fremover. De som var nølende var egentlig mest interessert i hva undersøkelsen handlet om. Mens de som faktisk tok undersøkelsen syntes ideen var veldig kul – kjeksen fikk derimot blandet mottakelse.

Vi byttet strategi etter en times tid og snaue 20 “kunder”. Da gikk vi heller opp i kantineområdet og delte ut lapper med webadressen på. Mange studenter satt allerede med laptopene sine og gjorde den umiddelbart, mens andre faktisk husket lappen og gjorde den iløpet av dagen. Ingen kjeks involvert. Mens jeg skriver dette så har vi rundt hundre som har besvart fullstendig. Vi gjentar den mest suksessrike strategien på fredag i et håp om å passere 200 deltakere.

Idag er vi endelig kommet igang med eksperimentet jeg skal ha her over dammen. Det har tatt sin tid gitt! Endeløse diskusjoner frem og tilbake og rundt omkring variabler; avhengige og tørrlagte – og ikke minst massevis av byråkrati rundt søknad om å få slippe godkjennelse av “øvrigheta”. Nå er vi altså igang og har postet invitasjoner rundt forbi og håper på mange svar! Så langt ser det ut til at ikke altfor mange faktisk tar undersøkelsen, men ganske mange klikker på den. Imorgen skal vi friste med forskjellig snacks og brus for å se om det hjelper.

I denne omgang er det primært amerikanerne vi er ute etter. Kanskje jeg kjører samme eksperiment i hjemkontinentet også – isåfall får du nok høre om det:)

.. brave enough to try climbing the bureaucracy mountain.

Så du vil ha gjennomføre en undersøkelse på internett sier du? Flott! Da må vi ha:

• Dette skjemaet utfylt (1 side, 10 pkt)
• Et dokument som beskriver bakgrunn (med referanser), motivasjon, hvorfor dette er viktig – ja – egentlig nesten en hel artikkel uten resultater.
• Åja! Du kan jo ikke stå som hovedperson for søknaden – finn en professor.
• Ja, du må jo også ha 3 sider med “consent form” som følger de føderale reglene for hva som skal stå der. Den skal selvfølgelig være først i undersøkelsen din.
• Vil du reklamere på internett?! Hva! Vi må ha nøyaktig kopi av det du planlegger å skrive på dette internettet.
• Ferdig allerede? Ja, da tar det 10 dager – og det er jo med “expedited review” og når studien faktisk er under “exemption category”.
• …..
• …..
• Dæven! Du har jo ikke tatt det obligatoriske kurset! Det tar ikke mer enn 4-5 timer. Det må du jo gjøre.
• …..
• …..
• …..
• aaaaaaaaaaaaaahhhhh!!!!

 

 

Takk gud for ctrl+f og dårlig designet “kursprogramvare”.

 

 

 

Meg og Google har lenge hatt felles interesser. Idag følger endelig Google i mine fotspor og introduserer Google Indoor Maps. Dette betyr at når du går inn på Macy’s eller IKEA så kan du få opp kart (etasjeplaner) som du kan zoome deg inn i for å skifte etasjer. Dette minnes jeg å ha foreslått som prosjektoppgaver for et par år siden – jammen har jeg ikke til og med veiledet noen prosjektoppgaver som ligner veldig på dette! :)

Så hva betyr dette? Jo. For min del betyr dette at det strengt tatt ikke er noe poeng i å fokusere på navigasjon innendørs. Dette gjør Google mest sannsynlig allerede – og, det er bare å erkjenne, Google gjør ting bedre enn de aller fleste. Etasjeplan og “dypdykk” i etasjer er heller ikke stort poeng å fokusere på. Google gjør nok dette med større kraft enn de fleste forskningsområder klarer.

Så hva står jeg igjen med? Vel. Jeg har prøvd en god stund å vinkle meg vekk ifra etasjeplaner og navigasjon. Mer eller mindre fordi det er relativt enkelt å løse for nettopp Google, Bing eller andre. Det jeg kan gjøre er å gjøre det jeg liker godt; å prøve nye, rare, utradisjonelle og enkle måter å vise frem informasjonen på. Jeg tror for eksempel ikke Google sin løsning fungerer så bra når man ønsker å få oversikt over flere etasjer samtidig – enten det er venner på universitetet eller pasienter på et sykehus.

Og er egentlig etasjeplaner noe vits da? Vi plotter jo ikke inn, og ser på mobilen når vi går en tur på butikken, til jobben eller til byen? Hvorfor ikke? Vel, fordi vi kjenner omgivelsene så godt at vi ikke gidder. Dette er spesielt sant innendørs. Skumle tunger sier at noen (amerikanere) tilbringer ca 70-80% av tiden sin innendørs. Jeg påstår at mesteparten er i kjente omgivelser. Da ønsker jeg meg mer enn kun å se hvor kontoret mitt ligger. Jeg ønsker meg levende informasjon og minimalt med “geografisk” informasjon, men nok til at jeg skjønner hvor tingene er. Dette tror jeg ikke Google, Bing eller noen av de andre gigantene kommer til å fokusere på. Rett og slett fordi de er bedre tjent med at andre bygger på deres produkter – ala “the map mashup age” som kom etter Google Maps API ble tilgjengelig.

Det er jo kjempemorro at det innendørskart blir satt på kartet (hehe…) av gigantene! Det kommer til å akselerere utviklingen og anerkjennelsen rundt dette enormt!

En annen god ting er at jeg nå kan henvise til proffe og hippe videoer og nettsider for å forklare hva jeg holder på med :)

Mer om dette:

• http://googleblog.blogspot.com/2011/11/new-frontier-for-google-maps-mapping.html
• http://googlemobile.blogspot.com/2011/11/go-indoors-with-google-maps-60-for.html
• http://maps.google.com/help/maps/floorplans

 

Nick er Hengshan sin veileder og har på mange måter blitt min veileder her også. Han har bakgrunn fra eksperimentell psykologi og kan mye om eksperimenter med mennesker. Han er også blind. Dette byr på visse utfordringer når mitt prosjekt er basert utelukkende på visuell kommunikasjon.

Sist møte jeg hadde med han snakket vi om designet på eksperimentet, variabler, analyser og lignende. Det var veldig fruktbart. Nick ønsket også å få en nærmere forståelse av prototypen og ideen min. Ideen min baserer seg på å bruke farger for å skille mellom etasjer. Hvordan vise dette til Nick?

Vel. Man lager kartet i blindeskrift (Braille) – selvfølgelig:) Det viste seg å gå ganske bra. Jeg fikk til å representere ideen med farger på symbolene og tilogmed å få til en slags blindepapirprototype for mobilappen. Nick har ikke “prøvd” de enda. Men jeg håper det fungerer bra.

Letizia Jaccheri er professor på IDI. Vi har hatt hyggelig kontakt før, blant annet samarbeidet vi med våre Eksperter i Team-fag. Hun er opptatt av “New Media Art”, som røft forklart inkluderer moderne teknologi anvendt som kunst og inkluderer mennesker – eller motsatt:) Det er enda litt ullent for meg akkurat hva definisjonen er på dette. Men jeg synes det er kult! Jeg har jo selv en tilbøyelighet mot rare og fine ting. Enten det er software eller hardware (ting).

Etter Skype-møtet med Letizia snakket vi om muligheten for å prøve og foreslå en tutorial til en konferanse i København til neste år. Tutorialen går ut på Open Source Software og Kunst. Det er veldig spennende tema! I geomatikkverden har jeg ytret ønske før om mer kombinasjoner av denne typen. Kart kan jo bli ganske kule! Spesielt med litt moderne touch.

Letizia spurte om jeg kunne komme med noen innspill. Dette fikk meg til å tenke litt. Har jeg noen ideer jeg ikke har fått til som er en slags KartKunst? Ja! Det har jeg jo. For en stund tilbake prøvde jeg å få et kart til å reagere på lyd. Det gikk greit, men ytelsen var fryktelig. For enda lengre siden lagde jeg en demo av et slags “Kikkhullskart” med et lite kart på toppen av et flybilde. Det hadde vært kult å få til dette i Processing. Litt strategisk googling og surfing: Vips! Splittert nytt bibliotek for kart-tiles i Processing, med god ytelse! Perfekt! En litt lang kveld etterpå: 2 fine, og enkle, demoer som kan egne seg veldig fint til en tutorial om cARTography ;)

Kart som reagerer på lyd; musikk, støy, tale eller lignende. Er det noe kult? Litt av ideen er at kartet representerer virkeligheten, men virtuelt. Lyd er en del av den fysiske virkeligheten. Derfor navnet: ReflectingReality::Sound. Eller så kan det bare være et dansende kart – det er jo også en rar ting å tenke på.

“Through the looking glass”: Hva skjuler seg bak flybilde? Det hadde vært kult å fått til en slags røntgen-effekt på dette. Kanskje hovedveier som “skjelett”?

 

Nå har den utenlandske forkjølelsen rammet meg. Det var ikke helt uventet siden Robin har vært forkjølet i forrige uke/helgen. I tillegg så har studentene her lite respekt for været. Yr og 5 grader betyr jo shorts, t-skjorte og flipflops.

Uansett, en forkjølelse hører med. Det lokale “pharmacy’et” har et rikt utvalg av produkter. De har selvfølgelig mest av takkekort, DVD’er, bamser, brus, is, verktøy(!), chips, kontorrekvisita – men også 10 doble hyllemeter med forkjølelsesremedier.

Så igår og idag er jeg hjemme. Idag skal jeg prøve å begynne på en artikkel til masterbloggen. Den skal være litt “hva er geomatikk?” og introdusere Atle og meg som fagredaktørere. Jeg har allerede skrevet et par andre artikler som går på litt av det samme så jeg håper å klippe og lime litt:) Hvis det går bra håper jeg å få lekt litt med programmering av en WebApp. Det vil si en webside som ligner på en mobilapp. “Appen er Facebookvennerinnendørskartet”.

Wish me luck!

Som et slags desperat forsøk søkte jeg tidligere i høst på Finn Krokstads reisestipend som er for Bygg og miljøstudenter og deles ut under Bygg og miljødagen. Til alt hell vant jeg dette! Veilederen min stiller for å hente diplom 1. november!

Jammen flaks at jeg er byggstudent! :)

Det har vært en hektisk uke med mange lange dager. Jeg har programmert en prototype for “VenneAppen” som vi skal teste ulike versjoner av. Det har gått helt på skinner helt fram til idag etter lunsj. Da ville plutselig ikke Chrome og Safari vise vennelisten riktig. Men bare når jeg lastet fra NTNU sine servere! Veldig veldig pussig. Som en hvilken som helst annen ingeniør begynte jeg å plukke alt fra hverandre. Det endte med ca 3 timers arbeid. En god del bedre kode. Og til slutt fant jeg synderen! Det dreide seg om to bokstaver, et semikolon og et vanlig kolon. position: fixed; Dette skulle altså være position: relative;

Litt frustrerende. Men nå fungerer det bra og ser penere ut. Alt i alt har jeg fått frisket opp veldig mye programmeringstriks og lært meg masse nytt.

Dagen før lunsj var mye bedre. Da hjalp jeg en av studentene våre med prosjektoppgaven om å lage et fancy webkart av T-banen i Oslo. Deretter kommenterte jeg på et utkast til prosjektrapport fra en annen som så veldig bra ut. Etter dette fikk jeg gledelig mail fra den tredje studenten om at programvaren for å tracke rullestoler fungerer bra og er snart ferdig!

Alt i alt en svært produktiv uke! Imorgen drar jeg til New York for en uke. Det blir show!

Et av prosjektene jeg skal gjøre mens jeg er her i Maine er å utforske hvordan et kart som viser hvor facebookvenner (eller andre objekter) på innsiden av en bygning. Dette skal vises på en smartmobil som for eksempel en iPhone. Hva betyr dette? Jo, dette betyr at du kan se at Per og Julie henger i kaffebaren i 3 etasje mens Aslak og Kim er i forelesning i 2. etasje.

Så hvordan skal dette vises? Et tradisjonelt kart er jo bare ovenfra og inkluderer ikke etasjer. Foreløpig jobber jeg med å eksperimentere litt med ulike måter dette kan se ut. Noen av eksemplene finner du under. Hva synes du om de? Er det forståelig hvem som er hvor?

Vi skal komme opp med en 2-3 forskjellige design som vi skal teste i et eksperiment med levende mennesker! Dette må også planlegges ganske nøye.

Konkurranse! Hvorfor sier mine fiktive Facebookvenner så mye rart?

Nå har jeg fått svar og svart instituttet i saken rundt driftsmidlene.Instituttet erkjenner at det har vært svak informasjonsflyt og at det har blitt gitt feilinformasjon om hvor mye driftsmidler jeg har per år. Dette ønsker de å forbedre. Som er en veldig god ting!

Instituttet ønsker også å støtte mitt arbeid uten å komplisere det administrative rundt det. Derfor er de villig til å møte meg på et kompromiss rundt mitt finansieringsbehov for den resterende perioden av mitt stipendiat. Det er veldig beroligende!

Jeg har nå sendt over mitt finansieringsbehov og svar til instituttet. Behovet mitt for finansiering er i henhold til 50.000,- pr år, som jeg jo har planlagt ut i fra.

I tillegg stiller jeg meg også til disposisjon hvis instituttet ønsker å endre på måten driftsmidler deles ut på. Jeg kan se for meg at en søknadsbasert utdeling med forutsigbare resultater er både mer rettferdig og totalt sett en bedre måte å organisere dette på.

Takk for all støtte her på bloggen, Twitter og på mail! Det setter jeg enorm pris på!

Som stipendiat på NTNU har man fått tildelt midler som skal gå til PC-utstyr, konferanser, eksperimenter og andre driftskostnader. Dette kalles driftsmidler.

På muntlig beskjed fra instituttet mitt fikk jeg i 2010 beskjed om at mine driftsmidler var på 50.000,- per år. Dette var jeg fornøyd med. I forrige uke fikk jeg en mail fra min veileder at instituttet hadde besluttet å kutte driftsmidlene til 25.000,- per år. Veilederen min fikk heldigvis forhandlet frem at dette ikke skulle gjelde inneværende år, men fra neste år. Jeg ble aldri involvert i eller informert om beslutningen fra instituttet. Hva synes  du om dette? Er dette en grei måte å motivere og behandle ansatte på?

Beslutningen og prosessen rundt det finner jeg urovekkende. Flere spørsmål reiser seg som det er verdt å få svar på. Under finner du mitt åpne brev sendt til instituttet med kopi til andre interesserte. Brevet finnes også i PDF-versjon her: http://db.tt/swIQmzFd

 

Institutt for bygg, anlegg og transport

v/ Kjerstina Røhme

Kopi:

Prorektor for forskning: Kari Melby

IVT-fakultetet: Heine Larsen Nersund

Fagforeningen Tekna

DION, NTNU

Universitetsavisa v/ Tore Oksholen

 

30. september 2011

 

Alexander Salveson Nossum

PhD-stipendiat

Insititutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

7491 Trondheim

P.t. University of Maine, Orono, ME, USA

Vedrørende reduksjon av driftsmidler knyttet til PhD-stipend

I en epost fra min veileder tidligere denne uken ble jeg informert om at driftsmidlene tilknyttet mitt PhD-stipend er satt til totalt 25.000 kroner per år. I 2010 var jeg i kontakt med Jens Fredrik Andersen ved instituttet, som muntlig svarte meg på spørsmålet om hvor mye driftsmidler jeg hadde tilgjengelig. Svaret var 50.000 kroner per år. Dette har jeg forholdt meg til som en muntlig avtale og disponert mine aktiviteter tilsvarende. Jeg finner det svært bekymringsfullt at jeg nå får beskjed fra veilederen om at instituttet faktisk ikke står ved denne avtalen og reduserer driftsmidlene for stipendiater til kr 25.000 per år. Det er lite tillitsvekkende at jeg personlig ikke får beskjed fra instituttet, ei heller blir involvert i denne avgjørelsen fra instituttets side. Takket være min veileder har jeg fått beskjed om dette, og fått vite at han har forhandlet frem en avtale med instituttet om at jeg beholder de tidligere avtalte driftsmidlene for inneværende år.

Prosessen er urovekkende for meg personlig som ansatt ved instituttet. Mer generelt sender denne forverringen av stipendiatenes arbeidssituasjon betenkelige signaler i forhold til den nylige evaluering av forskningskvaliteten ved Faggruppe Geomatikk, og det pågående arbeidet med å styrke faggruppens forskningsaktivitet. Jeg ønsker med dette åpne brevet til instituttet å få besvart en rekke spørsmål som reiser seg i kjølvannet av avgjørelsen om reduksjon av stipendiatenes driftsmidler. Jeg gjør brevet tilgjengelig for flere, da jeg mener spørsmålene jeg reiser har allmenn interesse.

Doktorgradskandidatenes Interesseorganisasjon ved NTNU (DION) informererer på sine nettsider [1] om driftsmidler for universitetets stipendiater i 2003 og 2007. Det fremgår at NTNU i 2007 anbefalte at driftsmidler skulle settes til kr 40.000, mens de i 2003 for IVT-fakultetet ble satt til kr 70.000. Disse midlene gis som et tillegg til lønnsutgiftene. Jeg har fått opplyst fra NTNU at det i mitt tilfelle beregnes 70.000 til driftsmidler som instituttet kan disponere. Med andre ord disponerer instituttet tilsynelatende 70.000-25.000=45.000 per år til andre kostnader assosiert med mitt PhD-stipend. Nøyaktig hva brukes disse midlene til? Og hvilke andre kostnader enn rene driftsmidler er assosiert med mitt stipendium? Dette er betimelige spørsmål, da jeg har fått indikasjoner fra andre stipendiater på andre fakulteter og institutter om at deres rene driftsmidler er høyere enn kr 25.000 per år. Dette gjelder ikke stipendiater finansiert fra forskningsrådet, som meg bekjent blir bevilget høyere driftsmidler generelt. Forskningsrådet utlyser også midler til finansiering av internasjonalt samarbeid, konferanser og lignende som faller innenfor rammene av driftsmidler. Flertallet av disse utlysningene er begrenset til søkere som allerede har støtte fra forskningsrådet.

Fra en nylig Norsk Offentlig Utredning (NOU) gitt Kunnskapsdepartementet [2] siteres (mine uthevelser):

Utvalget mener at institusjonene i tillegg til å utbetale lønn burde sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler til forskningen. Tilgang til driftsmidler er ofte avgjørende for at forskeren skal utnytte sin forskningstid på en effektiv måte. Dessverre er det lite som tyder på at situasjonen har bedret seg de siste årene. Etter utvalgets syn er det derfor behov for tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen, slik at effektiviteten i forskningen øker. På lengre sikt trenger institusjonene å etablere rutiner og ledelsesverktøy som gjør institusjonene i stand til å håndtere sitt ansvar for utnyttelse av forskningstid og forskningsvilkårene på en god måte. Det dreier seg om relativt små beløp per forsker som bør kunne tildeles uten omfattende prosedyrer og med sterk grad av forutsigbarhet.

Dette signaliserer tydelig at driftsmidler er nødvendige for å produsere forskning av høy kvalitet. I løpet av de første to av mine fire år som stipendiat har jeg personlig erfart nøyaktig dette. Jeg har deltatt på sentrale internasjonale konferanser med minimum ett bidrag per konferanse. Dette har resultert direkte i publikasjon av to artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, samt at jeg har flere artikkelmanuskripter til bedømmelse  p.t. Ingen av disse publikasjonene, hverken konferansebidrag eller tidsskriftartikler, hadde vært mulige uten deltagelse på disse konferansene og det internasjonale samarbeidet jeg deltar i. Ønsker instituttet å signalisere at forskningsaktiviteten på Faggruppe Geomatikk ikke bør være av høy internasjonal kvalitet, siden anbefalingen fra Kunnskapsdepartementets NOU neglisjeres?

NTNU har de senere år hatt som langsiktig mål å være internasjonalt fremragende og å være i toppen av ulike rangeringslister. Dette har universitet ikke oppnådd, og NTNU faller i forhold til andre norske universiteter på mange av de nylig utgitte rangeringslistene. Det har også, i ulike media, blitt uttrykt bekymring for rekrutteringen av norske statsborgere til PhD-utdannelsen. Har instituttet en strategi eller en handlingsplan som sammenfaller med NTNUs overordnede mål? Er det en bevisst strategi fra instituttet å ikke stimulere til å oppnå universitetets mål? Hvilken rekrutteringsstrategi har instituttet for å stimulere norske statsborgere til å velge en PhD-utdannelse? Sistnevnte spørsmål er relevant med tanke på lønnsforskjellene mellom de alternativene denne målgruppen står overfor. Tekna oppgir i sin statistikk at gjennomsnittlig begynnerlønn for sivilingeniører er kr 450.000. Dette kan ikke et PhD-stipendium konkurrere mot, isolert sett. Dog, hvis man tar i betraktning driftsmidler på 50.000-70.000 er dette sammenlignbart og konkurransedyktig.

Nylig var forskningsaktiviteten ved Faggruppe Geomatikk gjenstand for en internasjonal evaluering. Evalueringen var kritisk til faggruppens historisk sett lave publiseringsrate. Faggruppe Geomatikk ønsker å følge opp flere av punktene i evalueringen for å forbedre forskningsaktiviteten. Spesielt gjelder dette aktiv publisering i poengtellende kanaler og styrking av faggruppens samarbeid med andre aktører, nasjonalt men først og fremst internasjonalt. Personlig har jeg inntil nå vært av den oppfatning at dette var noe instituttet ønsket å støtte faggruppen med, og legge til rette for. Stemmer denne oppfatningen? Og hvordan ser instituttet for seg at faggruppen skal gjennomføre endringene med reduserte og begrensede midler?

Til slutt ønsker jeg å belyse den effekten som blant annet driftsmidler har når det gjelder formidling og rekruttering. Faggruppe Geomatikk har de siste årene fokusert sterkt på rekruttering til studiene som tilbys. Faggruppens medarbeidere har blant annet publisert flere populærvitenskapelige artikler, deltatt på populærvitenskapelige arrangementer, hatt egen stand på utdanningsmesser, utarbeidet profileringsmateriell og lignende. Mye av denne aktiviteten har skjedd i samarbeid med den private geomatikkbransjen. I all hovedsak har dette arbeidet vært muliggjort av en dugnadsånd ved Faggruppe Geomatikk – altså gratis og frivillig arbeid i tillegg til de faste oppgavene de ansatte har.

Jeg har også selv bidratt til rekruttering og popularisering langt utover det som kreves av pliktarbeid i min stilling. Dette har resultert i at jeg egenhendig har opprettet og gjennomført en landsby i Eksperter i Team over to år. Den ene gangen med et intensivt flerfakultært samarbeid der vi hentet inn mange ulike eksterne aktører, igjen basert på dugnadsånd. Resultatene har blant annet vært vist på Vitenskapsmuseet og i Gunnerus-biblioteket.

Jeg har vært, og er fortsatt, i tillegg medlem av programkomitéen for konferansen GeoForum (nå Geomatikkdagene), der jeg i 2011 motiverte studenter fra BAT til å levere bidrag og stille på konferansen. Finansieringen av dette var fra eksterne kilder.

Denne type aktivitet er instituttet tjent med i profilerings- og rekrutteringssammenheng.

Driftsmidler assosiert med et stipend eller en fast ansettelse kan ikke, og bør ikke, brukes til å dekke slike aktiviteter. Men tilgangen til driftsmidler er, som nevnt i NOU-utredningen [2], avgjørende for å effektivisere de ansattes forskningsaktiviteter, noe som indirekte også muliggjør en økt innsats når det gjelder formidling og rekruttering.

På bakgrunn av dette ber jeg om at reduksjonen av stipendiatenes driftsmidler revurderes og imøteser svar på mine spørsmål stilt til instituttet.

 

Alexander Salveson Nossum

PhD-stipendiat, Faggruppe Geomatikk

 

[1] http://www.dion.ntnu.no/nb_NO/ofte-stilte-sporsmal/driftsmidler/

[2] NOU 2011: 6 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2011/nou-2011-6.html?id=641690)

Nå har jeg kommet litt til ro i Orono. Det har vært hektiske dager med masse som skal ordnes og fikses. Jeg har fått nøkler, konto og kort til universitet, samt også kontorplass – dog litt mindre enn det jeg er vant til i Trondheim :)I tillegg har jeg fått prepaid Verizon-mobil og bankkonto med visakort. Banken er en drive-through bank, eller i mitt tilfelle cycle-through.

USA er jo mer eller mindre bygd opp rundt bilen, og ikke motsatt. Derfor er det ganske langt til nærmeste matbutikk. Igår syklet jeg dit, som jo ikke er fryktelig langt, men svært imponerende i amerikansk målestokk (det er 4 km fra kontoret). Til min forbauselse fant jeg til og med Jarlsberg på Hannaford Supermarket! Og ikke mindre så koster den mindre enn i Norge – logisk?

Idag har jeg truffet mange såkalte “grad students” som er master- og phd-studenter. Alle jobber med noe innenfor innendørskart og posisjonering. De fleste jobber med mer “teoretiske” aspekter som formelle modeller, algoritmer og posisjonering. Men jeg traff en som utelukkende fokuserer på visualisering! Han skal jeg treffe imorgen og forhåpentligvis få igang et samarbeid med.

Klokken syv idag tidlig var jeg forresten i møte med programkomiteen for Geomatikkdagene – over Skype naturligvis. Det gikk veldig greit uten de store komplikasjoner. Det meste gikk på hotellets muligheter, deriblant internettaksess, antall rom osv. I tillegg så er vi igang med å komme opp med tema til “call for abstracts”. Kom gjerne med innspill til dette som en kommentar her eller på mail/twitter!

Apropos konferanse så ble jeg gjort oppmerksom på en workshop om innendørskart i Chicago i tilknytning til ACM SIGSPATIAL i november. Jeg teller litt på kronene om jeg skal dit eller ikke.

Imorgen er forhåpentligvis både bagasjen og meg på plass i Orono. Dette blir spennende!

I forrige uke ble CampusGuiden lansert og fikk stor publisitet (Universitetsavisa, Teknisk Ukeblad, Adressa). Det er en mobilapplikasjon og nettside for å finne frem på NTNU sin campus Gløshaugen. Dette gjøres ved et kart som bytter til plantegninger når man zoomer inn i bygningen. Altså ikke helt ulikt flere studentprosjekter som har gått på Geomatikk de forrige årene. Det fiffige med app’en er at den har posisjonering innendørs! GPS fungerer jo ikke innendørs, så her bruker de det trådløse nettet på NTNU til å posisjonere brukeren. For de mer teknisk interesserte består det av Cisco-infrastruktur og spesielt en ganske dyr og “hemmelig” Cisco MSE.

Lanseringen kom (heldigvis) ikke som et sjokk på oss. Vi har hatt kontakt med CampusGuiden og TrådløseTrondheim tidligere og var klar over prosjektet. I høst har vi samarbeid med disse hvor vi skal bruke den samme teknologien og infrastrukturen for å posisjonere rullestoler på sykehuset. Robert Nordan (@robpvn) skal gjøre fordypningsprosjekt på dette. Prosjektet er ekstremt spennende og vi er godt igang!

Mitt phd-prosjekt passer perfekt inn i tiden. Med posisjonering på plass så blir det raskt et spørsmål om hva brukeren skal se av kart og visualiseringer. Altså nettopp det jeg jobber med!

Dette viser at innendørsposisjonering og ikke minst at innendørskart virkelig er på vei inn i samfunnet. Behovet er der, nå trenger vi gode løsninger – og vi på Geomatikk er med på å lage de!