Raskeste vei – til sjøs!

Et typisk problemstilling for en sørlending på sjøen er: Hvor langt er det fra A til B?

Andre har jo samme problemstilling – og da spesielt i bil, på sykkel eller tilsvarende. På land er alt dette løst siden man følger veier, stier og sykkeltraseer. Alle er kartlagt til minste centimeter og resten dreier seg bare om smarte algoritmer. På havet er ting så meget annerledes. Ferdsel på havet begrenses jo ikke av en fast rute. Det finnes kartlagte farleder, men det hjelper lite i skjærgården når man skal farte mellom holmer og skjær utenfor farleden.

En litt regntung morgen tenkte jeg at det må da kunne gå an å lage seg en slags “vei” i vannet. Men hvordan lager man seg en “vei” basert på havoverflaten? Vel. Det er det andre som har funnet ut av før og det heter “thinning”. Metoden brukes for eksempel til å lage “skjeletter” fra bilder over mennesker. Og det er jo akkurat det jeg var ute etter: En metode som finner minste mulige representasjon av en flate uten at “topologien” eller formen blir forstyrret.

QGIS kommer som kjent med GRASS-integrasjon – og GRASS har selvfølgelig ferdige algoritmer for tynning, deriblant “r.thin”. Datagrunnlaget er jo egentlig kun havoverflaten, så den tok jeg ned fra N50-datasettet til Kartverkets åpne data. Jeg hentet ut havoverflate fra “Arealdekke” og lagret det midlertidig som en shapefil.

1

Men, r.thin krever et raster som input. Dette fikser verktøyet “Rasterize” i QGIS, som er en overbygging av GDAL sin rasterizer. Her kan du sette parametere etter ønske. Til eksperimentet valgte jeg 50 meter oppløsning for at det skulle gå litt raskt. Resultatet er et rasterkart over havflaten.

2

raster_kart

Da er alt klart for tynning med r.thin!

tynning

Resultatet er et rasterkart med “skjelettet” til havflaten. Vi vil ha det som vektorgeometri siden vi skal bruke rutealgoritmer på det. Det er enkelt med “r.to.vect”, som gjør nettopp dette.

rastertynnet

 

Siden havflaten strekker seg ut til landet grenser så blir det noen rare lange linjer ut i havet. De fjernet jeg ved å redigere direkte på vektordatasettet.

vektor_edit

Raskeste vei er fantastisk enkelt i QGIS med “road graph / shortest path” som man setter opp via “vector->road graph”.

roadgraph

Deretter er det bare å velge start og stoppested og kjøre algoritmene som finner raskeste vei til havs!

ruteberegn

Nyttig? Tja. Det er vel ikke akkurat så voldsomt nyttig for sjøfart. Men morsomt? Ja definitivt!

Hvor langt kan du se? Siktanalyse med QGIS

Kan jeg se sjøen fra verandaen? Skygger den lille toppen for meg? Hvor mange kirkesogn kan jeg se fra fjelltoppen?

Dette er tilbakevendende spørsmål som dukker opp hos mange. Og med gratis kartdata, gratis programvare og littegrann geomatikk-kunnskap – så kan vi finne ut av dette raskt og greit!

Jeg lurte på sikten til en hytte på Sørlandet. Der er naturligvis det mest aktuelle spørsmålet: Kan jeg se sjøen?

2015-08-02 11.40.29For å finne ut av dette lastet jeg ned passende flik av terrengmodellen til Kartverket (http://data.kartverket.no/download/content/digital-terrengmodell-10-m-utm-33). Lastet inn terrengmodellen i QGIS og var klar.

QGIS kommer med kobling til en gammel programvare som heter GRASS-GIS. GRASS inneholder veldig mange, veldig gode algoritmer for analyser. Men grensesnittet er litt vrient. Da er det perfekt at QGIS forenkler bruken av GRASS sine algoritmer i sin “toolbox” hvor du kan hente opp algoritmene direkte, bruke de fra python eller lage modeller som kan kjøres. Dermed kan vi åpne direkte algoritmen: “r.los” (Raster.LineOfSight) og sette parametere.

r.los-paramJeg brukte verktøyet: “vector->coordinate capture” for å plukke riktige koordinater. Husk å bruk koordinater i den projeksjonen du har terrengmodellen. I mitt tilfelle UTM33N (32633).coordcapt

Algoritmen kjører saktere jo lenger ut vi ønsker å beregne. Jeg brukte 5000 meter som gikk rimelig raskt. Utover det så kan du sette maskering, sikthøyde, om det skal tas hensyn til jordens krumning og et par andre parametere. r.los

Resultatet viser hvor det er sikt og inneholder også siktvinkelen fra siktepunktet. For litt stiligere visualisering kan du lett gjøre om til vektor og symbolisere som du ønsker. Ganske stilig! Og ganske nyttig! 
vectres

 

Lek med Landsat8 og Landsat-util

Landsat er NASA og USGS sitt program for å observere jorden fra rommet via satellitter. Det har vært mange satellitter i årenes løp, og sist ut er nr 8. Den er stappfull av høyteknologiske sensorer som blant annet inkluderer 3 lyssensorer – som tilfeldigvis utgjør de tre båndene: rødt, grønt og blått, som jo utgjør “vanlige” bilder. Det som er aller kulest med Landsat-programmet, og NASA + USGS som sådan, er at all data er fritt tilgjengelig for nedlasting og bruk! Men, utfordringen er at det er enorme mengder med data, og det er ikke helt strømlinjeformet å få tak i de riktige filene – spesielt med riktig hastighet. Her har Amazon, Google og DevelopmentSeed tatt tak i tingene og gjort Landsat8-data veldig lett tilgjengelig via enkle og raske grensesnitt.

landsat_b4

Neste problem er at “bildene” fra Landsat kommer som mange enkeltfiler – en fil per bånd. Åpner man en av disse filene så er det kun et gråtonebilde per bånd. For å få et mer brukbart visuelt bilde må vi slå sammen de aktuelle båndene. De fleste sensorene på Landsat8 tilsvarer omtrentlig 30m oppløsning, men det er også et ekstra bånd som har høyere oppløsning på rundt 15 meter. Teknikken, Pansharpening, utnytter dette ekstra båndet og gjør den totale oppløsningen bedre.

landsat_close_nosnow

Alt dette er rimelig komplisert. Derfor har DevelopmentSeed gjort det enkelt for oss! De har laget et OpenSource-verktøy som heter Landsat-util, som fikser biffen. Med dette kan du søke opp riktige datafiler fra Amazon/Google sine lager, laste de ned og prosessere de. Du kan til og med velge hvilke bånd du skal bruke.

landsat_veryclose

Så, dette måtte jeg jo prøve meg frem på. Etter å ha satt opp en vagrant-box på Mac’en (script finner du i linken under), lastet ned et datasett og satt igang prosesseringen – så slo det meg at dette tok tid! Til slutt knakk hele Mac’en sammen. Her var det for lite minne. Løsningen ble å sparke igang en kraftpakke hos DigitalOcean med 16 gb minne. Da gikk alt raskere. Oppsettet var knirkefritt og etter et par minutter hadde jeg et par flunkende ferske satellittbilder, både sommer og vinterbilde over samme område! Rimelig stilig! Og det er bare ved å bruk 3 av sensorene! Tenk så mye stilige anvendelser det er med alle de andre båndene!

landsat_veryclose_nosnow

Prøv det ut selv med scriptene og kom gjerne med forbedringstips!

(ps. totalregningen for kraftpakken hos DigitalOcean kom på under $1 for mye morro)

Dynamiske vector tiles fra PostGIS

Vector tiles er virkelig i vinden – med Mapbox i førersetet. De har spesifisert en rimelig solid standard for representasjon av vector tiles som lar seg overføre ekstremt effektivt som “protobufs” til nettleseren eller appen som kan tegne opp vektorgrafikken. Potensialet for interaksjon, skreddersydd kartografi, offlinemuligheter og blandede datakilder er endeløst. Men, problemet er at løsninger som Mapbox krever at man preprosesserer datakildene sine og lager vector tiles av de. På en måte helt likt som med vanlige kartfliser (tilecache). Det er jo litt tungvint. Men det finnes andre som også lager programvare for å lage vector tiles, Spatialdev er en av de, og de utvikler for tiden “PGRestAPI” (aka “Chubbs SpatialServer”) – som er ganske i startgropen. Serveren kan koble seg til en PostGIS-server og servere vector tiles dynamisk basert på tabeller og spørringer! I tillegg kan den også tilgjengeliggjøre PostGIS enklere for nettlesere og kartapper som Leaflet og lignende. adminflate_leaflet_halfload

Nysgjerrigheten lot seg ikke stagge, så jeg måtte prøve å sette opp et system på dette koblet mot norske data. Etter litt krangling med oppsett her og der fikk jeg opp en vagrant-box med PGRestAPI som serverte dynamiske vector tiles direkte som en tjeneste! Dette kan puttes inn i Leaflet med en plugin, eller direkte i andre biblioteker som MapboxGL på web eller i apper. Det fungerer med store og små datasett – som kommunegrenser og landsdekkende høydekurver fra N50.

hoydekurver_vector

Og så til det virkelig stilige: dynamisk filtrering og vector tiling! (nerdete nok nå snart?)

.. for det er nemlig veldig enkelt: Bare hekte på “where”-spørringen på url’en til tjenesten så har du en dynamisk postgis-spørring som serveres som vector tiles direkte. For eksempel:

http://localhost:30001/services/postgis/vector_n50_adminflate/geometri/vector-tiles/{z}/{x}/{y}.pbf?fields=komm,navn&where=komm%3d1601

som gir kun Trondheim kommune og hekter på datafelt klare for labels og styling. URL’en og spørringen kan jo selvfølgelig endres on-the-fly i klienten og vise resultatene direkte. Rimelig stilig!

adminflate_leaflet_where_query

Det er selvfølgelig litt særegenheter og rariteter med PGRestAPI, men konseptet fungerer og fremtiden ligger åpen. Dette kommer vi til å se mer av!

Rånotater, kode og oppsett finner du her:

https://gist.github.com/alexanno/3fcfd72983515c8f1646

Lei av rutenett? Kjappe hex-grid med PostGIS

Rutenett er en veldig vanlig måte å presentere aggregerte data i kartet på. Statistisk Sentralbyrå bruker blant annet dette aktivt og har et offisielt rutenett over Norge som man kan laste ned. Rutenettet er, ikke overraskende, formet som kvadrater når de blir tegnet i UTM33-projeksjonen.

Fordelen med et kvadratisk rutenett er jo at det er ekstremt enkelt å lage og samtidig få til at alle rutene har det samme arealet innenfor en projeksjon. Men, når man skal telle opp fenomener innenfor disse rutene så er det ofte at fenomenet ikke passer til firkantrutene. Dette kan jo løses ved å ha mindre ruter, altså høyere oppløsning og flere ruter totalt sett. Ofte kvadrerer man størrelsen på antall ruter, noe som fører til millioner av ruter.

ssb_grid

(ssb: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200222/notat_200222.pdf)

For å slippe dette, og samtidig ikke være så firkantet, så kan vi lage hexagoner. Hexagoner er rett og slett en sekskant – men det er også en tilnærming til en sirkel, som ofte representerer romlige fenomen bedre.

Et hexagon-grid kan man lage i PostGIS og utnytte de fantastiske egenskapene PostGIS har med smarte indekser og summeringsmetoder. Etter litt undersøkelser rundt forbi, kom jeg over en som hadde en nesten ferdig metode for å gjøre dette. Etter litt tilpasning av koden til Rex Douglas (http://rexdouglass.com/spatial-hexagon-binning-in-postgis/) fikk jeg satt opp en massevis av hexagon-rutenett i forskjellige størrelser. Og det går fort – veldig fort! Eksempelvis er det ingen problemer med verdensdekkende 5-graders eller til og med 0.25-graders rutenett.

world_5deg

0.25_deg

Men vi vil jo telle noe og visualisere det. Vi kan for eksempel lage et PostGIS-view som dynamisk teller alle turisthytter innenfor griddet. Dette kan vi ta inn i QGIS og visualisere. Det blir jo mye kulere enn firkantruter!

turisthytte

Hvis vi skal telle litt større data og vil beholde hastigheten kan vi lage oss en ferdig opptelt tabell – for eksempel over bygningspunkter og visualisere det. Da går det lynraskt i QGIS, men vi må oppdatere tellingen når det kommer nye data.

byggpkt_025 byggpkt_ruter

Har du lyst til å prøve litt selv? Eller liker du bare å se litt kode? Alt sammen ligger ute som en gist her: https://gist.github.com/alexanno/0cb7207bc4c6ca90bc75

Sjekk også ut Ragnvald Larsen sitt arbeid rundt rutenett for WGS84: http://www.mindland.com/wp/projects/quarter-degree-grid-cells/about-qdgc/

Det er enda litt igjen på forbedringer og optimalisering av hex-rutenettet – men kom gjerne med bidrag og forbedringer!

 

 

 

Hvordan koble PostGIS til QGIS

qgis-med-datalag

PostGIS er en ekstremt kraftig og rask database for lagring, analyse og lesing av kartdata. QGIS og PostGIS er veldig gode venner. Med QGIS sin utrolig raske opptegning, og PostGIS sin dynamiske forenkling av geometrier – så kan vi laste inn millioner av objekter i en database og tegne de opp på sekunder i QGIS. Første steg er å koble en PostGIS-database til QGIS. Det er ganske enkelt:

i0yox

 

De viktige parameterene er: “host”, “database”, “username”, “password”. Den nederste parameteren: “use estimated table metadata” er smart for store og mange tabeller – da går alt raskere ved tilkobling.

postgis-qgis-params

Nå kan du legge til nye lag (tabeller) direkte fra databasen ved å koble til ved: “connect”. Så kan du legge til ved å velge de tabellene du vil og trykke “add”.

postgis-add

Et triks for “power users” er å bruke “DB Manager” i stedet for “add PostGIS Layer”. DB Manager er fungerer som en katalog over databasetilkoblingene dine – veldig likt som ArcCatalog. Her kan du høyreklikke på tabellene dine og velge “add to Canvas”. DB Manager er raskere og gir oss litt mer informasjon. Vi kan også se direkte på data i tabellene som ikke har geometri – som kodelister og lignende.

postgis-dbmanager

Lykke til med å bruke en ordentlig database som grunnlag for dataene dine i QGIS!

 

Unngå dårlige WMS og Tiles i QGIS

Det har vært lenge siden sist det har vært aktivitet her. Det er kanskje et tegn på at mye annet har skjedd. Jeg har jobbet et år hos Norkart og fått (litt) erfaring med det private næringslivet, og kanskje også den virkelige geomatikkverden. Noe av det jeg jobber mye med er “Open Source”, eller åpen programvare. Utvalget av åpen teknologi for kartdata har virkelig vokst siden jeg satt på lesesalen og lagde mitt første kart med Google Maps API – og deretter med OpenLayers. Den gangen var utvalget mindre, og for det meste var det mye feil og rar oppførsel. Nå derimot er utvalget enormt, og den rare oppførselen har i all hovedsak forsvunnet og det har blitt flere solide software-pakker som fungerer like bra, og ofte bedre enn kommersielle alternativer. Men, altfor få kjenner til, eller tør ta i bruk open source kartteknologi. Ganske ofte er det ikke så mye som skal til før man får til det man vil. Men, uten noen å spørre om råd kan det være vanskelig. Jeg gir ofte råd og deler tips og triks som jeg kommer over – men har ikke fått delt de med så mange. Derfor har jeg tatt opp tråden på bloggen og håper å få delt noen tips og triks fra praktisk bruk av kartteknologi. Noe stammer fra jobben, noe stammer fra (litt nerdete) hjemmehygge.

Først ut er en klassis irritasjon når du skal ha tilecache (wmts) i QGIS og får opp et tilsynelatende dårlig kart! Jan Kristian Jensen hadde problemet https://twitter.com/LtGlahn/status/558561145813213184

En løsning er å slå på “Smooth Pixel Transformation” – i definisjonen på WMTS-laget i QGIS. Det er bare en hake, som dessverre er slått av som standard. Deretter funker alt så meget bedre. Problemet kommer av at QGIS ikke alltid “treffer” på samme målestokk som tilecache’n eller WMS’en forventer. Når QGIS viser kartbildet uten å gjøre noe med det blir det ofte litt “hakkete” – spesielt på tekstene i kartet. Ved å etterprosessere bildet med “smoothing”, blir bildet grafisk glattet – og ting ser bra ut igjen. Enkelt og greit. Sjekk videoen for demo:

 

Hvordan massere Kartverket til KML?

Jeg har fått påfallende mange spørsmål om hvorfor Google Fusion Table’en med kommunegrenser ikke er oppdatert med de nyeste frie datasettene til Kartverket. Vel, det enkle svaret er at jeg ikke har hatt tid til det. Høsten har vært svært innholdsrik med ny jobb hvor jeg (endelig?) har fått muligheten til å friske opp gamle, og nye, kunnskaper rundt Javascript, CSS, alle hippe JS-biblioteker, PostGIS, GDAL, W*S’er og alt mulig annet rart. Kombinert med dette har jeg også vært med på flere konferanser og truffet mange spennende mennesker og gode ideer!

Untitled

 

Sist var det @henningAa som lurte på kommunegrenser i KML. @atlefren er selvfølgelig med, og begge svarte at ogr2ogr løser det kjapt og greit. Jaja, det er jo greit nok. Men du kommer kanskje ikke videre med det?

Så, i ett ledd i å skrive oftere (men tydeligvis ikke mindre), så kommer forklaringen her:

Er du på Windows så laster du ned nyeste OSGeo4W herfra: http://trac.osgeo.org/osgeo4w/. Det er en pakke med alt mulig rart av open source-verktøy, som er svært gode, men ofte litt vanskelige å ta i bruk. Velg “avansert installasjon” – ta alt på menyen og velg alle pakkene. Da får du med noe som heter GDAL og også en GDAL-plugin som støtter .sos filer. Dette betyr at du kan lese Kartverkets .sos-filer og få de over på veldig mange andre formater/databaser – uten noe veldig stort problem. Dette gjør du ved å åpne “osgeo4w shell” i start-menyen (eller “app-menyen”) og bruke programmet inkludert i GDAL som heter ogr2ogr. ogr2ogr betyr egentlig “alt vi støtter av formater til alt vi støtter av formater”.

Da er du igang! For eksempel:

ogr2ogr -f “KML” abas/fylker.kml abas/fylker.geojson

Vil gi deg fylkene oversatt til KML-formatet. Det samme skal altså fungere med .sos som input også. Deretter åpner du i QGIS 2.01 og er i gang! (eller Google Earth / Fusion Tables hvis du må).

.. og da vil du se: hvorfor ser Norge ut som en rotte? Jo. Det er fordi havet er inkludert i grensene. Det er jo det juridisk riktige. Hvordan fjerne havgrensene kommer jeg tilbake til :)

 

 

 

 

Back in business – klar for #FOSS4GNO

Det har vært en hektisk start i ny jobb! 19. august møtte jeg opp på mitt nye kontor. Det har vært kjempegøy å begynne i ny jobb. Mange vil kanskje si at jeg nå har begynt i en ordentlig jobb – det kan være. Starten har vært hektisk og rett på. Engasjementet mitt i GeoForum er enda på plass, så det har krevd litt. Jeg har vært en snartur i Dresden for å presentere den siste artikkelen fra avhandlingen på ICC2013. Og jeg har startet opp med programmering igjen. Mye i den gaten må børstes støv av, men jeg synes det har gått ganske greit.

image

Dresden var en fin by, og ICC2013 var som forventet. Ikke allverdens mange dukket opp for å høre på meg – konkurransen mot sol og programbytte ble nok for vanskelig. Men, jeg traff interessante mennesker der, blant annet en representant for OGC. OGC er en organisasjon som utarbeider standarder og koordinerer mye av det overordnede som skjer innenfor “geospatial” / IT-geomatikken. Ofte er det et krav og fks levere “OGC-tjenester” eller lignende.

Og det spoler oss frem til idag. Idag er jeg nemlig på vei til FOSS4G i Norgesversjon! Det er Norkart, med Sverre og meg selv i spissen, som har tatt initiativet til dagsseminaret. Antall påmeldte har vært over all forventning, så dette blir veldig spennende! Jeg gleder meg til å treffe mange som er interesserte i de samme temaene!

Mer rapport følger, forhåpentligvis om ikke altfor lenge til!

FOSS4G i Norge – Dagsseminar om fosser i Norge?

Neida, ikke om fosser og elver, men om Free and Open Source Software for Geoinformatics. Norkart, med meg seg og Sverre i spissen, har tatt initiativet til å arrangere et dagsseminar om FOSS4G. Mange ganger har flere hatt denne ideen uten at det har blitt noe konkret ut av, og sist var dette på LinkedIn. Når Sverre ringte å spurte om ikke vi bare skulle kjøre på, hoppet jeg selvfølgelig rett på!

Seminaret blir i Oslo den 5. September i år og vil vare fra morgen til ettermiddag stappet med spennende i innlegg om suksesshistorier og tekniske foredrag om teknologier som finnes. Så, det kommer til å bli kode på storskjerm, spennende diskusjoner om hva som er mulig og deling av gode og dårlige opplevelser om open source fra geomatikkens verden.

Hvis du, som meg, hopper i solstolen av begeistring – melder du deg på her:
påmeldingskjema

Doktor? Doktor.

Som mange fikk med seg forsvarte jeg doktorgraden min på torsdag i forrige uke. Det gikk kjempebra og jeg ble tildelt tittelen Ph.D. !! (uten utropstegn) Først holdt jeg prøveforelesning rundt tema: Methods for visualizing three dimensional data sets. Deretter røyk jeg, noe nervøst, på å forsvare avhandlingen min – med den fengende og smekre tittelen: Exploring new visualization methods for multi-storey indoor environments and dynamic spatial phenomena. Enkelt og greit – ikke sant?

DSC03452
DSC03443

Deretter fulgte en litt svett time med utspørringer fra Keith (Clarke) og Rune (Aasgaard) – de var hyggelige og stilte ikke ekle spørsmål. Så bar det avgårde til faggruppen der kaker, deriblant hjemmebakte gulrotmuffins med dinosaurstrø (en klar favoritt bakt av superbaker Marit), ventet. Etter kaker, kaffe og venting kom komiteen inn og godkjente arbeidet og forsvaret mitt som verdig til en doktorgrad. Veldig morsomt!

DSC03462
DSC03473 DSC03468

Tusen takk til alle som møtte opp å hørte på prøveforelesning, disputas og på kakeseansen – det er utrolig hyggelig at så mange rakk innom!

På kvelden var det fest på To Rom og Kjøkken. Ikke overraskende var det veldig hyggelig med fantastisk mat og viner. Restauranten vet hva de driver med og kan absolutt anbefales! Takk for flotte taler og i det hele tatt en veldig hyggelig kveld!

Betyr dette slutten for bloggen? Nix – jeg skal nok prøve å besudle internett med tanker, prosjekter og generelt opplevelser i livet. Akkurat nå venter en lang sommer på Sørlandet!

Til slutt vil jeg takke alle som jeg har støtt på i doktorgradsarbeidet – spesielt studentene og studentmiljøet på Geomatikk har virkelig vært inspirerende!

Åja, du vil kanskje lese hele doktorgraden også? Kast vekk sommerkrim’en og print ut velskrevne sider:) Alt blir nok tilgjengelig på NTNU sine sider etterhvert, men her er en sniktitt: https://www.dropbox.com/s/ty37u3xdsbvcn2e/Thesis_complete_with_papers.pdf 

Blir doktorens drøm virkelighet?

I dag offentliggjorde “Mazemap” (Campusguiden / Trådløse Trondheim) at de skal levere innendørskart med posisjonering på St. Olav’s hospital. Mer “timely” enn det kan det vel knapt bli for min del! Jeg skal jo disputere førstkommende torsdag om nettopp dette tema. Og ikke mindre så blir det generalprøve for instituttet i morgen.

IMG_0497
Forteller om potensiale for innendørskart i New York på AAG 2012

I doktorgraden min har jeg bevisst ikke fokusert på etasjeplaner eller posisjonering i stor grad. Dette gjorde jeg fordi jeg nettopp så at her kommer det store krefter som vil skylle over det jeg eventuelt måtte finne ut. De store kreftene er i denne sammenhengen Google, Apple, Microsoft, Cisco, Smallworld – og vår lokale; Trådløse Trondheim.

En annen grunn til at jeg ikke har gjort så mye på etasjeplaner er at de har en stor svakhet – de forholder seg ikke til den vertikale dimensjonen – nemlig etasjene. Dette betyr at du ikke kan se informasjon fra flere etasjer samtidig. Jeg har utviklet to designprinsipper som, i kontrast til etasjeplaner, nettopp kan vise informasjon fra flere etasjer. Farge og abstraksjon er viktige stikkord her.

Så, hva sier jeg om løsningen til Trådløse Trondheim? Vel, etter min erfaring fra sykehuseksperimentet vi gjorde, så tror jeg etasjeplaner faktisk kan fungere for å finne veien for ukjente personer. Men. Jeg holder fast ved at “stilen” på etasjeplanene gjerne kunne ha vært litt “penere” – og jeg tror også det er lurt å bruke farger for å formidle den vertikale dimensjonen. Det som uansett er essensielt – og spesielt med etasjeplaner – er å garantere at brukeren ikke mister referansen på hvor hun er i kartet og i “terrenget” – altså den horisontale posisjonen OG den vertikale posisjonen. Geomatikkstudenter jobbet første gang med denne utfordringen i 2009(!)

Som en liten teaser til de kommende presentasjonene mine; så vil jeg diskutere forbi kun å navigere og bruke etasjeplaner, til å bruke innendørskart til å vise sanntidsposisjoner til “alt” som beveger seg i en bygning – alle etasjene samtidig! Følg med i morgen :)

Vedlagt følger emne for prøveforelesningen 6. juni …

Nå fikk jeg nettopp epost med emne for prøveforelesningen jeg skal holde. I går var det omtrent som før julaften, eller eksamen, bare på en helt annen måte. Jeg har fått klart det aller meste av selve presentasjonen av doktorgraden min – så nå var jeg klar. Og riktig nok, 0815 kom epost om prøveforelesning. Tema: “Methods for Visualizing Three Dimensional Data Sets”. Ikke småtteri altså, men heller ikke noe ukjent tema. Litt lettelse kan man vel si – men samtidig så er det et stort tema! Umiddelbare tanker går i retning av både røntgen, MR-maskiner, mountain cartography, parallelle koordinater, temakart, globuser, projeksjoner, punktskyer, spillindustri, hologrammer, virtuell virkelighet, blandet virkelighet – ja – ganske mye som kan (skal, bør?) være med på 45 minutter. Samtidig så vil jeg jo prøve å legge opp til at dette skal være forståelig for alle.

Så da gikk kick-off for mine neste to uker! Sees på andre siden.

Straks forfatter!

Nå kom nettopp Elin med posten – og der lå prøvetrykket av avhandlingen! Den så jammen meg fin ut – og for en laaang tittel!

Så da ligger jeg an til å bli “bokforfatter” med eget ISBN-nummer og det hele. Det blir selvfølgelig et svært ekslusivt opplag med 100 kopier – innkjøpsordningen regner jeg ikke med jeg kommer med i. Noen få korrekturer så er den smikk smekk klar for trykk.

2013-05-15 11.22.48

Evaluation: PASS

2013-05-13 11.52.32

Nå har jeg fått den offisielle godkjennelsen fra fakultetet med komiteen sine kommentarer. Det var en god del positive kommentarer og en god porsjon med kritikk. Omtrent som forventet. Det er jo ekstra hyggelig når det er en god blanding av positive kommentarer og kritikk. Kritikken var heldigvis fornuftig og jeg kan vel si meg ganske enig i alt som ble påpekt.

2013-05-13 11.53.18

6. juni kl 10.15 blir det prøveforelesning om et ukjent tema i Totalrommet, Hovedbygningen på Gløshaugen. Jeg får vite tema to uker før, altså 23. mai. Kl. 13.15 presenterer jeg arbeidet mitt med påfølgende utspørring. Hele sulamitten blir på litt krøkkete engelsk.

Alt i alt – går jeg snart inn i “eksamensmodus”, kanskje for siste gang :)

 

 

Gledens dag!

Ryktene gikk i korridorene på tirsdag og endte opp i beskjeden om at komiteen hadde godkjent avhandlingen min! Hurra!

approved

Så betyr dette at du er doktor nå da? Nei, godkjenningen er første skritt mot å bli doktorgrad, eller ph.d som det egentlig heter. Men, godkjenning av avhandlingen betyr at jeg får lov til å disputere – som i nesten alle tilfeller fører til at man får tildelt doktorgraden.

Men, endelig, og formell godkjennelse får jeg først etterhvert fra fakultetet. Da får jeg også kommentarene fra opponentene (de som er i komiteen). Det ryktes også om at de hadde noen påpekninger som jeg må rette opp i, eller i det minste ta høyde for i presentasjonen.

Uansett. Et skritt nærmere målet (og bulken i kunnskapssfæren)!

PhDKnowledge.010

Slutt på starten – nye utfordringer i horisonten!

De siste, snart fire årene, har jeg som kjent vært doktorgrad (moderne: Ph.D.) på NTNU. Jeg startet direkte etter mastergraden – som betyr at jeg jo har surret rundt på Gløshaugen i snart 9 – ni – år! Det har vært fantastisk morsomt, utfordrende, irriterende, spennende, angstfylt og, ja, stort sett resten av følelsesregisteret. Jeg har lært og erfart ekstremt mye. Fra å være en fersk student som var ganske sikker på at Konstruksjon – det måtte være bra – til å bli en software-entusiast som finner gleden i pene, abstrakte modeller, arkitekturer, algoritmer og visuell fremstilling av informasjon. Doktorgraden har stort sett dreid seg om å utvikle designprinsipper for nye typer kart. Innendørskart er en stor del av det sammen med litt om dynamiske kart (fks værkart). Men, som vi vet, alt har en ende (med unntak av pølsen, som har to).

evolutionhumans

Tidligere i vår skrev jeg om begynnelsen på slutten – nå er det snudd litt og blitt slutten på starten. Fra høsten av kommer jeg nemlig til å jobbe for Norkart som en systemintegrator. I all hovedsak betyr det at jeg kommer til å jobbe med softwareutvikling i forskjellige former. Det blir kjempespennende! Som sikkert noen har fått med seg så er jeg jo en datanerd på bunnen. Softwareutvikling er noe jeg har holdt på med siden tidlig på videregående (som er altfor lenge siden) – og liker veldig godt. Lite er så tilfredstillende som å kunne ta et abstrakt problem, formulere det, finne en løsning og implementere det med teknologi og kode. Rart for noen, naturlig for noen.

Uansett. Det har vært fantastiske år i akademia på NTNU – og det blir fantastisk spennende hos Norkart!

Bloggen, twitter og mine sporadiske innlegg i alle andre kanaler forsvinner ikke og vil alltid reflektere mine syn på saken – uavhengig av arbeidsgiver :)

Har Norwegian også uvitenhet om kartkvalitet?

Norwegian tilbyr jo gratis nett på en god del av sine fly – og da får jeg jo også et kart som viser hvor flyet er til enhver tid. Ganske likt “sydenfly” og andre langdistansefly i utlandet. Men, hvorfor er disse alltid så dårlige? Er det virkelig så vanskelig å lage noe som fungerer bra, har god kartografi og som er en smule mer dynamiske og interaktive?

Untitled

Jeg er helt overbevist om at dette burde kunne løses på et par dager med tilgang til de rette posisjonsgrensesnittene ombord. Norwegian er jo allerede på webplattform, så det er jo egentlig ingenting som står i veien for forbedringer.

Millioner av offentlige kroner til kart

Aftenposten slår i dag stort opp avsløringen om at det offentlige Norge har brukt millioner på å få et punkt på kartet til Atlas.no. Jeg føler jo etterhvert at jeg har en grov oversikt over hva som rører seg av seriøse karttjenester i Norge – og kan vel si at Atlas.no ikke var så veldig kjent for meg. Ei heller har jeg egentlig hørt om den før Terje spurte meg om den for et par uker siden. Men det betyr jo egentlig ikke noe. Jeg er en stor tilhenger til at flere større og mindre bedrifter satser på kartløsninger og tilbyr tjenester til forskjellige priser og kvaliteter. Det er sunt for et levende og konkurrerende næringsliv og bør jo bety at de svakeste forsvinner.

Men, det er jo så fryktelig synd at kunden, i dette tilfellet offentlige Norge, ikke klarer å skille mellom høy og lav kvalitet. Sikkerhetsselene for dette, altså offentlige anbudsrunder og slike ting, ser også ut til å ha sviktet. Da ender man opp med at, det jeg personlig vil klassifisere som etiske svindlere, kan utnytte kundene.

Det er jo utelukkende en god ting at det settes lys på denne typen saker. Det vil tvinge frem en “rå Darwinisme” – jeg tror alle Geomatikkbedriftene vil gå seirende ut av evolusjonen, men kanskje noen tjenester, fks Atlas.no vil være offer for naturlig seleksjon.

Det offentlige Norge har, heldigvis, råd til å gå på limpinnen. Det alle Geomatikere bør merke seg er at det er vår jobb å lære opp kunden. Vi må vise frem hva som er god og dårlig kvalitet.

Untitled

I Aftenposten sin artikkel står det at studentene våre (Geomatikk NTNU) ville kunne lagd noe tilsvarende på 2-3 uker. Jeg tør påstå at vi har en håndfull studenter som fint kunne ha klart dette på en helg. For å demonstrere brukte jeg et par timer på å lage en demo. Trykk på kartet, kopier koordinatene og legg inn ditt helt eget punkt – gratis! (Obs. oppdateringene til kartet kan være litt trege)

Vertikale fargekart – snart publisert!

Prosjektet jeg gjorde mens jeg var i Maine endte ut i et slags designprinsipp for kart som skal vise hvor fks. Facebook-vennene dine er inne i en bygning – uten at Facebook trenger å vite noe om innsiden av bygningen. Ideen er veldig enkel: Bruke farger til å representere etasjer. Nick, Hengshan og meg skrev en artikkel om ideen og et eksperiment vi gjorde for å teste ideen. Den har vi holdt på med lenge og endelig ble den altså akseptert til publisering i tidsskriftet; Cartographica. Det betyr sannelig at jeg kommer til å ha en artikkel publisert i alle de tre tidsskriftene som ligger under International Cartographic Association (icaci.org). Det synes jeg er litt stilig.

God påske!

figure8_square_small

Congrats! Your paper has been selected …

.. til å bli publisert i spesialutgaven av The Cartographic Journal! Jeg fikk nettopp mail fra Kenneth Field (redaktøren) om at min artikkel som jeg skal presentere i Dresden har blitt valgt ut til å være med i spesialutgaven av tidsskriftet som følger etter konferansen! Kult! Det var vannvittig overraskende! Jeg var litt i tvil om artikkelen ville bli akseptert til konferansen i det hele tatt – også blir den valgt ut til tidsskrift! (Litt selvskryt: det var over 800(!) som sendte inn artikler/artikkelforslag til konferansen)

“Baksiden” er at det er under en uke frist på å formattere artikkelen – pfuh!

Untitled

Acceptance for your submission for the ICC 2013

Hurra hurra!

Da fikk jeg akseptert artikkel til International Cartographic Conference i august i Dresden. Artikkelen handler om et rammeverk for å beskrive innendørskart. Det er litt teoretisk og konseptuelt, men starten på en idé jeg tror kan være nyttig for å sammenligne og klassifisere innendørskart mer objektivt.

Det var en lettelse å få “landet” denne artikkelen:) Da er det to igjen som enda er under vurdering hos tidsskrifter. Den ene har jeg fått tilbake for andre gang og må gjøre en del endringer før fagfellene blir fornøyd. Den andre lever “in limbo”.

Untitled

Holsen trenger modernisering

Nær sagt alle som har gått på Geomatikk de siste 10-20 årene har vært borti en serie med programmer, i kommandolinjen, som heter “holsens småprogrammer”.

Untitled

Programmene er skrevet i ganske gammel Fortran og kjører “greit nok” på Windows XP. Med andre ord har tidens tann bitt hardt. Programmene er veldig nyttige både i undervisning, men faktisk også i “ordentlig” arbeid. Utfordringen blir da:

1) rekompilere Fortran-koden til 64 bit (hvis det går an)
2) skrive om (porte) koden til andre, mer moderne, språk (C, Python, Matlab, Javascript etc).

Jeg kunne veldig gjerne likt å se en ren Javascript-port, gjerne i et responsivt format som kunne tatt Holsen over på smartmobil!

Tar du utfordringen? Påskekoding?

Sjekk ut GIT’en her: https://github.com/alexanno/holsen-smaprogrammer

Foredrag hos Datec Norge

Tidligere i uken var jeg på besøk hos Datec Norge som ønsket seg et foredrag om innendørsposisjonering og litt rundt anvendelser av posisjonering innendørs. Det var veldig hyggelig å bli invitert – og tema passet jo ganske så bra!

Picture1

Datec Norge hadde ikke jeg hørt om før, men de driver altså med innendørsproblematikk. Rent konkret så har de blant annet et system for rengjøringspersonell. Jeg synes det er en morsom og spennende anvendelse av “kart-apps”. Potensiale er stort i dette segmentet!

Presentasjonen kan du se på, eget ansvar, her: http://issuu.com/alexanno/docs/posisjonering_og_visualisering_indoor 

En bitteliten bulk i kunnskapen

2013-02-19 09.13.09

Nå har jeg nettopp levert hele doktorgradsavhandlingen til bedømmelse. Eller, det vil si; jeg har levert avhandlingen til søknad om bedømmelse.. Hva skal jeg si – litt antiklimaks er det jo. Det var ingen ballonger, lite pyroeffekter og lite feststemning over det. Rett og slett en relativt vanlig dag med overlevering av skjema og fire trykte eksemplarer pent liminnbundet av undertegnede. (Jeg snek også med en minnepinne med digitalversjon – selv om det ikke var nødvendig, påkrevd, eller kanskje, ønskelig?)

Så, da gjenstår bare ventingen og revisjon av artikler som er under vurdering i tidsskrifter.

Det blir absolutt en veldig spennende vår!

Vellykket besøk på Rock City (Namsos)

Picture1

Forrige ukes besøk i Namsos var veldig hyggelig. Begge presentasjonene mine synes jeg gikk bra. Det var to vidt forskjellige presentasjoner. Den første var seriøs og tok for seg Norge Digitalt (Norges indrefilet av kartdata) og bruken av denne, spesielt for lærere, forskere og studenter. Salen var fullsatt og jeg fikk mange flotte tilbakemeldinger etterpå. Den andre presentasjonen var avslutningsforedraget på torsdagen. Det bar preg av at det hadde vært festmiddag dagen før med halvfull sal. Jeg hadde forberedt meg på dette og kjøpt inn sjokolade. Det tror jeg hjalp noe.

Begge presentasjonene kan du lese ved å trykke på linkene under (å ja, du vil finne igjen lærerinnen med kartet i en av de:)

http://issuu.com/alexanno/docs/nd-de_skjulte_medlemmene

http://issuu.com/alexanno/docs/kart_kunst_og_kreativitet

 

Nytt og spennende år!

Mange ord har blitt skrevet siden siste post om titusenmerket. Faktisk begynner hele sullamitten å nærme seg slutten. Etter planen leverer jeg inn avhandlingen til fakultetet, med søknad om vurdering, allerede om et par ukers tid! Det som gjenstår nå er bare noen småting og abstract. Litt spennende periode!

Neste uke bærer det avgårde til Rock City i Namsos hvor Geomatikkdagene i Trøndelag skal avholdes. Der er jeg invitert til å holde presentasjon begge dagene(!): “Norge Digitalt – de skjulte medlemmene” og “Kart, Kunst og Kreativitet”. Det blir veldig spennende! Kunstpresentasjonen er siste presentasjonen på torsdagen (etter festaften), så jeg har belaget meg på en litt trøtt og sliten tilhørerskare. Jeg må nok ruste meg med noen fristelser som kan deles ut :)

Tiotusen röda rosor…

Jepp, når man skriver intenst så blir man litt sprø. Nå har jeg rundet 10.000 ord på avhandlingen. Mest sannsynlig så kan ikke alle disse overleve til siste slutt, men sånn er livet for ord. I anledning høstværet og mørketiden i Trondheim har jeg nå tatt i bruk papegøyemetoden. Kjenner du ikke den? Joda, du tar ned persienner og lukker omverden ute. Papegøyen (og enkelte andre husdyr) tror at det er natt og sovner. Phd’er virrer febrilsk med hendene for å aktivere lyssensoren og tror klokken er 12 hele dagen.

6976 and counting

Nå nærmer jeg med 7000 ord på avhandlingen min – og det må bare skrives på for å komme i mål:) Ordskyen viser litt av hva som er hovedstoffet til nå. Jeg har skrevet om visualisering generelt og om arbeidet med animasjoner, eye-tracking og analyse av eye-tracking. Med andre ord har jeg enda hoveddelen igjen – om innendørskart. Wish me luck!

 

 

#2 i The Cartographic Journal

I dag fikk jeg prøveprinten av artikkelen til The Cartographic Journal. Det er litt stas å se sitt eget navn på den fancy layouten til tidsskriftet. Det var et par småting med referansene, men bortsett fra det var alt i skjønneste orden:)

På mandag skal jeg i styremøte med GeoForum for å diskutere arbeidsprogrammet til GeoForum og andre aktuelle tema. Jeg kommer nok også til å informere om aktiviteten i programkomiteen til Geomatikkdagene.

Mandag kveld bærer det videre til kusine og fettere med hemmelige smakfulle gaver. Deretter venter Herning i Danmark for de danske Kortdagene. Kortdagene er Danmarks versjon av Geomatikkdagene. Jeg synes at programmet de har i år virker ganske bra. Veldig mange spennende tema med litt “swung” på overskriftene og innleggene også – i god dansk stil :) Jeg gleder meg! I hver eneste ledige anledning prøver jeg å skrive på avhandlingen min. Neste som står for tur er om “spatio-temporal visualization”.

Begynnelsen på slutten

Etter drøye 3 år er det på tide å tenke på avslutningen av doktorgraden. Det tar omtrent 3-5 måneder å få vurdert og disputert (en slags eksamen) – og jeg vil jo gjerne bli ferdig før jeg er jobbløs.

Doktorgraden min skal bestå av en serie med artikler, fortrinnsvis publisert allerede, men i alle tilfeller må de være såkalt fagfellevurdert – eller peer reviewed som man også sier. Og da kommer jo spørsmålet inn: Hva har jeg egentlig fått skrevet på 3 år? Etter møysommelig leting i mapper og filer – og littegranne krangling med printeren kom det frem en god del ark i hvert fall. Som en god forsker må jeg jo sortere dette i bunker og lage lapper som passer til de. Her er resultatet:

Så da gjelder det bare å finne en fin strategi for hvordan dette henger sammen og hvordan jeg skal skrive en slags oppsummering som beskriver det. Så lang er “bunkene” omtrent sånn: Empiriske studier, fleretasjes innendørsomgivelser, romlig/temporær visualisering og til slutt kunst, kart og samarbeid. Alt under paraplyen: innovative romlige visualiseringer. (alt dette høres mye bedre ut på engelsk asså).

Your Article CAJ193 is now in Production

Hurra hurra! I går ettermiddag sendte jeg inn revidert utgave av en artikkel til The Cartographic Journal. Redaktøren sitter på vestkysten av USA og fikk denne til frokost. Han likte tydeligvis det han så til frokosten – for på kvelden norsk tid var den akseptert og sendt til produksjon. Morsomt!

Nå har jeg nettopp printet alt jeg har skrevet i phd-perioden og skal se hvordan tingene egentlig henger sammen. Hodet må med andre ord legges i bløt for å finne fine sammenhenger og gode argumenter for hva jeg har brukt tiden min på.

Thank you for submitting your paper

Da skal jeg prøve meg i helsevesenet! Eller, vel, ikke helt. Artikkelen til An Mai og meg er nå, endelig, sendt inn til tidsskriftet: Health Informatics Journal. Det har tatt lang tid å bestemme seg for tidsskrift til denne artikkelen. Det skal bli morsomt å se hvordan den blir mottatt i helseinformatikk-kretser. Så, da gjenstår bare revisjon av sist ankomne artikkel før jeg skal begynne å skrive på selve avhandlingen min.

Kunst og kart – ferdig levert artikkel

Etter et kort, men hyggelig kaffemøte i dag tidlig med Letizia har jeg skrevet ferdig artikkelen til ArtsIT. Det er en konferanse om “new media art” – en slags digital og interaktiv kunstform. Artikkelen min er betraktninger rundt geomatikk og new media art. Det har vært spennende å skrive artikkelen – så nå blir det spennende å se om den blir akseptert. Det hadde vært gøy å komme på konferansen. Der er det helt garantert mye stilige kunstprosjekter!

Artikkelen fungerer også som en slags pensum i faget jeg tar hos Letizia – eksamen blir om en stund :) Kanskje jeg til og med får den med i avhandlingen også, hvem vet.

Tråkkekart og Researchers Night en suksess

1100 lovende ungdom besøkte Realfagsbygget sist fredag kveld (28. september). De var invitert til Researchers Night – et arrangement som viser frem de mest morsomme sidene med NTNU. Geomatikk stilte opp for tredje gang med en flott innsats fra ansatte og studenter. På vår stand hadde vi skytekonkurranse med en fjernstyrt totalstasjon, FaceScan som laserskannet ansikter til elevene i 3D og viste dette “live” på storskjerm, og ikke minst John sitt splitter nye tråkkekart – et kart som vises på gulvet og som reagerer på å bli tråkket på!

Det var veldig bra respons fra ungdommen. Mange var interesserte og synes det var morsomt med 3D-bilder av ansikter, litt skummelt med et kart på gulvet som beveget seg og utfordrende med skytekonkurranse. Vi fikk vist mange av fremtidens NTNU-studenter hva Geomatikk, realfag og datateknikk kan brukes til. Jeg er overbevist om at vi vil se flere av disse på campus om et par års tid.

 

 

 

Kart du skal tråkke på og artikler i fleng

Det blir en stund mellom hver gang jeg får skrevet noe her. Det er jo så mye spennende som skjer for tiden, men skal få skrevet litt mer underveis.

I går kveld, etter en svært vellykket regatta, fikk jeg mail fra The Cartographic Journal hvor de sier om artikkelen min: “.. is likely to be published .. with minor revisions ..”. Med andre ord, veldig gode nyheter! Artikkelen handler om analyse av eye-tracking-resultater, altså øyebevegelser når du ser på en skjerm. Det spesielle er at jeg foreslår at man skal bruke en såkalt space-time-cube, men også se eksplisitt på projeksjonene av denne for å finne mer spennende trender og samlinger i datasettene. Du kan lese mer om prosjektet her, her og her.

Jeg undrer meg enda hvor jeg skal sende inn artikkelen til An Mai og meg.. Kanskje det blir et helseinformatikktidsskrift. Vi får se.

Akkurat nå skriver jeg på en artikkel til en kunstkonferanse(!). Den handler om samspillet mellom kartografi/visualisering, posisjonering, geografisk informasjon og digital kunst. Ganske morsomt å få skrive litt om det. Responsen blir veldig spennende!

Nok artikkelprat! John er i full gang med et skikkelig kult prosjekt: Et kart du kan tråkke på! Altså et kart som vises på gulvet og som vil “reagere” hvis du tråkker på bestemte steder. Det kommer til å bli “awesome”! For de teknisk interesserte så bruker vi en Kinect, en (dårlig) prosjektør, sykkelstrikk, tripods, en macbook og selvfølgelig Processing. Jeg håper John får til noe før imorgen kveld. Da håper vi å vise det blodferske resultatet frem på Researchers Night.

Hva har skjedd siden sist da?

Det har vært en hektisk start på høstsemesteret! Studenter skal velge prosjektoppgaver, jeg skal skrive artikler, lese pensum (ja, jeg tar fag igjen!), møter skal deltas på og plakater skal lages og ikke minst printes.

Så, hva har jeg fått til da? Tja, Nick, Hengshan og meg har sendt inn artikkel til Cartographica – vi får sikkert svar til neste år en gang.. Prosjektet med navigering på sykehus har manifestert seg i både en poster – som jeg skal presentere neste uke i Columbus, Ohio – og i en artikkel som jeg lurer på hvor vi skal publisere. Artikkelen ble skrevet i rekordfart så det må kanskje litt renskriving på den. Umiddelbart etter jeg var ferdig med den kom Letizia med forslag til meg: Skal ikke du skrive en artikkel om noe å sende til ArtsIT? Forresten; den har deadline 1. oktober. Jovisst skal jeg jo det! Jeg synes jo digital kunst er fantastisk spennende og det gjøres mye med geografiske data og posisjonering der. Så hvorfor ikke skrive noe om kombinasjonen? Løfte frem kartografien og romlig visualisering i lys av “new media arts”? Så det planlegger jeg nå og forhåpentligvis skriver en god del i USA på.

Vi er velsignet med mange dyktige masterstudenter i høst! Jeg har en finger med i en håndfull av prosjektene, deriblant: Posisjoneringsnøyaktighet i tunnel, Eye-tracking med Norkart, Kinect for interaksjon med kart og posisjonering og Fargebruk på innendørskart. Jeg tror alle disse prosjektene vil bli veldig gode prosjekter! Det blir spennende å se resultatene utover høsten.

Utover det så har jeg arbeidet litt med GeoForum, både i styremøter og også oppstartsmøte for programkomiteen for Geomatikkdagene 2013. Konferansen blir på Lillestrøm og vil dra med seg det beste fra årets konferanse og forhåpentligvis noen nye spennende elementer.

I morgen drar jeg som sagt til USA en drøy uke – deretter blir det intensiv ferdigstilling av ArtsIT-artikkelen og rett på Researchers Night (1100 påmeldte!)

Men, ikveld blir det regattaseiling! Det blir cool!

Hvordan Facebook burde lage kart

Når jeg var i Maine jobbet jeg med å teste ut en ny type idé for innendørskart. Ideen er primært ment for sosiale kart, altså for eksempel for å vise hvor Facebookvennene dine er inne i en bygning. Det er tre store problemer med dette som gjør at ikke Facebook allerede har sånne kart. Det ene er at GPS’en i telefonen din ikke virker inne i bygninger. Alternativer finnes, og jeg spår at det er mer eller mindre på plass om ikke altfor mange år. Problem nummer to er at det ikke finnes kartdata for bygninger i et standard format. Altså kan man ikke bare laste ned/kjøpe kartdata å tegne opp etasjekart over bygninger. Nye bygg blir ofte  lagd med digitale modeller som kan brukes som kartgrunnlag, men dette vil ta mange tiår før det er veletablert og vil kanskje aldri bli like standardisert som vanlige utendørskart er idag. Det tredje problemet er at det er vanskelig å få en oversikt over det vertikale rommet i bygninger (altså igjennom etasjer) med vanlige etasjekart.

Min idé er enkel, og baserer seg på å bruke farger for hver etasje, i ekstra høye bygg (som USA har mange av), kan man gruppere etasjer eller filtrere vekk etasjer og fargelegge det som er igjen. Da kan man legge profilbilder av både Helga og Jens på et vanlig kart over bygningen (altså egentlig på taket av bygningen) og fargene vil fortelle hvilken etasje de er i. Fungerer dette? Tja, resultatene fra eksperimentet jeg gjorde på universitetet i Maine sier omtrentlig at dette fungerer omtrent like bra som vanlige etasjekart som man scroller seg igjennom. Den store fordelen er at min idé er svinbillig i forhold til å måtte kjøpe/lage kartdata og så tegne disse opp og legge inn i et kartsystem. Ideen min kan altså i utgangspunktet lages med en gang man har en eller annen form for posisjon på vennene. Vil det være nyttig? Tja, jeg tror det – kanskje spesielt for “sosiale app’er”, men også for sykehus, flyplasser og kjøpesenter, hvor brukere kjenner omgivelsene godt, men ønsker å få en grov oversikt over hvor ting eller mennesker er og beveger seg.

Tidsskriftet jeg har sendt inn til heter Cartographica, og vurderer at jeg må vente i 2-8 måneder på svar – så det blir en stund til jeg får vite noe som helst, og det kan jo godt være de ikke vil ha det i det hele tatt.

Sommeren er slutt – nå kommer høsten

Høstsemesteret ble tyvstartet med intensiv ferdigskriving av en artikkel til AutoCarto. I denne skriver Terje, Trond Arve og meg om arbeidet og resultatene vi har fått med eksperimentet rundt innendørsposisjonering. Vi bruker det trådløse nettverket kombinert med noen veldig dyre bokser fra Cisco for å få en posisjon. Så vrir vi og vender på forskjellige brytere for å se om posisjonen blir bedre. Resultatene hittil har vært at posisjonen er ganske røff – og svinger helt opp til 15 meter nøyaktighet. Jeg tipper vi kommer til å fortsette arbeidet i høst for å forstå dette bedre. Uansett, så ble artikkelen ferdig og levert 2 minutter før fristen. Så da kan Terje, med god samvittighet, reise til Columbus, Ohio for å presentere den. Senere, samme uke, skal jeg presentere en poster på en annen konferanse samme sted. Heldigvis har jeg også funnet ut at det er mikrobryggerifestival helgen før konferansene – og akkurat når jeg ankommer. Perfekt!

Kommunekart i Google Fusion Tables, uten hav


Kartverket har gitt ut flere typer Norgeskart gratis til bruk for alle, disse kalles ofte illustrasjonskart eller på fagspråket N2000 og N5000. De finnes som powerpoint-filer, bilder og rådata. Problemet mange støter på er at de vil ha de i et annet format, for eksempel KML, som er Google sitt format. Da må man gjøre noe med rådataen, som er i Shape-filer (og SOSI, men det kan de færreste bruke enkelt). Problemet da er at havoverflatene blir med i kommunegrensene. Det er forsåvidt juridisk korrekt, men ikke like attraktivt å vise i et kart. Jeg brukte Quantum GIS og N2000-kartdata for å fjerne havflatene og kantutsnittet på havet. Helt øverst mot Russland henger det igjen noen kantlinjer – de kan fjernes manuelt eller ikke brys med – alt etter som. Kartet er eksportert som KML og også lagt inn i en Google Fusion Table som forenkler koblingen mot andre datasett (link) NY VERSJON: Google Fusion Table – all data får du her. Værsågod – sommergave fra meg og Kartverket! For å lære mer om geoprosessering og analyser kan du for eksempel studere hos oss, som masterstudent (NTNU) eller på etterutdanning (EVU).

 

 

Vellykket Københavnstur – Fornyingsdepartementet neste

Minikurset vårt i København gikk veldig bra. Vi hadde litt oppstartsproblemer og kom igang litt senere enn planlagt, men ellers gikk det bra. Det var en veldig blandet gjeng fra mange forskjellige land. Presentasjonene til Letizia og meg gikk bra og vi fikk igang flere gode diskusjoner. Flere likte godt å høre om mitt innlegg rundt gruppesamarbeid og livsløpet til grupper – det var veldig hyggelig å høre! Etter forelesningene var det gruppearbeid med Legomenn (og damer) og mikrokontrollere. Alle synes det var morsomt og nyttig å teste ut programvaren Scratch for å lage små, morsomme programmer.

Imorgen skal jeg besøke hovedstaden for å ha et møte med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, også kalt FAD eller Fornyingsdepartementet. Jeg skal representere GeoForum og vi skal se hvilke felles interesseområder vi har, og hvor vi kan tjene på å samarbeide. Det blir spennende! Men, det betyr også at jeg må opp grytidlig for å ta pyjamasflyet.

Kreative København

Idag er jeg på IT-universitetet i København. Her skal EICS2012-konferansen holdes. Letizia og meg tyvstarter konferansen en dag for tidlig med vårt minikurs (tutorial) om kreativitet, digital kunst og åpne programmeringsverktøy. Jeg skal holde delen om samarbeid og kreativitet og en del med kjapp intro til åpne programmeringsverktøy. Med andre ord blir det en slags miniutgave av eksperter i team og litt programmering. Jeg gleder med veldig!

image
utsikt fra hotellrommet

Kartografene sin flyttbare lab

Endelig har vi fått noe som ligner på ordentlig forskningsutstyr – et flyttbart, høyteknologisk laboratorium!

Det er konstruert på et trillebord med påmontert grønnsakskurv. Fra landmålerne låner vi en loddline – som ser ganske old school og kult ut.

Riggen lagde jeg for å kunne måle nøyaktig over fastmerkepunktene våre og samtidig i en høyde som er naturlig. For å måle bruker vi en av mine laptoper som har fått et ekstra, stylish, nettverkskort på størrelse med en lillefingernegl. Jobben til laptopen er stort sett slik:

  1. Rope ut til alle som vil høre (trådløspunkter): “Jeg er her! Hva heter du?”
  2. Sende dette til Google som gir en omtrentlig posisjon
  3. Spørre NTNU sitt posisjoneringssystem (Cisco) om posisjon
  4. Lagre posisjonen og andre data i en database på Kj0leskap (en overvektig datamaskin)

Dette gjør den så ofte vi ønsker som er hvert 15 sekund. Etter en stund kommer jeg og flytter den til neste punkt. Og det må jeg gjøre akkurat nå!

T-banekart på sykehus – fungerer det?

Tidligere i år skrev jeg om hvorfor høydeinformasjon er viktig i et innendørskart. An Mai har i vår jobbet videre med denne problematikken i sitt masterprosjekt. Et av de sentrale problemene med bygninger er at det er mange etasjer på toppen av hverandre. Ifølge psykologien (e.g. Giudice et al. 2010) så har mennesker problemer med å skaffe seg oversikt over mange etasjer – spesielt når de skal peke ut en retning på tvers av etasjer. Dette kan du jo prøve ut selv – er det vanskelig å vite hvilken retning noe er i samme etasje og er det vanskeligere når det er i en annen etasje?

Et mer konkret problem er det å finne frem inne i en bygning. Spesielt hvis du har dårlig tid, bygningen er stor og ukjent, det er mange mennesker som løper rundt og du skal til noe du ikke helt vet hva er for noe. Hvilken situasjon er dette? Jo, det er en såkalt undersøkelsesdag på St. Olav’s Sykehus i Trondheim som skjer med noen pasienter før de skal opereres neste dag. Pasienten får da beskjed om å møte opp på mange ulike steder til bestemte tidspunkt på dagen. De ulike stedene kan for eksempel innebære røntgen, blodprøve, rektoskopi og lignende. Det er viktig at pasienten kommer til avtalt tid og følger planen. Dette skjer ikke alltid. Ofte går pasienten seg vill, for eksempel tar feil heis, feil etasje, eller lignende. Resultatet er at tidsplanen forskyves for alle pasienter som skal igjennom «løypa» den dagen samtidig som det skaper frustrasjon og stress for pasient og ansatte.

Hvordan skal vi gjøre denne situasjonen bedre?

For et par år siden hadde jeg en idé om at t-banekart inneholder de samme elementene som trengs for å beskrive de viktigste delene av en bygning, dette kalte jeg indoortube (Nossum 2011). Dette høres nok rart ut – og det er det. Men, hvis du tenker deg litt om. Hva om hver etasje er en t-banelinje: 1. etasje er grønn linje, 2. etasje er rød osv. Korridorer og fellesareal er selve t-banelinjen. Rom er stasjoner og heis/trapper er overgangsstasjoner. Det er jo en likhet, ikke sant?

Oslo t-bane

Det mest gunstige med denne fremstillingen er at hver etasje ikke tar så mye plass i kartet. Med andre ord er det en gunstig visuell økonomi. Det betyr igjen at mange etasjer kan vises i samme kart, uten å måtte velge etasje eller ha et kart for hver etasje. Etasjeplaner, som er det vanligste innendørskartet har dårlig visuell økonomi og krever at man har et kart for hver etasje. Dette tror vi påvirker hvordan mennesker oppfatter bygningen, og dermed også vanskelighetsgraden av å finne frem i bygningen.

 

Google Maps for Android har innendørskart i USA

Ideen min om å bruke t-baneteknikken på en bygning hadde jeg kun beskrevet med eksempler og prototyper. Derfor hadde vi ikke noen klare retningslinjer for hvordan man skal lage et såkalt indoortube-kart. Hva gjør vi når heisdørene åpner på forskjellig side for annenhver etasje? Hvilke farger er egentlig best? Hvordan skal egentlig rommene se ut? Skal vi vri mye eller lite på geometrien til bygningen? Alle disse spørsmålene, og mer til, har An Mai og meg måtte komme frem til en løsning på. Vi startet med kartet som sykehuset bruker i dag til publikum. Det er, ikke overraskende, et etasjeplankart som med noen endringer er tatt rett fra arkitekten – altså ganske teknisk, men med litt visuell finpuss.

En typisk etasjeplan

Fargene på et kart er svært sjeldent en tilfeldighet. Mye arbeid og forskning har blitt gjort på hvilke farger som er best til forskjellige ting i et kart og det finnes en rekke standarder som beskriver dette svært nøyaktig. Enn så lenge finnes dette bare for utendørskart. Dermed så begynner vi litt på bar bakke når vi skal velge farger til innendørskart. Vi lot oss først inspirere av en såkalt kvantitativ fargeskala. En kvantitativ fargeskala betyr omtrent at fargetonen er lik, men lysheten varierer – for eksempel kan den gå fra lyserød til mørkerød. Ifølge fargeteorien gir dette en god avbildning av kontinuerlige fenomener. Etasjer kan tolkes som et kontinuerlig fenomen i den forstand at etasje 1 ligger under etasje 2 osv. En kvantitativ fargeskala burde derfor være egnet til å formidle en slags «dybde» mellom etasjene. Vi ble moderat begeistret for dette og synes det kunne bli vanskelig å skille fra hverandre.

En tidligversjon som bruker kvantitativ fargeskala

Hvis vi tar en smugtitt på t-banekart så finner vi alltid at disse bruker forskjellige farger. De forskjellige fargene er ofte i en kvalitativ fargeskala. Ifølge teorien er det egnet for å vise fenomener som er forskjellige. Det pussige er jo at etasjer jo kan oppfattes som individuelle enheter, og ikke som en ordnet gruppe. Vi prøvde ut dette og likte vel dette bedre – det ble i hvert fall enklere å skille etasjene tydelig fra hverandre. Hierarkiet mellom etasjene (1. ligger under 2.) løste vi ved å la linjene overlappe slik at det fremstår som at de øvre etasjene ligger over de under.

Overlappende etasjer og kvantitativ fargeskala

Vi fant fort ut at det er enormt mange rom i en bygning når man ser på hele bygningen på 6 etasjer samtidig. Derfor valgte vi å utelukke noen av rommene, og kun beholde de i de mest aktuelle områdene. Vi designet også rommene som en slags nåler som stikker inn i sin etasjelinje. Selve målene (røntgen etc) har fått en litt oppblåst markør for å komme tydelig frem.

Romsymboler

Vi fikk et overraskende problem når det viste seg at den ene fløyen av sykehuset faktisk ikke var i samme plan som resten av bygget. Alle etasjene i denne fløyen var «halvetasjer» som lå mellom etasjene i resten av bygget (For øvrig så kom vi over mange pasienter som også ble forvirret av dette). Problemet var spesielt ved den ene heisen. Denne heisen var også «problemheisen» som varierte mellom hvilken korridor (linje) døren åpnet til. Dette måtte vi løse relativt raskt. Løsningen ble «riktig» i forstand at den lot seg representere med indoortube-konseptet. Dessverre kom vi ikke på noe videre logisk og pen løsning, så her ble det avdekket et problem som bør fokuseres mer på og løses bedre.

Mellometasjer og heis/trappsymbol

Alt i alt så ble vi ganske fornøyd med designet. Det har fått et overraskende kunstnerisk uttrykk hvor jeg fikk assosiasjoner til Tivoli, mummitrollet og SAS sine gamle kaffekopper. Foreløpige resultater fra et eksperiment vi gjennomførte viste at dette kanskje ikke slo godt ut med tanke på å finne frem på kortest mulig tid. Men, det kan være at denne type design kan raffineres og være gunstig til å finne frem, som oversiktskart, eller som ren kunst. Detaljer rundt prosjektet og resultater fra eksperimentet – og også svaret på spørsmålet: «fungerte dette?» blir publisert i An Mai sin masteravhandling om et par uker – og forhåpentligvis også på masterbloggen.

 

(dette innlegget er også publisert på masterbloggen.no under Geomatikk)

 

Referanser:

Giudice, Nicholas A., Lisa A. Walton, and Michael Worboys. 2010. The informatics of indoor and outdoor space. In Proceedings of the 2nd ACM SIGSPATIAL International Workshop on Indoor Spatial Awareness – ISA ’10, 47. New York, New York, USA: ACM Press, November 2. doi:10.1145/1865885.1865897.

Nossum, Alexander Salveson. 2011. “IndoorTubes A Novel Design for Indoor Maps.” Cartography and Geographic Information Science 38 (2): 193-201. doi:10.1559/15230406382193.

 

 

Kjegler og maling

Igår fikk vi beskjed fra IT-avdelingen at oppgradering av posisjoneringsmaskinen er på plass (endelig). Øyeblikkelig etterpå satt vi igang med å produsere punkter til fastmerkenettet vårt.

Fastmerkenett – hva mener du? Overalt ute i veikanter og på bygg så kan du finne en slags spiker, ofte sprayet rosa, oransje eller lignende. Dette er ofte “fastmerker”. Det betyr at noen har målt opp posisjonen til det punktet veldig nøyaktig – altså ned mot millimeteren. Dette brukes til blant annet planlegging av veier og bygninger. Vi skal teste nøyaktigheten og presisjonen til posisjoneringssystemet på NTNU. Dette er jo innendørs – og her vet vi egentlig ikke hvor vi er, nøyaktig nok. Så, da må vi posisjonere oss. Dette står landmålerene for, nærmere bestemt Trond. Han skal bestemme posisjonen til alle punktene ekstremt nøyaktig. Når det er gjort så kan vi måle posisjonen vi får fra systemet og si “dette ble feil, dette ble riktig, dette ble litt feil i nordlig retning”.

Nå står det altså rundt 30 fargekjegler rundt omkring på lerkendalsbygget. Under er et rødt kryss og en kode. For at det skal vare lenge har vi stemplet ned et kryss i gulvet. Vi kommer selvfølgelig også til å håndheve signalloven ved behov :)

§ 13. Den, som forsettlig eller uaktsomt rettsstridig ødelegger, beskadiger, endrer, fjerner, flytter eller tilsmusser fastmerke, signal, merke eller apparat for vannstandsmåling, som er opsatt for målinger, som omhandles i denne lov, straffes med bøter eller med fengsel i inntil 6 måneder.

Ny og bedre turplanlegger

Turplanleggeren jeg lagde fikk mange hyggelige kommentarer! Kjempehyggelig!

Det var selvfølgelig noen mangler og mange forbedringer som lå på tegnebordet. I Trondheim regnet det heldigvis en god del for en ukes tid siden, så da ble det litt programmering.

Den første forbedringen er en slags verktøykasse, med valg om du vil tegne, frihåndstegne og utheve stiene du har tegnet.

Alle tegner vi feil av og til. Derfor har jeg lagd undo/redo-knapper. For de nerdete er dette løst med en stack som poppes og pushes. Mye kulere enn ‘pop cakes’ asså!

Fargene er også byttet ut, jeg vet ikke om skalaen strengt tatt er bedre, men den er nå byttet:)

I kjent(?) eplestil er det også en diskret “ny”-knapp

.. og nå regnes totalstrekningen ut riktig også

Så, det eneste jeg venter på er egentlig at ut.no skjønner tegninga (ey!) og lager denne muligheten i kartene sine. Tror du det kommer til å skje?

Publish or perish!

Universiteter og høgskoler får en god del av sin “lønn” i forhold til hvor mye som blir publisert, og hvor det blir publisert. Jo mer “lønn” til universitetet, jo bedre blir man jo likt som faggruppe. Det er selvfølgelig helt essensielt for forskningen at kunnskapen blir vurdert og formidlet til andre – noe som gjøres via tidsskrifter og konferanser. Så, publisering er viktig. Men hvor skal jeg egentlig publisere? Jeg har etterhvert fått en liten oversikt over hvilke store tidsskrifter som gjelder. I tillegg fant jeg en oversiktsartikkel som også har en lang liste med aktuelle blader. Norge har sin egen vurdering og internasjonalt er det flere rangeringer. Det er nyttig å kjenne til disse for å vurdere hvor man skal prøve seg.

Jeg tror mange flere har nytte av en slik oversikt, og kunne dele erfaringer ala “tar laang tid å få vurdert”. “tilbyr open access” og lignende.

Så, for å dele dette, og skape et sted alle kan dele erfaringer/rette opp i rangeringer har jeg delt Google Spreadsheetet mitt med verden. Vær med og del dine erfaringer og rangeringer! https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AuYMYRGKXiJodExkdm9ySkNxcU90aGVCZ1NnSlVlMnc

80.000.000.000 kroner og noe mindre

Idag tidlig var jeg på kurs om utlysning av forskermidler fra EU – det såkalte 7. rammeprogrammet. I denne utlysningen er det ikke mindre enn €10mrd i potten – det er sånn cirka 80.000.000.000 (ja, åttitusenmillioner) kroner(!) Det er ikke rart NTNU motiverer forskere til å søke. Jeg skal ikke akkurat søke EU-midler riktig enda, men det er interessant å lære om erfaringer fra andre og litt om “det indre” i EU-midlene.

Jeg fikk med meg lunsjen (selvfølgelig) og sjekket mail. Da viste det seg at jeg jammen meg hadde fått tildelt stipendmidler fra GeoForum. Riktignok på ~0,0000125% av EU-potten, men jeg kommer langt med dette :) Dette betyr at jeg kan komme meg til København å holde workshop og til AutoCarto og GIScience i Ohio til høsten – uten å gå konkurs.

Takk GeoForum!

Nå som jeg er i 2-års karantene fra å søke, så anbefaler jeg alle til å søke stipend fra GeoForum!

Turplanlegging

Fjellturer, hytte-til-hytte og ekstremferie er nordmenn virkelig glad i. Og med rette – vi er jo prisgitt en fantastisk dramatisk natur. Turistforeningen har i mange år hatt gode kart for planlegging av turer. Ut.no er siste tilskudd, hvor kartene er digitale. En serie med andre digitale turplanleggere har også dukket opp i kjølvannet av visningstjenestene til Kartverket.

Men, hva gjør man når flere skal planlegge en tur sammen? Jo, da mailer man frem og tilbake med beskrivelser, linker til hytter, turforslag på blogger og ut.no, tegner litt på screenshots av kartet og lignende. I gamle dager så satte man seg sammen rundt et planleggingskart og skisset på det og målte med linjal og kalkulator. (Jeg synes forøvrig planleggingskartene til DNT er vesentlig bedre til formålet enn kartene på ut.no). Dette fungerer ikke så bra når alle ikke er samlet på samme sted.

Så, hva gjør en geomatikknerd da? Jo, han lager jo en kartapplikasjon som lar deg skissere på toppen av kartene, måle avstander på skisserte linjer og dele med andre. Dette bør absolutt ut.no også få inn i sine kartløsninger! Som vanlig, ta gjerne koden, bruk den som du vil, men si at du ble inspirert av meg (Creative Commons)

 

 

Dra til Køben i sommer og møt meg!

Hva er bedre å gjøre i slutten av juni enn en tur til København? Da kan du nemlig bli med på en tutorial som Letizia, Konstantinos og meg skal arrangere i forbindelse med konferansen: ACM SIGCHI Symposium on Engineering Interactive Computing Systems

Det koster ikke allverdens og blir veldig morsomt.

Mer detaljer:

Tutorial: Creative and Open Software Engineering Practices and Tools in
Community Projects

Konstantinos Chorianopoulos, Ionian University, Corfu, Greece
Letizia Jaccheri, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim,
Norway
Alexander Salveson Nossum, Norwegian University of Science and Technology,
Trondheim, Norway

The fourth ACM SIGCHI Symposium on Engineering Interactive Computing Systems
IT University of Copenhagen, Denmark, June 25-28, 2012
Tutorials will be held on June 25, 2012. Registration for tutorials will be
through the EICS registration system.

Format: full day

Tutorial Objective: We explore software engineering practices and tools that
are inspired by a growing number of amateur creators and artists. The
introduction of rapid prototyping tools, such as Processing, Arduino, and
fabrication-labs has motivated a broader participation of non-technical
users in the engineering of interactive systems. Maker communities meet
regularly and share knowledge for various purposes (e.g., creative hacking,
social networking, lifelong learning). In the context of maker communities,
the understanding of engineering interactive systems (e.g., objectives,
collaboration, process, reports) and the design of the respective tools
(e.g., end-user programming for artists, or children) are not well
documented. As a remedy, we present a coherent overview of related work, as
well as our own experiences in the organization and running of maker
workshops. The tutorial format (lecture and hands-on workshop) benefits both
practitioners and researchers with an understanding of creative software
tools and practices. Moreover, participants become familiar with the
organization of maker workshops as 1) a research method for understanding
users, 2) an engineering process for interactive computer systems, and 3) a
practice for teaching and learning.

More information and registration:
http://eics-conference.org/2012/pgrm/tutorials.html

Finn nærmeste sted til en besøkende

Denne uken fikk jeg spørsmålet:

Hvordan skal jeg sende besøkende til en webside til den delen av siden som representerer byen som er nærmest der de er?

Mulighetene er mange, blant annet ip-geokoding eller ved å bruke W3C sin nye geoLocation-spesifikasjon. Jeg valgte det siste siden dette ikke krever bruk av tredjeparter som ikke er med i standarden, dessuten er det nytt og fancy. Så måtte det en liste med aktuelle byer til (også kalt points of interest/POI’er). Utregning av nærmeste by kan da gjøres vanskelig med geodetiske linjer, krumninger og greier – eller enkelt med Pytagoras. Jeg valgte enkel løsning. Da blir det garantert feil, men feilen er så marginal over “korte” strekk at det bryr vi oss ikke om. Feilen på posisjoneringen kan nok være vel så ille.

Dette endte opp i en liten bit javascript med eksempel i HTML. Sjekk det ut og bruk det som du vil (nesten). http://folk.ntnu.no/alexanno/sandbox/geoLocation/test.html

Kødder du med stedet vårt eller?

Stedsnavn vekker ofte et nesten urovekkende engasjement hos mennesker. Hvis Kartverket går inn med sin strenge hånd og bestemmer et navn kan det bli ramaskrik, underskriftskampanjer, VG-oppslag, Facebook-opprør og tilsvarende.

I Tromsø forrige uke kom det frem at styreleder (som jobber i Kartverket) faktisk er den bestemmende hånd over mange stedsnavnavgjørelser. Omtrent midt i middagen drodlet flere av oss frem en idé om at det kunne vært kult å lagd en tjeneste hvor du kan legge inn egne stedsnavn og få et eget kart basert på disse. Det kom forøvrig også frem at N2000-data kom til å bli sluppet på torsdagen – dette skjedde jo ikke før fredagen, men dog.

Så, gode insentiver: Teste nyeste Leaflet for god mobilstøtte, bruke N2000-data og ikke minst, lære seg litt Tilemill for kartrendring. Etter et par timers intensiv nerding på lørdagsmorgenen fikk jeg snekret sammen en løsning. Leaflet ble byttet ut med OpenLayers for bedre labelhåndtering og OpenStreetMap-data ble lagt til for veier. Et lite PHP-script utgjør “TMS-tjenesten” fra en mbtiles-fil og stedsnavn blir lagret i en SQLite-base – med tilhørende PHP-script. SQLite har jeg virkelig fått øynene opp for – enkelt, lett og ekstremt nyttig.

Etter en god del flikking og testing med kartografien i Carto havnet jeg ut med noe jeg synes var “ok”. Da satt jeg laptopen igang med å rendre opp kartfliker til zoom 4 tilogmed 13. Det tok 40 timer. Men nå er det klart. Langt ifra perfekt, men en fin demo som jeg fikk mye igjen for å lage. Test den ut på: http://folk.ntnu.no/alexanno/sandbox/stedsnavn/

All kode finner du på http://folk.ntnu.no/alexanno/sandbox/stedsnavn/code/

.. og ja, jeg vet du kan hacke hele basen veldig enkelt. Det håper jeg du ikke gjør.

Tromsøtraktaten

Onsdag og torsdag var jeg i Tromsø på todagers styremøte i GeoForum. Det har kommet nye styremedlemmer til (inkludert meg selv) og det er en fin anledning å bli kjent med hverandre, GeoForum samt forbedre eksisterende styringsdokumenter. Strategien til GeoForum var et viktig tema. Hva er målene til GeoForum? Dette jobbet vi mye med. Vi ble ikke helt ferdig, men rekruttering, synliggjøring, omdømme, nettverk og kompetanse var noen av de sentrale ordene jeg fikk inntrykk av var viktige. Geomatikkfaget og bransjen trenger uansett flere dyktige mennesker og bli bedre kjent i samfunnet.

Det var min første gang i Tromsø og det kom ut som en flott by. Det er strengt tatt litt langt nord, men det gjorde ingenting de dagene jeg var der. Da var det sol, mildt og vakker snø på de dramatiske fjellene. Kaffekannen var forresten ikke merket “kaffe”, men merket “forebyggende helsetjenester” – og det kan da være riktig i mange tilfeller.

Letizia presenterer arbeidet vårt på Technoport 2012

Letizia og meg har hatt samarbeid mellom landsbyene våre i Eksperter i Team i fjor. Samarbeidet var også sammen med Liv Arnesen og hennes prosjekt rundt formidling av vannproblematikken. Letizia har fortsatt dette samarbeidet i år i hennes landsby. Dette har resultert i mange kule prosjekter og nyttige erfaringer. Vi sendte inn et forslag til presentasjon av dette til Technoport 2012 – og imorgen presenterer Letizia dette på konferansen!

Under kan du se hele presentasjonen:

Eksperimenter på mennesker med høyteknologisk utstyr

Nå ble jeg akkurat ferdig med et av måleinstrumentene våre til eksperimentet vi skal kjøre neste uke. Det er en “pekeplate” som skal måle hvilken retning deltakere “peker”. Den er ikke fryktelig høyteknologisk, men forhåpentligvis veldig funksjonell. Den er heller ikke påvirket av magnetfelt og kan brukes absolutt overalt uten omfattende kalibrering. Nøyaktigheten er lav, men bedre enn mye annet, og god nok til formålet.

Idag skal vi printe kartene og ha en generalprøve av eksperimentet. Det blir spennende!

Påskens triste nyhet

For en stund tilbake sendte jeg inn en artikkel til GIScience 2012. Jeg skrev om et forslag til å lage et rammeverk som kan beskrive og sammenligne ulike typer innendørskart. Rammeverket er enda på idéstadiet og er langt fra komplett og heller ikke uttestet. Artikkelen sendte jeg inn som såkalt “peer reviewed full paper”, som betyr at tre eksperter vurderer den. Ekspertene likte ikke så godt artikkelen og den ble ikke godkjent til konferansen. En av de likte den veldig godt, den andre middels og den tredje absolutt ikke. Det er jo litt kjipt, men jeg ser argumentene. Sånn er livet i denne bransjen :)

Den gode tingen med dette er at det da åpner seg mulighet for å sende inn et “extended abstract” med An Mai og mitt prosjekt om innendørsnavigering. Fristen er 4. mai og jeg håper vi får den godkjent. Den andre artikkelen skal jeg prøve å sende inn et annet sted for å se om de liker ideen bedre.

Nå skal jeg til å skrive på ny artikkel om prosjektet vi gjorde i Maine og resultatene vi fikk. Stay tuned!

Nossum demonstrates the innovative thinking…

Endelig er artikkelen min om semistatiske animasjoner publisert i the cartographic journal! Den har fått prislapp på $48, som er litt trist siden det burde være åpent og gratis. Uansett så er det stas å finne navnet sitt her.

Redaktøren har som alltid en lederartikkel, der blir mitt arbeid kommentert slik:
Map animation to visualize spatio-temporal information is the focus of Alexander Nossum’s paper. Nossum takes an interesting approach by exploring the potential of semistatic animation – a method of display that attempts to take the best of static displays and marry them to the utility of animation to create a new form of geo-visualisation. While such work is clearly in its infancy, Nossum demonstrates the innovative thinking being applied to find solutions for creating cartographic displays that make use of advances in technology yet still retain usability as a core principle.

Det er veldig hyggelig å bli omtalt med ord som “innovative thinking”. Jeg håper og tror at jeg tenker ganske nytt og kreativt.

Når det kommer til selve prosjektet rundt animasjonene, så jobbes det dessverre ikke noe mer med disse. Jeg har en artikkel inne til bedømming nå som går på eye-trackingstudien vi gjorde med animasjonene, men utover det er nok den ballen lagt død foreløpig.

Til sommeren og høsten kommer utfordringen med å knytte dette arbeidet til phd-prosjektet mitt. Væranimasjoner og innendørskart, hvordan få dette til å høre sammen?

Stay tuned – artikkel straks på trykk!

For langt om lenge siden fikk jeg akseptert en artikkel i “The Cartographic Journal”. Igår fikk jeg endelig siste versjon tilbake, og altså den versjonen som går på trykk. Den kommer ut i neste utgave av tidsskriftet med streng beskjed om å ikke dele ePrint-versjonen til noen – annet enn til medforfattere. Det er litt trist at den akademiske verden er slik. De som har tilgang til abonnementer vil jo få tilgang – de andre kan nyte en ikke fullt så fin, men med forbausende likt innhold på docs.alexanno.net.

Uansett blir det veldig morsomt å endelig se artikkelen online og etterhvert på trykk!

Geomatikkdagene 2012 – vel overstått

Da er det en uke siden Geomatikkdagene gikk av stabelen. Konferansen ble veldig vellykket! Atle har skrevet en mer fyldig oppsummering av selve konferansen på sin blogg. Jeg var spesielt fornøyd med at de “nye” aktivitetene vi prøvde fungerte bra. Postersesjonen var veldig mye bedre enn i fjor og fungerte mer eller mindre som andre postersesjoner jeg har vært på. NTNU stilte med to postere fra Mats, An Mai og meg. Overraskende nok vant An Mai sin poster prisen: “beste posteridé” – og An Mai fikk dermed en iPad! Geomatikkbedriftene og GeoForum stod for sponsingen – takk!

Lyntalene fungerte også bra, spesielt sett i forhold til at det var første gangen noe slikt ble kjørt. Enkelt ting burde endres til neste gang, men konseptet ble godt tatt imot av de fleste. Det var ekstremt mange som møtte opp i starten – kanskje drikkebonger fra Bouvet og Geodata hjalp til på dette?

Ellers har jeg vært på mange møter rundt GIS-dagen hele året og rekruttering. Jeg var også i møte med GeoForum Danmark hvor vi delte erfaringer med rekrutteringsproblematikken. Det var veldig spennende! Vi hadde forskjellige tanker og erfaringer som jeg tror begge hadde nytte av å dele. Spesielt hadde de hatt en innovasjonskonkurranse i skoler, hvor et av forslagene ser ut til å bli kommersialisert. Norge trenger både innovasjon og fokus på Geomatikk – så dette burde prøves ut

Ellers var det, som seg hør og bør, mye sosialt samvær der mange ideer ble utvekslet!

Nå er vi i full gang med å få igang eksperimentet på sykehuset – og det viser seg jo at Norge nesten har samme byråkrati som UMaine har rundt innsamling av data. Men nå er jeg jo dreven i skjemaer så det håper jeg går bra.

 

Lyntaler på Geomatikkdagene 2012

Imorgen (tirsdag) er det klart for lyntaler. Vi starter 17:30 – de første som møter opp får bonger til forfriskninger i baren. Talene starter etter vi har hatt tid til å få byttet inn lappene – altså rundt 17:45.

(http://www.victorzammit.com/articles/speakerscorner.htm)

Formatet er presentasjoner på 5 eller 10 minutter. Vi har fått flere interesserte via Twitter – og vi har enda plass til noen flere. Har du en mening eller har lyst til å snakke om noe? Send en tweet på #gd12 eller ta kontakt med Alexander S. Nossum (@alexanno), Atle F. Sveen (@atlefren) eller Helge Astad (@helgeastad).

Tentativt program er:

  • 17:30 Intro, ølbongutdeling, ølkjøp
  • 17.45 Atle F. Sveen (OpenLayers)
  • 17.55 Helge Astad (ArcGIS.com)
  • 18.05 Espen Isaksen (TileMill)
  • 18.15 myVR (iPad mapping)
  • 18.25 Alexander S. Nossum (Innendørskart)
  • 18:35 Linda Byström (BIM)
  • 18:40 Sverre Wisløff (Matrikkelutfordring)
  • 18:45 Lina Haggard (Fra GIS i Utah til GIS i Norge)
  • 18:55 Avslutning og mingling i utstilling

Kunst, kreativitet og open source

Letizia inviterte meg ifjor høst til å bli med å skrive et forslag til en såkalt “tutorial” på en konferanse som heter “Engineering Interactive Computing Systems”. En tutorial er som en slags øvingsforelesning hvor det er fokus på praktisk bruk og litt teoretisk bakgrunn. Vi sendte inn forslag som går på kombinasjon av åpen programvare, kunst og kreativitet. Ikveld fikk jeg mail om at vi faktisk fikk tutorialen akseptert! Dog, med litt konstruktiv kritikk. Morsomt og spennende! Dette er et fagmiljø jeg er helt ny i, men som jeg har en sterk interesse for så det blir veldig spennende å se hvordan ideene blir mottatt. Forslaget kan du laste ned her.

Vi har lekt i en virtuell virkelighet

Nå er jeg (endelig) tilbake i Trondheim etter en relativt lang tur fra Maine.

Forrige uke kjørte Terje opp til Orono etter konferansen i New York. Jeg viste han universitetet og aktivitetene som skjer der. Det var, og er enda, spring break så det var rimelig tomme korridorer. Men vi fikk ordnet en demonstrasjon av VR-labben som de har. Den er ganske fancy! De har flere ulike “briller” som viser stereo av virtuelle virkeligheter. Brillene har også “3D-lyd” som gjør at når du snur deg vekk fra noe så endres lyden tilsvarende. Det mest fancy brillesettet hadde vist en prislapp på nette $40.000!

Vi prøvde flere ulike demoer, fra vindmøllescenario til interiørarkitektdemo. Her er en video av Terje mens han er i den virtuelle virkeligheten:

Terje snakker om HTML5

Terje er veilederen min og var også på AAG denne uken. Han snakket om HTML5 og betydningen dette har for kartografi og GIS. Dette er et veldig spennende tema som vi allerede ser mer og mer av og som jeg er sikker på kommer til å ha stor betydning for GIS-verden. Det er nok ikke lenge før vi ser ganske kraftige webapps på mobile plattformer som kan kjøre avanserte analyser og innsamlinger.

Straks klar for New York, New York

Imorgen reiser jeg avgårde til New York for å holde en presentasjon på en kjempekonferanse som heter AAG2012. Jeg tipper det blir mellom 5-7000 mennesker totalt på konferansen med ca hundre samtidige sesjoner! Jeg er litt spent på hvordan det egentlig skal foregå – det må bli ganske tilfeldig hva man går på? Min presentasjon er på lørdagsettermiddag – og jeg har fått 20 minutter inklusive spørsmål. Da skal jeg misjonere om mine ideer om IndoorTube, Kart på sykehus og hvorfor vi noen ganger har bruk for å se informasjon fra flere etasjer samtidig. Den heldige leser får selvfølgelig en sneak peak på presentasjonen.

Wish me luck!

Jeg er langt ifra alene

For rundt 4 år siden hadde jeg ideen om at; “Kart innendørs må jo være nyttig – men hvordan skal de se ut?”. På den tiden var det ganske ensomt – svært få holdt på med dette kommersielt, og reaksjonen til de fleste var omtrent: “ookeey. Det er sikkert bra”.

Nå derimot, et par år senere har ganske mange fattet interesse for innendørskart. Businessweek har skrevet en artikkel rundt noe av det som skjer i den kommersielle verden. Dette inkluderer ganske store selskaper, deriblant Google og en serie underleverandører. Når jeg snakker om “raskeste vei igjennom IKEA” så fnyser ofte folk å sier; “jammen, de vil jo holde deg der lengst mulig” – tja – Walmart mener det motsatte og har introdusert raskeste shoppingrute-app. Hvorfor? Du vil ha fornøyde kunder – og det er gunstig hvis du kan friste med “bargains” under shoppingen deres – selv om det er raskeste vei. Andre fokuserer på å spore kundene for å kunne optimalisere butikken.

Det aller meste jeg har sett av innendørskart foregår primært i USA. Hvorfor ser vi ikke tilsvarende oppstarter i Europa eller tilogmed Norge? Har vi ikke store nok butikker eller shoppingsentre? Eller liker vi det som det er?

Det er enda et stort problem at posisjonering ikke er på plass innendørs, slik som GPS er utendørs. Jeg har argumentert tidligere for at dette er et tidsspørsmål, spesielt med “god nok” nøyaktighet over trådløsnett. Broadcom skryter nå av at de klarer 5-10 feet nøyaktighet. Vi får nå se på det, men det vitner om at her skjer det ting i rasende tempo.

Så, det skjer mye rundt innendørskart for tiden. Det er kjempespennende! Men hvorfor er alt jeg ser utelukkende etasjeplaner eller “street views”? Er det virkelig det som fungerer best? Vel, vi får se om et par måneder når An Mai leverer sin master. Da har vi forhåpentligvis kommet litt nærmere det svaret.

IndoorTubes – se alle etasjene samtidig

En populærvitenskapelig artikkel om ideen min med IndoorTubes – som vi også jobber videre med i vår.

Kart er ikke bare for bruk utendørs. Snart tror vi at smartmobiler vil få posisjonering innendørs, nesten som GPS. Bygninger er mye mer komplekse enn utendørsomgivelser. Det er veldig tettpakket med både rom, mennesker, korridorer og ikke minst mange etasjer på toppen av hverandre. Dette gir store utfordringer når vi skal lage gode kart. Flere etasjer på toppen av hverandre gir de største utfordringene. Du har sikkert sett kart over bygninger som har etasjeplaner for hver etasje. Hvis de er printet så tar det stor plass – hvis de er digitale så må man velge etasjer for å se informasjonen som er på de ulike etasjene. Vi tror at det er mulig å lage et kart som viser deg alle etasjene samtidig! En løsning vi jobber med er «IndoorTubes». Dette kartet er inspirert av metrokart – og spesielt London Underground Tube Map, som Harry Beck fant opp i 1931. I dette kartet kan du ikke måle avstand, siden det ikke er avstandsriktig (metrisk korrekt) – men det gjør ikke noe – for sammenhengen mellom stasjonene og undergrunnsbanen er riktig (topologisk korrekt). På t-banen så er det ikke så viktig hvor langt det er mellom A og B. Men det er viktig å vite at A kommer før B og at B kobler seg sammen med den grønne linjen. Vi tror at mye av det samme er sant inne i bygninger. Det er ikke så viktig å vite at lunchrommet er 34.3 kvadratmeter, eller at forelesningssalen har 132 stoler og 4 trapper som er plassert helt nøyaktig. Ofte er det mer interessant å vite at det er 4 forelesningssaler før kaffebaren og at toalettet ligger i etasjen under den første forelesningssalen, men trappen er ved kaffebaren.

IndoorTubes lages ved at hver etasje blir en «undergrunnslinje», korridorer blir selve banen, rom blir «stasjoner». Alle etasjene blir så lagt oppå hverandre og justert så de blir pene. Heis og trapper blir lagt på som «koblende stasjoner» som knytter etasjene sammen.

IndoorTubes utnytter likheten mellom undergrunnskart og innsiden av bygninger. Korridorer kan sammenlignes med undergrunnsbaner, rom som undergrunnsstasjoner, etasjer som undergrunnslinjer og trapper som koblinger mellom undergrunnslinjer. Dette forenkler hvordan hver etasje blir fremstilt. Så kan man legge alle de nye etasjene på toppen av hverandre, justere litt på linjer og rom for å få det penere – og så har man et kart over mange etasjer samtidig!

Tre ulike versjoner av IndoorTubes der fargeskalaen er forskjellig.

Vi har tro på at denne type kart kan være nyttig for å vise veien til personer som er ukjent med bygningen de skal inn i. For eksempel pasienter som skal finne frem inne på et sykehus.

IndoorTubes kan potensielt brukes på en smartmobil for å vise sanntidsinformasjon raskt og brukervennlig.

Vi har også tro på at IndoorTubes kan være nyttig for å vise sanntidsinformasjon. For eksempel å vise hvor leger, sykesøstre, pasienter og utstyr er på et sykehus. Da kan kartet være et raskt hjelpemiddel som de ansatte kan se raskt på og raskt finne ut hvor kollegaen og pasienten er.

Referanser
Harry Beck: http://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Beck
Garland, K., 1994. Mr. Beck’s Underground Map: a history, Capital Transport Publishing.
Nossum, A.S., 2011. IndoorTubes A Novel Design for Indoor Maps. Cartography and Geographic Information Science, 38(2), pp.193-201.

Endelig! Ny versjon sendt inn til tidsskrift

Dette har tatt sin tid, men nå har jeg nettopp sendt inn en veldig revidert versjon av en artikkel til tidsskriftet IJGIS. IJGIS står for, trekk pusten, International Journal of Geographic Information Science og er ganske anerkjent i geomatikkverden (for de sære; en nivå II jrnl). Jeg fikk avslag på artikkelen tidligere, men med mulighet for å “resubmit”. Dette kalles også for “major revision” – og det er nettopp det som har skjedd. Fra ganske lang versjon med ikke så bra engelsk – til en mye mer spisset versjon med vesentlig mye bedre engelsk. Nå blir det spennende gitt! Det er langt ifra sikkert at denne versjonen blir akseptert heller, men det hadde jo vært morsomt. Uansett er det deilig å sette strek for denne gang.

Data, data, data

Nå har jeg kommet godt igang med masseringen av datasettet fra eksperimentet vi har kjørt. Dette betyr mange, mange grafer og formler. Jeg bruker Excel til databehandlingen – det fungerer egentlig overraskende bra. Av og til savner jeg jo å ha litt kraftigere verktøy som for eksempel finnes i SQL. Men, det betyr også mye mer arbeid på andre ting.

Hele vitsen med eksperimentet er å se om det er forskjeller mellom to typer innendørskart. Foreløpig ser det ut som det ikke er noen store forskjeller! Jeg henter ut alle mulige perspektiver på datasettet, men forskjeller mellom kartene er marginale. Til tross for dette så svarer de fleste, men ikke alle, riktig på begge karttypene – og flertallet liker selve “appen”. Så hva betyr dette? Jeg er fristet til å helle mot at visualiseringen ikke har så mye å si. Så lenge kartet gir 2D-informasjon så henter brukeren etasjeinformasjonen ved å “søke videre” i appen. Vel, vi får se hvordan de videre analysene går og hva statistikken sier.

Studentprosjekt til konferanse

Robert, en studentene våre, jobbet i høst med å teste innendørsposisjoneringssystemet (pfuh) som vi har på Gløshaugen. Systemet er kommersielt og levert primært av Cisco og bruker trådløsnettet som teknologi. Dette er en posisjoneringsmetode jeg har mest tro på innendørs i fremtiden. Den sterkeste grunnen er at systemet ikke trenger dyre duppedingser som er kun for dette formålet. Nøyaktigheten til denne type posisjonering er omdiskutert – noen sier under 1 meter – andre sier mer enn 10-20 meter. Dette måtte jo undersøkes! Robert gjorde nettopp dette motivert av spørsmål som: “Er systemet bra nok til å finne rullestoler på et sykehus?” og “Kan det brukes til å navigere med – akkurat som GPS’en i bilen?”

Eksperimentell rullestol

Robert fant at nøyaktigheten er generelt dårlig – til tider under 10 meter, men generelt stor. Systemet er også veldig nølende med å regne ut posisjoner. Det gjør at bevegelse ikke oppdages så lett – og “GPS-navigering” vil fungere dårlig. Vi skal regne litt mer på resultatene for å se om vi finner ut av noe mer fra målingene Robert gjorde. Kanskje er det bare en “glipp” i systemet som gjør at feilene blir store.

Dette er uansett en undersøkelse som verden fortjener å høre mer om. Derfor har Terje (min veileder), meg og Robert skrevet et forslag til en artikkel som vi har sendt inn til konferansen, AutoCarto 2012. De som har fulgt med en stund her husker kanskje at jeg var på AutoCarto 2010. Den var i Orlando, FL – som var varmt og fint. Neste gang er det litt mer eksotisk plassert i Columbus, Ohio. Vi krysser fingrene for at vi får artikkelen akseptert!

Forslaget vårt finner du under:

Are indoor positioning systems mature for cartographic tasks?
Evaluating the performance of a commercial indoor positioning system.
Terje Midtbø, Alexander S. Nossum, Robert Nordan
Norwegian University of Science and Technology
Keywords: Indoor, positioning, WiFi, map
Abstract
Several technologies for indoor positioning exist. Most of these require a dedicated infrastructure which increases the cost of implementation and maintenance. WiFi positioning does not require a dedicated infrastructure and can successfully be implemented in existing infrastructures. The reported accuracy of WiFi positioning is very fluctuating, commercial vendors promise high accuracy while research literature report medium to low accuracy. Indoor positioning is believed to have a large potential for location based services and map applications within large enterprises and for social and management functions. Criteria for success rely on lower implementation cost and reasonably good precision. This paper reports on the ability of using a commercial indoor positioning system for cartographic tasks. The accuracy, precision and usefulness of the system have been investigated in an empirical experiment using an existing infrastructure. Results show that the positioning system is conservative in recalculating the position. A movement of 10-15 meter can be positioned by the system as a static position. Tracking and routing tasks are therefore concluded very difficult with this particular system due to its inability to detect movement and properly recalculate the position. Static positioning is evaluated on semantic accuracy as well as metrical accuracy both results in severe errors. Based on the results, we conclude that this particular system can be used with success for immediate and static positioning where low accuracy is acceptable, such as social media applications, location based advertisement and course search for assets.

Finner pasienten på mobilen – men hvordan!

Teknisk Ukeblad sine sider har de lagt ut en nyhet om prosjektet vi samarbeider med. I all hovedsak er det en populærvitenskapelig fremstilling av hva costt-prosjektet holder på med. Det som er spennende er at de har fokusert spesielt (utelukkende?) på posisjonering og mulighetene som dette gir. Jamfør:

Helsepersonell ser på mobilen hvor du er og får varsel hvis operasjonen blir forsinket.

Dette har jo jeg argumentert for “i årevis” (ihvertfall 1-2 år). Selve problemet er vanskelig nok. Hvilket posisjoneringssystem er best egnet? Det er ikke nødvendigvis ultralyd selv om det fremheves – det er rimelig kostbart (foreløpig) som må rettferdiggjøres. Hvordan få de eksisterende informasjonssystemene til å snakke sammen sånn at systemet skjønner at helsepersonen er den hun er og at hun faktisk skal til operasjon – og ikke minst – at operasjonen er forsinket.

Ingen av disse problemene jobber jeg spesielt med. Jeg jobber spesielt med det helsepersonellet faktisk kommer til å se på mobilen sin – og også store skjermer. Skal pasientens posisjon formidles som et kart? Hvordan skal det se ut? Skal det være integrert med annen informasjon? Skal brukeren kunne trykke på ting i kartet for å få mer informasjon? Bør det i det hele tatt være et kart?

Masterstudenten An Mai har nettopp startet et prosjekt hvor hun, og jeg, skal se på nettopp noen av disse spørsmålene. Veldig spennende at det fanger interesse utenfor de rene akademiske miljøene!

Alex! You’re a murderer!

Igår, en helt vanlig søndagskveld ble jeg en morder. En lovlig morder sådan, men allikevel. Det dreide seg altså om mordet på to “Maine lobsters”. Robin, som jeg bor med, liker ikke så godt drap av dyr, spesielt ikke å selv gjøre det/se på. Maine lobster er en stor ting i USA, og resten av verden forøvrig. For nordmenn så vil prisen være det eneste sjokkerende – hummeren er praktisk talt helt lik som den norske (den norske selvfølgelig ørlittegran bedre). Prisen derimot er omtrent 1/20 av den norske. Kvoter? Nei, det finnes ikke. Altså ganske ålreit:)

Edderkopp! Eller?

Hva er dette for en rar edderkopplignende figur?

Jeg har jo, som kjent, en interesse for metrokart og i tillegg rare kunstneriske prosjekter. Typografiske kart har jeg sett før, blant annet noen veldig pene noen fra Axis Maps. Denne uken så jeg noen ekstremt kule typografiske metrokart fra Fadeout Design som jeg ble obs på fra MappingLondon-bloggen. Mange byer har blitt laget allerede – merkelig nok, ikke Oslo. Så jeg har gjort et raskt forsøk. Dette er første utkast som er lagd på basis av PDF-kartet til Oslo Sporveier. Jeg er tålig fornøyd, men ser også at det gjenstår mye manuelt arbeid for å få det penere. Det hadde vært skikkelig stilig med en webmotor som lagde typografiske kart av vanlig kartinformasjon – anyone up for a challenge? :)

Et marked for små, profesjonelle håndtverkere?

I de siste fire-fem årene så har jeg hatt behov for å finne små firma som er profesjonelle, ukompliserte og som kan fikse små problemer som jeg har hatt. Enten fikse noe som allerede eksisterer, men aller helst bytte ut hele greia – det er jo omtrent samme kostnad uansett. Dette høres kjent ut for de fleste som eier et hus/leilighet/hytte og som har en ødelagt vask, en skjev dør eller hva som helst annet. Men det er ikke det jeg snakker om! Det er derimot websider jeg snakker om. Små, enkle, ukompliserte og litt ødelagte websider. Det finnes det veldig mange av. Siden jeg har hatt en interesse for webutvikling siden slutten av nittitallet så blir jeg ofte involvert i prosjekter ala “vi trenger en ny webside, den gamle er stygg og vanskelig å bruke”. For 15 år siden betydde dette at det måtte en full entrepenør inn i bildet – fra arkitekt til listmaler. Idag er dette langt fra tilfelle. Jeg mener; jenter i 15 årsalderen setter jo opp websider (også kalt blogger) som blir større enn de fleste lokalaviser – og med et bedre utseende. Innholdet er også omtrent på samme nivå i mange tilfeller.

Så, da bør det jo ikke være noe problem å finne eksterne firma som kan sette opp en enkel webside raskt og relativt billig? Joda, det er det! Merkelig nok så har jeg mange ganger hatt store problemer med å finne firma som er villige til å gjøre dette. Enten er de ikke interessert i “så små oppgaver” eller så gir de tilbud på noe som de selv har brygget sammen og som de selger som “snake oil” til en utrolig pris som nærmer seg og overstiger 100.000. Ville du betalt 50.000 for å få en ny kjøkkenvask som du måtte ned i kjelleren for å få vann ut av? Vel, det er altså tilfelle hvis du vil ha en webside.

Smashingmagazine har en glimrende artikkel om akkurat dette. Det jeg savner er firma som er omtrent slik et lite, profesjonelt, håndtverkerfirma er:

Du har et problem – de gir pris – du skriver kontrakt – de fikser – du betaler – alt fungerer som avtalt. Når det går istykker starter jeg på nytt i samme bransje.

Eksisterer denne type firma i Norge? Isåfall, hvor finner jeg de? Hvis ikke: Hvorfor tar ingen dette markedet?

Effekten av cookies og konfekt på amerikanske studenter

.. var ikke så god som jeg hadde håpet på. Idag har Hengshan og meg hatt stand i en slags hovedbygning her på campus. Vi var rustet med 3 pc’er, cookies, Oreo’s og konfekt i et håp om å få mange studenter til å ta undersøkelsen vår. Som en ekstra tiltrekning så kan alle som deltar være med i trekningen om en Kindle Fire.

Det viste seg etterhvert at det var veldig få som lot seg tiltrekke av det spiselige eller det uspiselige (altså Kindle’n). Veldig mange bruker en velkjent teknikk “I’m in a rush – sooorry”, mens de beveger seg hastig og ser fremover. De som var nølende var egentlig mest interessert i hva undersøkelsen handlet om. Mens de som faktisk tok undersøkelsen syntes ideen var veldig kul – kjeksen fikk derimot blandet mottakelse.

Vi byttet strategi etter en times tid og snaue 20 “kunder”. Da gikk vi heller opp i kantineområdet og delte ut lapper med webadressen på. Mange studenter satt allerede med laptopene sine og gjorde den umiddelbart, mens andre faktisk husket lappen og gjorde den iløpet av dagen. Ingen kjeks involvert. Mens jeg skriver dette så har vi rundt hundre som har besvart fullstendig. Vi gjentar den mest suksessrike strategien på fredag i et håp om å passere 200 deltakere.

Endelig er vi igang!

Idag er vi endelig kommet igang med eksperimentet jeg skal ha her over dammen. Det har tatt sin tid gitt! Endeløse diskusjoner frem og tilbake og rundt omkring variabler; avhengige og tørrlagte – og ikke minst massevis av byråkrati rundt søknad om å få slippe godkjennelse av “øvrigheta”. Nå er vi altså igang og har postet invitasjoner rundt forbi og håper på mange svar! Så langt ser det ut til at ikke altfor mange faktisk tar undersøkelsen, men ganske mange klikker på den. Imorgen skal vi friste med forskjellig snacks og brus for å se om det hjelper.

I denne omgang er det primært amerikanerne vi er ute etter. Kanskje jeg kjører samme eksperiment i hjemkontinentet også – isåfall får du nok høre om det:)

Vil du ikke ha en iPad2 eller en Galaxy tab?

Det vil jo alle med svak interesse for enten epler eller teknologi. Derfor har vi ordnet med en glitrende god konkurranse på Geomatikkdagene 2012. Alle som stiller med en poster er også med i konkurransen om “beste poster” og “beste idé”. Totalt håper jeg vi kanskje havner på rundt 20 postere. Med litt barnematte (kalkulator er lov), havner vi da på 10% sjanse for å vinne en av de flate duppedingsene!

Så, hva venter du på? Har du en god idé? Har du gjort noe spennende du vil vise verden? Vil du bare vise deg selv frem og har awesome graphic skills? Send inn en poster til Geomatikkdagene da vel!

Send inn poster her

Straks eksperiment og spennende masterprosjekt

Etter masse amerikansk byråkrati og enormt mye frem og tilbake med veileder og samarbeidspartnere ser det endelig ut til at eksperimentet mitt kan settes igang neste uke! Endelig! Det blir spennende å se om vi får nok deltakere til det. Idag gikk vi enda en runde rundt designet og endte vel mer eller mindre opp med utgangspunktet som vi hadde i fjor høst… Det er dessverre  ikke alltid slik at det akademiske miljøet er så strømlinjeformet og effektivt. Dog, forhåpentligvis blir det et bra eksperiment til slutt :)

 

En annen morsom og spennende ting er at @theanmai har lyst til å skrive masteroppgave om innendørskart på sykeshus! Det blir spennende det! I oppgaven skal hun teste ideen min om IndoorTubes å se om dette fungerer på storskjerm for å støtte ansatte på et sykehus. Hvordan skal hun finne ut av dette? Med eye-tracking selvfølgelig! Veldig spennende!

Så hvordan er været i Maine da? Vel. Akkurat som i Norge. Kaldt, ingen snø, men kanskje snø imorgen.

Back in business – og for noen fine figurer!

Nå er jeg back in business i Orono etter 25 timer reising på søndag, og klar for et hektisk, men spennende vårsemester. Nesten hele desember var jeg rundt omkring i Norge. Blant annet fikk vi spikret programmet til Geomatikkdagene 2012, planlagt postersesjon og også planlagt lyntalesesjon! (det siste er ikke offisielt enda, men blir det nok snart)

Rullestolprosjektet til Robert fikk litt byråkratiske vendinger og ble derfor litt mer “testing av innendørsposisjoneringssystem”-prosjekt. Det gjør ingenting, for resultatene er veldig interessante. Rapporten skal, før 6. februar, bli til en artikkel til konferansen GIScience 2012.

Iløpet av julen fikk jeg også godkjent søknaden min om å gjennomføre eksperimentet mitt og vi er igang for fullt med å få det til. Forhåpentligvis blir det satt i sving i neste uke. Da gjelder det å lokke flest mulig. Lokkematen blir en Kindle Fire og donuts – hva som trekker mest kommer nok til å korrelere med kroppsstørrelse.

Ifjor høst fikk jeg tilbake en artikkel som jeg sendte inn til journalen; IJGIS. Litt harde kommentarer, men forsåvidt på sin plass. Nå er artikkelen halvparten så lang og flere figurer er blitt lagd idag. Figurene ble akkurat slik jeg hadde lyst til – og det er jammen ikke ofte! Litt flaks med eye-tracking-datasettet og litt reprogrammering så funket det sannelig. Bare se selv! Er de ikke flotte? :)

Julekort til mine forbindelser

NTNU har aldri gitt meg inntrykk av å være særs personlig orienterte. Julekort er en tradisjon hvor mange bedrifter og privatpersoner sender ut en mer eller mindre personlig hilsen – i det minste at navnet endrer seg i kortet. NTNU er i tråd med moderne teknologi og tilbyr “elektronisk julekort”. Dette ønsker jo jeg å benytte meg av! Så her er NTNU sitt elektroniske julekort som jeg kan sende ut til mine “forbindelser” – er det ikke personlig og hyggelig? (og ja – det gis faktisk ut som et .gif-bilde – ingen endring mulig). Hvis du ønsker et ordentlig julekort kan du legge inn en kommentar så skal jeg sende deg et mer personlig:)

Back in T-Town

Morgenutsikt fra kontoret - betydelig mørkere enn i Maine

Nå er jeg kommet meg tilbake til Trondheim for en kort stund. Det var fint å komme hjem litt. Noe av det første jeg møter er studentene som gjerne vil ha noen siste råd og vink for rapportskrivingen – det er veldig hyggelig! Til gjengjeld fikk de låne 46″ TVen som “i mangel av plass” ble satt på mitt kontor. TVen bruker de nok til å dele hverandres prosjekter, rapportskriving og eksamenslesing. Jeg kan aldri tenke meg noe annet nå i skisesongen.

Hjemme i Norge fikk jeg en gledelig overraskelse når jeg sjekket nettbanken. Der var det kommet inn penger fra Lise og Arnfinn Hejes Fond. Jeg søkte om reisestipend i sommer – og jammen ser det ikke ut til at jeg har fått det! Veldig hyggelig julegave! Stipendet kommer til å finansiere reisen tilbake til USA og kanskje det strekker til delvis konferanse i NYC i februar. Hotellpriser der er rett og slett ikke snille. Jeg skylder på 1% Wall Street-gutta som resten av USA gjør.

Takk til Lise og Arnfinn for strålende forretningsføring på tidlig 1900-tallet!

Nå skal jeg jobbe litt videre med en app for sosialt innendørskart, skrive videre på en artikkel og prøve å printe litt. Printingen gir nok de største utfordringene.

Tog og USA: As long as you hear it

Det er en kjent sak at USA ikke er landet du ønsker å stole på tog. Dette har jeg selv erfart i New Jersey. Til tross for at det er splitter umulig å ta tog her over så lager de få togene som går, VELDIG MYE LYD! Det er selvfølgelig lovpålagt at de må tute for hver eneste endring i sporet som bikker over 2 graders sving. Det virker ihvertfall slik.

Jeg bor jo i Orono – der har vi toglinjer. Altså ikke til passasjertog, men til papirfabrikken i nabobyen. Der hører, jevnlig, hele Orono, inklusive hele campus, at toget kjører forbi. 2 korte, 2 middels og 2 lange tut. Greit nok det. Nå har jeg kjørt sørover og har bodd en natt i Portland og nå en natt i Boston. Hva er det første jeg hører? Jo! 2 korte og 2 lange togtut. Men hvor er dette toget? Jeg har ikke sett noen skinner – og mulighetene for å faktisk ta toget er svært få.

Så, konklusjonen med tog og USA:

As long as you hear it.

Hvordan er Maine?

Vel, komiker Jeff Foxworthy har svaret. Jeg er veldig enig – det er akkurat sånn Maine er:

“Forget Rednecks …….” If someone in a Home Depot store offers you assistance And they don’t work there, you live in New England . If you’ve worn shorts and a parka at the same time, You live in New England . If you’ve had a lengthy telephone conversation with Someone who dialed a wrong number, You live in New England . If ‘Vacation……’ means going anywhere south of New York City For the weekend, you live in New England . If you measure distance in hours, You live in New England . If you know several people who have hit a deer more Than once, you live in New England . If you have switched from ‘heat’ to ‘A/C’ in the Same day and back again, you live in New England . If you can drive 75 mph through 2 feet of snow during a Raging blizzard without flinching, you live in New England . If you install security lights on your house and garage, But leave both unlocked, you live in New England . If you carry jumpers in your car and your wife knows how To use them, you live in New England . If you design your kid’s Halloween costume to fit over a Snowsuit, you live in New England . If the speed limit on the highway is 55 mph you’re going 80 and Everybody is passing you, you live in New England . If driving is better in the winter because the potholes Are filled with snow,you live in New England . If you know all 4 seasons: almost winter, winter, still Winter and road construction, you live in New England . If you have more miles on your snow blower than your car, You live in New England . If you find 10 degrees ‘a little chilly’, you live in New England . If there’s a Dunkin Donuts on every corner, you live in New England . If you think everyone else has a funny accent, you live in New England . If you actually understand these jokes, and forward them To all your New England friends & others, you live or Have lived in New England.

Home of the brave

.. brave enough to try climbing the bureaucracy mountain.

Så du vil ha gjennomføre en undersøkelse på internett sier du? Flott! Da må vi ha:

  • Dette skjemaet utfylt (1 side, 10 pkt)
  • Et dokument som beskriver bakgrunn (med referanser), motivasjon, hvorfor dette er viktig – ja – egentlig nesten en hel artikkel uten resultater.
  • Åja! Du kan jo ikke stå som hovedperson for søknaden – finn en professor.
  • Ja, du må jo også ha 3 sider med “consent form” som følger de føderale reglene for hva som skal stå der. Den skal selvfølgelig være først i undersøkelsen din.
  • Vil du reklamere på internett?! Hva! Vi må ha nøyaktig kopi av det du planlegger å skrive på dette internettet.
  • Ferdig allerede? Ja, da tar det 10 dager – og det er jo med “expedited review” og når studien faktisk er under “exemption category”.
  • …..
  • …..
  • Dæven! Du har jo ikke tatt det obligatoriske kurset! Det tar ikke mer enn 4-5 timer. Det må du jo gjøre.
  • …..
  • …..
  • …..
  • aaaaaaaaaaaaaahhhhh!!!!

 

 

Takk gud for ctrl+f og dårlig designet “kursprogramvare”.

 

 

 

Google beats me to it

Meg og Google har lenge hatt felles interesser. Idag følger endelig Google i mine fotspor og introduserer Google Indoor Maps. Dette betyr at når du går inn på Macy’s eller IKEA så kan du få opp kart (etasjeplaner) som du kan zoome deg inn i for å skifte etasjer. Dette minnes jeg å ha foreslått som prosjektoppgaver for et par år siden – jammen har jeg ikke til og med veiledet noen prosjektoppgaver som ligner veldig på dette! :)

Så hva betyr dette? Jo. For min del betyr dette at det strengt tatt ikke er noe poeng i å fokusere på navigasjon innendørs. Dette gjør Google mest sannsynlig allerede – og, det er bare å erkjenne, Google gjør ting bedre enn de aller fleste. Etasjeplan og “dypdykk” i etasjer er heller ikke stort poeng å fokusere på. Google gjør nok dette med større kraft enn de fleste forskningsområder klarer.

Så hva står jeg igjen med? Vel. Jeg har prøvd en god stund å vinkle meg vekk ifra etasjeplaner og navigasjon. Mer eller mindre fordi det er relativt enkelt å løse for nettopp Google, Bing eller andre. Det jeg kan gjøre er å gjøre det jeg liker godt; å prøve nye, rare, utradisjonelle og enkle måter å vise frem informasjonen på. Jeg tror for eksempel ikke Google sin løsning fungerer så bra når man ønsker å få oversikt over flere etasjer samtidig – enten det er venner på universitetet eller pasienter på et sykehus.

Og er egentlig etasjeplaner noe vits da? Vi plotter jo ikke inn, og ser på mobilen når vi går en tur på butikken, til jobben eller til byen? Hvorfor ikke? Vel, fordi vi kjenner omgivelsene så godt at vi ikke gidder. Dette er spesielt sant innendørs. Skumle tunger sier at noen (amerikanere) tilbringer ca 70-80% av tiden sin innendørs. Jeg påstår at mesteparten er i kjente omgivelser. Da ønsker jeg meg mer enn kun å se hvor kontoret mitt ligger. Jeg ønsker meg levende informasjon og minimalt med “geografisk” informasjon, men nok til at jeg skjønner hvor tingene er. Dette tror jeg ikke Google, Bing eller noen av de andre gigantene kommer til å fokusere på. Rett og slett fordi de er bedre tjent med at andre bygger på deres produkter – ala “the map mashup age” som kom etter Google Maps API ble tilgjengelig.

Det er jo kjempemorro at det innendørskart blir satt på kartet (hehe…) av gigantene! Det kommer til å akselerere utviklingen og anerkjennelsen rundt dette enormt!

En annen god ting er at jeg nå kan henvise til proffe og hippe videoer og nettsider for å forklare hva jeg holder på med :)

Mer om dette:

 

Endelig del av den pedagogiske faglitteraturen!

I etterkant av Geoforum 2011, hvor jeg arrangerte en sesjon for lærere, ble jeg inspirert til å gjøre mer rundt temaet: Geomatikk og skolesektoren. I sommer skrev jeg en artikkel om: “Geomatikk i skolen: Et kart er ikke lenger bare et kart …”. Den er nå kommet på trykk i Bedre Skole. Bedre Skole er fagtidsskriftet til lærere/pedagoger og har et opplag på rundt 100.000(!) Det er jo kjempegøy å ha en artikkel der. Jeg håper mange leser den og prøver ut litt moderne kartteknologi i skolen – det er på tide!

Du kan lese hele artikkelen på Bedre Skole sine nettsider

 

Shut down the Uni!

Snøen kom til Maine idag! Bussene går ikke, offentlige bygninger har stengt, de fleste får fri fra jobb – hele universitetet er stengt med unntak: “Closed Essential employees only“. Med andre ord er jeg selvfølgelig på plass :)

Stengt universitet

Med norske øyne er dette veldig humoristisk. Det snør ikke så fryktelig mye, men det er ganske våt snø og blåser. Totalt er det mellom 5 og 15 cm snø på gangveiene. Bilveiene er brøytet og har et tynt lag med slaps. Amerikanerne, som ellers kjører relativt hardt, kjører nå veldig sakte og forsiktig – mange velger å ikke kjøre. Dette til tross for firehjulstrekkere med kraftige motorer. Men jeg skjønner det også, for de kjører jo alle sammen på sommerhjul – piggdekk er svært uvanlig. Vinterhjul finnes, men vet ikke om noen faktisk bruker det.

Jeg tok naturlig nok på meg den nye luen min (som er skikkelig in-style lizm) og spaserte til kontoret. Det er helt tomt her, så jeg får ikke kjørt en pilot-test av undersøkelsen jeg lager. Men men.

Geomatikkdagene og Technoport

Abstractet Letizia, Liv Arnesen og meg sendte inn til Technoport ble akseptert til presentasjon! Tittelen på abstractet er: ” Water! Social Change through New Media“. Det handler om arbeidet vi gjorde sammen i Eksperter i Team og som Letizia og Liv nå fortsetter med i hennes Letizia sin landsby til våren.

På fredag hadde jeg Skypmøte med komiteen for Geomatikkdagene2012. Der snakket vi om tema for sesjoner, hvordan legge tilrette for Twitter, lyntaler og postersesjon. Konferansen skal legge bedre tilrette for Twitter-strømmer – der spesielt #gd12 og #geomatikk vil bli de fremtredende taggene. Jeg håper vi kan få vist en nær-livestrøm av dette på skjermer som står rundt omkring. I tillegg så har @geomatikkdagene blitt opprettet for å kunne ha en offisiell bruker. Denne brukeren er ikke igang helt enda, men vil bli aktiv etterhvert.

Mulig infoskjerm på #GD12?

Lyntaler og Twitter-meetup er veldig spennende. Det blir lagt tilrette for dette fra programkomiteen og jeg har fått ansvaret for den faktiske gjennomføringen. Til dette trenger jeg litt hjelp, så jeg har spurt @Helgeastad og @atlefren om dette. Kjenner jeg disse rett så er de med på det.

Postersesjon blir i år også. Denne gangen med mye, mye bedre organisering. Posterene ligger an til å bli stilt ut sammen med Beste Kart og den profesjonelle utstillingen. Altså ikke bortgjemt. Ikke nok med det! Det blir også premier for “beste overall poster” og “beste idé”. Det ryktes om i-dingser på rundt 10″ – men det er rykter foreløpig.

Alt i alt – veldig spennende og hektiske tider!

Ja, så er det jo bursdagen min oppi alt også :)

Papirprototyping for blinde

Nick er Hengshan sin veileder og har på mange måter blitt min veileder her også. Han har bakgrunn fra eksperimentell psykologi og kan mye om eksperimenter med mennesker. Han er også blind. Dette byr på visse utfordringer når mitt prosjekt er basert utelukkende på visuell kommunikasjon.

Sist møte jeg hadde med han snakket vi om designet på eksperimentet, variabler, analyser og lignende. Det var veldig fruktbart. Nick ønsket også å få en nærmere forståelse av prototypen og ideen min. Ideen min baserer seg på å bruke farger for å skille mellom etasjer. Hvordan vise dette til Nick?

Vel. Man lager kartet i blindeskrift (Braille) – selvfølgelig:) Det viste seg å gå ganske bra. Jeg fikk til å representere ideen med farger på symbolene og tilogmed å få til en slags blindepapirprototype for mobilappen. Nick har ikke “prøvd” de enda. Men jeg håper det fungerer bra.

Kunst, kart og komputere

Letizia Jaccheri er professor på IDI. Vi har hatt hyggelig kontakt før, blant annet samarbeidet vi med våre Eksperter i Team-fag. Hun er opptatt av “New Media Art”, som røft forklart inkluderer moderne teknologi anvendt som kunst og inkluderer mennesker – eller motsatt:) Det er enda litt ullent for meg akkurat hva definisjonen er på dette. Men jeg synes det er kult! Jeg har jo selv en tilbøyelighet mot rare og fine ting. Enten det er software eller hardware (ting).

Etter Skype-møtet med Letizia snakket vi om muligheten for å prøve og foreslå en tutorial til en konferanse i København til neste år. Tutorialen går ut på Open Source Software og Kunst. Det er veldig spennende tema! I geomatikkverden har jeg ytret ønske før om mer kombinasjoner av denne typen. Kart kan jo bli ganske kule! Spesielt med litt moderne touch.

Letizia spurte om jeg kunne komme med noen innspill. Dette fikk meg til å tenke litt. Har jeg noen ideer jeg ikke har fått til som er en slags KartKunst? Ja! Det har jeg jo. For en stund tilbake prøvde jeg å få et kart til å reagere på lyd. Det gikk greit, men ytelsen var fryktelig. For enda lengre siden lagde jeg en demo av et slags “Kikkhullskart” med et lite kart på toppen av et flybilde. Det hadde vært kult å få til dette i Processing. Litt strategisk googling og surfing: Vips! Splittert nytt bibliotek for kart-tiles i Processing, med god ytelse! Perfekt! En litt lang kveld etterpå: 2 fine, og enkle, demoer som kan egne seg veldig fint til en tutorial om cARTography ;)

Kart som reagerer på lyd; musikk, støy, tale eller lignende. Er det noe kult? Litt av ideen er at kartet representerer virkeligheten, men virtuelt. Lyd er en del av den fysiske virkeligheten. Derfor navnet: ReflectingReality::Sound. Eller så kan det bare være et dansende kart – det er jo også en rar ting å tenke på.

“Through the looking glass”: Hva skjuler seg bak flybilde? Det hadde vært kult å fått til en slags røntgen-effekt på dette. Kanskje hovedveier som “skjelett”?

 

Back in action – School Retreat

Helsen ble gjenvunnet på fredag. På fredag ettermiddag var det også “School Retreat” – altså “tur med instituttet”. Det var interessant med presentasjoner fra professorer og studenter, gruppediskusjoner og sosial aktivitet på kvelden. Jeg traff mange jeg ikke hadde truffet før og ble bedre kjent med flere. Stedet vi var på var Schoodic Point. Det ligger nærme nasjonalparkområdet så vi spaserte litt rundt å så på naturen. Det var ikke like spektakulært for en nordmann. Skog, stein og sjø er liksom ikke helt nytt. For asiatene var dette helt ekstraordinært kult! Måker, skjell, stein og bølger vakte stor begeistring. Jeg regner med at jeg hadde vist samme begeistring for elefanter i Indias gater.

Atle og meg har jobbet med vårt første innlegg til Masterbloggen. Vi er mer eller mindre ferdige og venter på publiseringsdato. Håper det blir tatt godt imot.

Ellers har jeg gått igjennom bidrag til geomatikkdagene. Det ligger an til å bli en veldig god konferanse! På fredag er det nytt møte. Forhåpentligvis bestemmer vi programmet da – og hvis alt faller på plass så får vi lagd tid til en #Geomatikk-meetup.

Forkjølet og skrivelysten

Nå har den utenlandske forkjølelsen rammet meg. Det var ikke helt uventet siden Robin har vært forkjølet i forrige uke/helgen. I tillegg så har studentene her lite respekt for været. Yr og 5 grader betyr jo shorts, t-skjorte og flipflops.

Uansett, en forkjølelse hører med. Det lokale “pharmacy’et” har et rikt utvalg av produkter. De har selvfølgelig mest av takkekort, DVD’er, bamser, brus, is, verktøy(!), chips, kontorrekvisita – men også 10 doble hyllemeter med forkjølelsesremedier.

Så igår og idag er jeg hjemme. Idag skal jeg prøve å begynne på en artikkel til masterbloggen. Den skal være litt “hva er geomatikk?” og introdusere Atle og meg som fagredaktørere. Jeg har allerede skrevet et par andre artikler som går på litt av det samme så jeg håper å klippe og lime litt:) Hvis det går bra håper jeg å få lekt litt med programmering av en WebApp. Det vil si en webside som ligner på en mobilapp. “Appen er Facebookvennerinnendørskartet”.

Wish me luck!

Valgets kval og planlegging av geomatikkdagene

Nå er jeg ferdig med designen av mobileksperimentet. Ihvertfall ferdig nok for kommentarer fra veilederen til Hengshan – som jeg venter på.

I mellomtiden har jeg jobbet med en artikkel. Artikkelen skrev jeg i sommer. Den handler om innendørskart – og spesielt foreslår jeg et rammeverk for å beskrive og sammenligne ulike typer innendørskart. Rammeverket er visualisert som et såkalt radar chart. Det er en ganske stilig teknikk som lar deg vise mange dimensjoner i et 2D-bilde.

Artikkelen er mer eller mindre ferdig. Jeg venter på innspill fra en annen veileder her på dette også. Men. Problemet er: Hvor skal jeg prøve å få artikkelen publisert? Skal jeg driste meg til det vanskelige tidsskriftet IJGIS? Jeg fikk jo ikke inn den forrige jeg sendte der.. Eller skal jeg prøve noen andre tidsskrift? Det kan jo like godt være at jeg ikke får den inn der heller. Dette er altså spørsmål som hører med i mitt arbeid:)

Bortsett fra dette så skal jeg i helgen vurdere innlegg som har kommet til Geomatikkdagene 2012. På mandag skal vi begynne å velge innlegg og sesjoner. For min del starter da møtet 0645. Det blir spennende å se hvilke forslag som har kommet inn! Jeg håper det blir rom til en sesjon rundt “moderne” teknologier. For eksempel web,mobil,OSS eller lignende. I tillegg håper jeg at vi kanskje kan få til en #geomatikk meetup. Er det interesse for dette? Litt avhengig av hvordan ting flasker seg, så hadde det også vært kult med en 45-60 minutters lyntalesesjon om relevante webteknologier. For eksempel 10-minuttere om: JQuery (Mobile), OpenLayers, JavaScript, HTML5, WMS/WFS, GeoServer, ArcGIS JS API, Google Maps API.

Hadde noe sånt vært kult? Kunne dette ha blitt arrangert som et “tillegg” til konferansen? For eksempel som “vorspiel” til festmiddag/utstillernes aften?

Halloween og snowstorm

Idag er det halloween. Dette har jo behørlig blitt markert hele forrige uke og i helgen. I helgen sjekket jeg ut de lokale barene i Orono og var på halloweenfest på universitetet. Alt sammen med en inder og en kineser. De kulturelle forskjellene dukker jo opp i ny og ne. Amerikanske college girls kler seg visst og oppfører seg visst annerledes på fest enn indiske og kinesiske – hvem skulle trodd! Dog jeg fikk absolutt ingen signaler om at dette gjorde noe.

Kostymet jeg fikk hastekjøpt var en munk. Dette falt i svært god smak hos bartenderen som synes det var “hilarious that you’re a munk drinking beer”.

Jeg fikk også kjøpt meg ny lue – Maine style. Oversatt: Harry-chick? :) Sykkelsetet på min trofaste traver ble stjålet så nå hjelper den nye luen meg varm frem til universitet. Det er jo tross alt snowstorm her! Ja, altså det vil si rundt 0 grader og antydning til snø på natt til søndag. Men en god del arrangementer ble kansellert for det.

Kanskje jeg skal begynne å blogge mer om mote enn forskning? :) Utenfor motebildet så er eksperimentet i full gang. Nå skal jeg lage “dummy data” og instruksjonsvideo til prototypen.

 

Fagredaktør for masterbloggen.no

Anne (@kvinnekongen), som er redaktør for masterbloggen.no, synes at geomatikk er kult etter å ha fulgt med på Twittertaggen #geomatikk og også på Geomatikk Norge på LinkedIn. Det er jeg jo selvfølgelig enig i :)

På LinkedIn søkte hun etter noen som ønsket å være fagredaktør for geomatikk på masterbloggen.no. Etter litt frem og tilbake så meldte Atle (@atlefren) og meg oss som frivillige til å dele oppgaven mellom oss.

Dette blir veldig gøy! Morsomt å få frem hva geomatikk er og hvilke kule anvendelser som skjuler seg i fagmiljøet!

Så nå er jeg jo brennende interessert i å finne studenter som vil skrive innlegg om noe de holder på med! Er du geomatikkstudent? Ta kontakt med meg eller Atle!

For studenter er masterbloggen en ypperlig arena for å vise frem hva man kan, ikke minst for fremtidige arbeidsgivere – men selvfølgelig også for “menigmannen”.

Tilbake fra NYC

Demonstranter til occupy Wall Street

Nå er jeg kommet igang igjen etter et lite opphold i New York. Det var stilig å oppleve New York og Long Island! Jeg skal tilbake på konferanse dit i februar. Da skal jeg se om det er hotell i West Village/Greenwich, det var litt hyggeligere sted enn midtown Manhattan.

Forskjellen er dramatisk fra “The Urban Canyon” til Orono, Maine. Det fikk jeg oppleve spesielt igår når jeg syklet til butikken i skumringen. Da plutselig stod det en håndfull rådyr på sykkelstien! Like før jeg krasjet i et av de før de sprang videre. Det er ikke så rart det er forskjell når hele staten Maine har en befolkning på mindre enn Manhattan – og Maine er ca. samme størrelse som Irland.

Her er forberedelsene til Halloween i full gang. Vi har “carved” et gresskar som nå står på trappen. Igår møtte jeg hun ene jeg bor med utkledd som Van Gogh, med blod og “avkuttet” øre. Idag, hippie. Helt normal start på uken.

Jeg har ikke vært helt frakoblet internett så det har skjedd litt forrige uke også. Spesielt morsomt er det at jeg mest sannsynlig skal i møte med Kunnskapsdepartementet og Fornyingsdepartementet i desember. Det er i forbindelse med fagpolitiske møter med Geoforum. Det blir spennende!

Geomatikk på NTNU er også igang med å skape et tettere samarbeid med datateknikk. Det er noe jeg har ønsket meg lenge! Jeg har kontakt med noen rundt søknader til forskningsrådet. Håper inderlig vi får igang flere samarbeidsprosjekter så Geomatikk kan ekspandere med flere phd’er og forskere.

Nå skal jeg i gang med redesign av kartene til mobilprototypen og forbedre designen av selve eksperimentet. Forhåpentligvis blir dette mer eller mindre klart iløpet av uken!

Hvordan ingeniører bruker 3 timer på 2 ord

Det har vært en hektisk uke med mange lange dager. Jeg har programmert en prototype for “VenneAppen” som vi skal teste ulike versjoner av. Det har gått helt på skinner helt fram til idag etter lunsj. Da ville plutselig ikke Chrome og Safari vise vennelisten riktig. Men bare når jeg lastet fra NTNU sine servere! Veldig veldig pussig. Som en hvilken som helst annen ingeniør begynte jeg å plukke alt fra hverandre. Det endte med ca 3 timers arbeid. En god del bedre kode. Og til slutt fant jeg synderen! Det dreide seg om to bokstaver, et semikolon og et vanlig kolon. position: fixed; Dette skulle altså være position: relative;

Litt frustrerende. Men nå fungerer det bra og ser penere ut. Alt i alt har jeg fått frisket opp veldig mye programmeringstriks og lært meg masse nytt.

Dagen før lunsj var mye bedre. Da hjalp jeg en av studentene våre med prosjektoppgaven om å lage et fancy webkart av T-banen i Oslo. Deretter kommenterte jeg på et utkast til prosjektrapport fra en annen som så veldig bra ut. Etter dette fikk jeg gledelig mail fra den tredje studenten om at programvaren for å tracke rullestoler fungerer bra og er snart ferdig!

Alt i alt en svært produktiv uke! Imorgen drar jeg til New York for en uke. Det blir show!

Hvordan se hvor facebookvennene dine er inne i bygninger

Et av prosjektene jeg skal gjøre mens jeg er her i Maine er å utforske hvordan et kart som viser hvor facebookvenner (eller andre objekter) på innsiden av en bygning. Dette skal vises på en smartmobil som for eksempel en iPhone. Hva betyr dette? Jo, dette betyr at du kan se at Per og Julie henger i kaffebaren i 3 etasje mens Aslak og Kim er i forelesning i 2. etasje.

Så hvordan skal dette vises? Et tradisjonelt kart er jo bare ovenfra og inkluderer ikke etasjer. Foreløpig jobber jeg med å eksperimentere litt med ulike måter dette kan se ut. Noen av eksemplene finner du under. Hva synes du om de? Er det forståelig hvem som er hvor?

Vi skal komme opp med en 2-3 forskjellige design som vi skal teste i et eksperiment med levende mennesker! Dette må også planlegges ganske nøye.

Konkurranse! Hvorfor sier mine fiktive Facebookvenner så mye rart?

Svar fra instituttet om driftsmidler

Nå har jeg fått svar og svart instituttet i saken rundt driftsmidlene.Instituttet erkjenner at det har vært svak informasjonsflyt og at det har blitt gitt feilinformasjon om hvor mye driftsmidler jeg har per år. Dette ønsker de å forbedre. Som er en veldig god ting!

Instituttet ønsker også å støtte mitt arbeid uten å komplisere det administrative rundt det. Derfor er de villig til å møte meg på et kompromiss rundt mitt finansieringsbehov for den resterende perioden av mitt stipendiat. Det er veldig beroligende!

Jeg har nå sendt over mitt finansieringsbehov og svar til instituttet. Behovet mitt for finansiering er i henhold til 50.000,- pr år, som jeg jo har planlagt ut i fra.

I tillegg stiller jeg meg også til disposisjon hvis instituttet ønsker å endre på måten driftsmidler deles ut på. Jeg kan se for meg at en søknadsbasert utdeling med forutsigbare resultater er både mer rettferdig og totalt sett en bedre måte å organisere dette på.

Takk for all støtte her på bloggen, Twitter og på mail! Det setter jeg enorm pris på!

NTNU en omvendt Robin Hood? Tar fra de fattige og gir til de rike?

Som stipendiat på NTNU har man fått tildelt midler som skal gå til PC-utstyr, konferanser, eksperimenter og andre driftskostnader. Dette kalles driftsmidler.

På muntlig beskjed fra instituttet mitt fikk jeg i 2010 beskjed om at mine driftsmidler var på 50.000,- per år. Dette var jeg fornøyd med. I forrige uke fikk jeg en mail fra min veileder at instituttet hadde besluttet å kutte driftsmidlene til 25.000,- per år. Veilederen min fikk heldigvis forhandlet frem at dette ikke skulle gjelde inneværende år, men fra neste år. Jeg ble aldri involvert i eller informert om beslutningen fra instituttet. Hva synes  du om dette? Er dette en grei måte å motivere og behandle ansatte på?

Beslutningen og prosessen rundt det finner jeg urovekkende. Flere spørsmål reiser seg som det er verdt å få svar på. Under finner du mitt åpne brev sendt til instituttet med kopi til andre interesserte. Brevet finnes også i PDF-versjon her: http://db.tt/swIQmzFd

 

Institutt for bygg, anlegg og transport

v/ Kjerstina Røhme

Kopi:

Prorektor for forskning: Kari Melby

IVT-fakultetet: Heine Larsen Nersund

Fagforeningen Tekna

DION, NTNU

Universitetsavisa v/ Tore Oksholen

 

30. september 2011

 

Alexander Salveson Nossum

PhD-stipendiat

Insititutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

7491 Trondheim

P.t. University of Maine, Orono, ME, USA

Vedrørende reduksjon av driftsmidler knyttet til PhD-stipend

I en epost fra min veileder tidligere denne uken ble jeg informert om at driftsmidlene tilknyttet mitt PhD-stipend er satt til totalt 25.000 kroner per år. I 2010 var jeg i kontakt med Jens Fredrik Andersen ved instituttet, som muntlig svarte meg på spørsmålet om hvor mye driftsmidler jeg hadde tilgjengelig. Svaret var 50.000 kroner per år. Dette har jeg forholdt meg til som en muntlig avtale og disponert mine aktiviteter tilsvarende. Jeg finner det svært bekymringsfullt at jeg nå får beskjed fra veilederen om at instituttet faktisk ikke står ved denne avtalen og reduserer driftsmidlene for stipendiater til kr 25.000 per år. Det er lite tillitsvekkende at jeg personlig ikke får beskjed fra instituttet, ei heller blir involvert i denne avgjørelsen fra instituttets side. Takket være min veileder har jeg fått beskjed om dette, og fått vite at han har forhandlet frem en avtale med instituttet om at jeg beholder de tidligere avtalte driftsmidlene for inneværende år.

Prosessen er urovekkende for meg personlig som ansatt ved instituttet. Mer generelt sender denne forverringen av stipendiatenes arbeidssituasjon betenkelige signaler i forhold til den nylige evaluering av forskningskvaliteten ved Faggruppe Geomatikk, og det pågående arbeidet med å styrke faggruppens forskningsaktivitet. Jeg ønsker med dette åpne brevet til instituttet å få besvart en rekke spørsmål som reiser seg i kjølvannet av avgjørelsen om reduksjon av stipendiatenes driftsmidler. Jeg gjør brevet tilgjengelig for flere, da jeg mener spørsmålene jeg reiser har allmenn interesse.

Doktorgradskandidatenes Interesseorganisasjon ved NTNU (DION) informererer på sine nettsider [1] om driftsmidler for universitetets stipendiater i 2003 og 2007. Det fremgår at NTNU i 2007 anbefalte at driftsmidler skulle settes til kr 40.000, mens de i 2003 for IVT-fakultetet ble satt til kr 70.000. Disse midlene gis som et tillegg til lønnsutgiftene. Jeg har fått opplyst fra NTNU at det i mitt tilfelle beregnes 70.000 til driftsmidler som instituttet kan disponere. Med andre ord disponerer instituttet tilsynelatende 70.000-25.000=45.000 per år til andre kostnader assosiert med mitt PhD-stipend. Nøyaktig hva brukes disse midlene til? Og hvilke andre kostnader enn rene driftsmidler er assosiert med mitt stipendium? Dette er betimelige spørsmål, da jeg har fått indikasjoner fra andre stipendiater på andre fakulteter og institutter om at deres rene driftsmidler er høyere enn kr 25.000 per år. Dette gjelder ikke stipendiater finansiert fra forskningsrådet, som meg bekjent blir bevilget høyere driftsmidler generelt. Forskningsrådet utlyser også midler til finansiering av internasjonalt samarbeid, konferanser og lignende som faller innenfor rammene av driftsmidler. Flertallet av disse utlysningene er begrenset til søkere som allerede har støtte fra forskningsrådet.

Fra en nylig Norsk Offentlig Utredning (NOU) gitt Kunnskapsdepartementet [2] siteres (mine uthevelser):

Utvalget mener at institusjonene i tillegg til å utbetale lønn burde sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler til forskningen. Tilgang til driftsmidler er ofte avgjørende for at forskeren skal utnytte sin forskningstid på en effektiv måte. Dessverre er det lite som tyder på at situasjonen har bedret seg de siste årene. Etter utvalgets syn er det derfor behov for tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen, slik at effektiviteten i forskningen øker. På lengre sikt trenger institusjonene å etablere rutiner og ledelsesverktøy som gjør institusjonene i stand til å håndtere sitt ansvar for utnyttelse av forskningstid og forskningsvilkårene på en god måte. Det dreier seg om relativt små beløp per forsker som bør kunne tildeles uten omfattende prosedyrer og med sterk grad av forutsigbarhet.

Dette signaliserer tydelig at driftsmidler er nødvendige for å produsere forskning av høy kvalitet. I løpet av de første to av mine fire år som stipendiat har jeg personlig erfart nøyaktig dette. Jeg har deltatt på sentrale internasjonale konferanser med minimum ett bidrag per konferanse. Dette har resultert direkte i publikasjon av to artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, samt at jeg har flere artikkelmanuskripter til bedømmelse  p.t. Ingen av disse publikasjonene, hverken konferansebidrag eller tidsskriftartikler, hadde vært mulige uten deltagelse på disse konferansene og det internasjonale samarbeidet jeg deltar i. Ønsker instituttet å signalisere at forskningsaktiviteten på Faggruppe Geomatikk ikke bør være av høy internasjonal kvalitet, siden anbefalingen fra Kunnskapsdepartementets NOU neglisjeres?

NTNU har de senere år hatt som langsiktig mål å være internasjonalt fremragende og å være i toppen av ulike rangeringslister. Dette har universitet ikke oppnådd, og NTNU faller i forhold til andre norske universiteter på mange av de nylig utgitte rangeringslistene. Det har også, i ulike media, blitt uttrykt bekymring for rekrutteringen av norske statsborgere til PhD-utdannelsen. Har instituttet en strategi eller en handlingsplan som sammenfaller med NTNUs overordnede mål? Er det en bevisst strategi fra instituttet å ikke stimulere til å oppnå universitetets mål? Hvilken rekrutteringsstrategi har instituttet for å stimulere norske statsborgere til å velge en PhD-utdannelse? Sistnevnte spørsmål er relevant med tanke på lønnsforskjellene mellom de alternativene denne målgruppen står overfor. Tekna oppgir i sin statistikk at gjennomsnittlig begynnerlønn for sivilingeniører er kr 450.000. Dette kan ikke et PhD-stipendium konkurrere mot, isolert sett. Dog, hvis man tar i betraktning driftsmidler på 50.000-70.000 er dette sammenlignbart og konkurransedyktig.

Nylig var forskningsaktiviteten ved Faggruppe Geomatikk gjenstand for en internasjonal evaluering. Evalueringen var kritisk til faggruppens historisk sett lave publiseringsrate. Faggruppe Geomatikk ønsker å følge opp flere av punktene i evalueringen for å forbedre forskningsaktiviteten. Spesielt gjelder dette aktiv publisering i poengtellende kanaler og styrking av faggruppens samarbeid med andre aktører, nasjonalt men først og fremst internasjonalt. Personlig har jeg inntil nå vært av den oppfatning at dette var noe instituttet ønsket å støtte faggruppen med, og legge til rette for. Stemmer denne oppfatningen? Og hvordan ser instituttet for seg at faggruppen skal gjennomføre endringene med reduserte og begrensede midler?

Til slutt ønsker jeg å belyse den effekten som blant annet driftsmidler har når det gjelder formidling og rekruttering. Faggruppe Geomatikk har de siste årene fokusert sterkt på rekruttering til studiene som tilbys. Faggruppens medarbeidere har blant annet publisert flere populærvitenskapelige artikler, deltatt på populærvitenskapelige arrangementer, hatt egen stand på utdanningsmesser, utarbeidet profileringsmateriell og lignende. Mye av denne aktiviteten har skjedd i samarbeid med den private geomatikkbransjen. I all hovedsak har dette arbeidet vært muliggjort av en dugnadsånd ved Faggruppe Geomatikk – altså gratis og frivillig arbeid i tillegg til de faste oppgavene de ansatte har.

Jeg har også selv bidratt til rekruttering og popularisering langt utover det som kreves av pliktarbeid i min stilling. Dette har resultert i at jeg egenhendig har opprettet og gjennomført en landsby i Eksperter i Team over to år. Den ene gangen med et intensivt flerfakultært samarbeid der vi hentet inn mange ulike eksterne aktører, igjen basert på dugnadsånd. Resultatene har blant annet vært vist på Vitenskapsmuseet og i Gunnerus-biblioteket.

Jeg har vært, og er fortsatt, i tillegg medlem av programkomitéen for konferansen GeoForum (nå Geomatikkdagene), der jeg i 2011 motiverte studenter fra BAT til å levere bidrag og stille på konferansen. Finansieringen av dette var fra eksterne kilder.

Denne type aktivitet er instituttet tjent med i profilerings- og rekrutteringssammenheng.

Driftsmidler assosiert med et stipend eller en fast ansettelse kan ikke, og bør ikke, brukes til å dekke slike aktiviteter. Men tilgangen til driftsmidler er, som nevnt i NOU-utredningen [2], avgjørende for å effektivisere de ansattes forskningsaktiviteter, noe som indirekte også muliggjør en økt innsats når det gjelder formidling og rekruttering.

På bakgrunn av dette ber jeg om at reduksjonen av stipendiatenes driftsmidler revurderes og imøteser svar på mine spørsmål stilt til instituttet.

 

Alexander Salveson Nossum

PhD-stipendiat, Faggruppe Geomatikk

 

[1] http://www.dion.ntnu.no/nb_NO/ofte-stilte-sporsmal/driftsmidler/

[2] NOU 2011: 6 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2011/nou-2011-6.html?id=641690)

Hvordan lage fargekart av kommuner i Norge?

Et spørsmål som ganske ofte kommer opp er:

Hvordan kan jeg lage et kart hvor jeg fargelegger kommuner i Norge? Helst automatisk med disse dataene her…

Dette er jo en tilsynelatende triviell oppgave. Men det er faktisk ikke alltid så lett som det kanskje burde være.

Gerard Doetjes på Fremmedspråksenteret hadde nettopp dette problemet og jeg tok utfordringen med å forklare/vise hvordan han kunne gjøre det med sine data. Gerard lagde ut ifra mine forklaringer en PowerPoint som er litt mer velformulert enn mine notater som jeg sendte han:) PowerPointen er veldig stegvis og baserer seg på å hente inn informasjon om språkvalg i skolen og knytte dette til kartverkets gratis kommunekart. Filen og datasettene finner du her: http://db.tt/Iiy7SPZj

I tillegg kan du se en video som viser fremgangsmåten under

På LinkedIn-gruppen; Geomatikk Norge, stilte Anne Aaby, redaktør i Masterbloggen et spørsmål som lignet. Diskusjonen er enda i full gang på å gi Anne tips og råd. Mine tips gikk på statiske kart ved bruk av Kartverkets gratis kommunekart, Powerpoint eller Quantum GIS. Dette illustrerte jeg som videoer:

og

Jeg håper noen får nytte av disse relativt enkle eksemplene på praktisk bruk av kartverktøy. Det er hyggelig med en kommentar under hvis du liker de og/eller har hatt nytte av de.

Kred til: Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)

New York – New York: AAG

Nå har jeg nettopp levert inn et abstract til den største geografikonferansen i USA, nemlig AAG (Association of American Geographers – annual meeting). Den holdes i New York i slutten av februar – det blir ca 7000(!!) deltakere. Jeg har levert inn abstract som en “Interactive Short Paper”. Det er en spennende kategori hvor presentasjonene er på 5 minutter, etter disse er det “round table discussion” i 45 minutter. Liker godt denne formen for presentasjoner!

Imorgen leverer Terje Midtbø (min veileder) inn et abstract om HTML5, GIS og Kartografi.

Under finner du mitt (og Terje’s) abstract:

Cartography of indoor maps for real-time use

Alexander S. Nossum, Terje Midtbø

In recent years indoor positioning systems have developed extensively. Today, off-the-shelf positioning systems are available that use WiFi network signals to position devices on the network. The accuracy is not as good as GNSS systems but is promised by some vendors to be close to 1 meter in three dimensions. In few years we predict WiFi positioning systems to be widespread throughout public spaces such as hospitals, shopping centers, public buildings, libraries, schools and universities. The challenge then becomes what to display the user. There is a clear need to develop knowledge on what kinds of maps and visualizations that works best under different conditions. These conditions are guided by the task the user has when using the map. This paper will discuss some of the envisioned scenarios and use cases of indoor maps when the map displays real-time and social information to the user. Indoor navigation is commonly believed to be one of the most purposeful uses of indoor maps and positioning. This paper argues for other innovative uses with real time and social maps, not intended for navigation in the static indoor space but for exploration of the living indoor space.

Keywords: Cartographic design, indoor maps, indoor visualization, indoor cartography

Hektisk helg i Maine og web-app

Helgen har vært fylt opp med program! Lørdagen var jeg på Common Ground Fair som er Maine’s største “fair”, som er en slags festival/marked/utstilling. Common Ground har ikke berg-og-dalbaner, men er fokusert mot økologisk levestil – og ikke unaturlig tiltrekker seg (og blir arrangert) av en slags hippier. Fokus var både på mat og håndverk i absolutt alle fasonger! Det var ganske stilig. Jeg stusset litt over at det til tross for en tilsynelatende “sunn” livstil så var det ganske mye “deep fried” å få kjøpt – men det var tross alt kortreist det som fikk gjennomgå oljebadet. Uansett var det en veldig morsom opplevelse – en slags Christiania uten narkotika (og i nyere tid, gjengopprør..).

Vi så også en gjeng Amish’er som syklet – det var rimelig stilig! Det er visst en liten gruppe som har bosatt seg her i Maine. Det var også mange hestevogner (i.e. Amishbiler) som stod parkert med hester (i.e. Amishmotor) i skogen – ved siden av vognen var skilt “Please keep off Amish cart”. Litt pussig, men morsomt på sett og vis.

Fra “fair’en” havnet jeg ut med en liten flaske Maple Syrup, en flott (og helt garantert økologisk) oreganoplante, og en Gourd som er en plante som ser ut som en blanding av blekksprut, tegneseriefigur, squash og gresskar. Jeg har ingen anelse hva jeg skal gjøre med den – enda.

På søndag ble jeg invitert til Ted sin bursdag på hytta deres. Ted er faren til Abby som jeg bor med og leier av. Hytta er ved sjøen nær Freeport. Skjærgården lignet skremmende mye på norsk skjærgård, med unntak av et par hundre flere hummerteiner og en ørn her. Det var veldig hyggelig dag. Vi spiste “clams”, som er en slags sandskjell og Maine lobster som jo er verdenskjent herfra. Hummeren ble servert blandet med litt majones i pølsebrød. Altså et godt stykke unna hvordan vi i Norge ville behandlet hummer. Men det smakte jo godt. Ted hadde selvfølgelig en liten firehjulstrekker for å ta seg frem og tilbake til båten, det gikk rykter om at det var en ny ting, men synes allikevel det var stilig amerikansk. Vi var også ute i kajakk hvor jeg fikk se en flyvende ørn – det er ikke hver dag!

Idag har jeg grublet over prosjekter jeg skal gjøre her og snakket med Hengshan som jobber med det samme jeg gjør. Vi skal gjøre et prosjekt rundt sanntids og “sosialt” innendørskart bygget som en HTML5 web-app. I tillegg har jeg lyst til å prøve å få til et sanntidskart for sykehus på storskjerm (50-60″). Begge deler blir helt sikkert kun prototyper for å kjøre eksperimenter med – men det kan bli en fin basis for videre utvikling også. Mer om det senere!

På plass i Orono

Nå har jeg kommet litt til ro i Orono. Det har vært hektiske dager med masse som skal ordnes og fikses. Jeg har fått nøkler, konto og kort til universitet, samt også kontorplass – dog litt mindre enn det jeg er vant til i Trondheim :)I tillegg har jeg fått prepaid Verizon-mobil og bankkonto med visakort. Banken er en drive-through bank, eller i mitt tilfelle cycle-through.

USA er jo mer eller mindre bygd opp rundt bilen, og ikke motsatt. Derfor er det ganske langt til nærmeste matbutikk. Igår syklet jeg dit, som jo ikke er fryktelig langt, men svært imponerende i amerikansk målestokk (det er 4 km fra kontoret). Til min forbauselse fant jeg til og med Jarlsberg på Hannaford Supermarket! Og ikke mindre så koster den mindre enn i Norge – logisk?

Idag har jeg truffet mange såkalte “grad students” som er master- og phd-studenter. Alle jobber med noe innenfor innendørskart og posisjonering. De fleste jobber med mer “teoretiske” aspekter som formelle modeller, algoritmer og posisjonering. Men jeg traff en som utelukkende fokuserer på visualisering! Han skal jeg treffe imorgen og forhåpentligvis få igang et samarbeid med.

Kart over ledige/opptatte maskiner på datasaler

Klokken syv idag tidlig var jeg forresten i møte med programkomiteen for Geomatikkdagene – over Skype naturligvis. Det gikk veldig greit uten de store komplikasjoner. Det meste gikk på hotellets muligheter, deriblant internettaksess, antall rom osv. I tillegg så er vi igang med å komme opp med tema til “call for abstracts”. Kom gjerne med innspill til dette som en kommentar her eller på mail/twitter!

Apropos konferanse så ble jeg gjort oppmerksom på en workshop om innendørskart i Chicago i tilknytning til ACM SIGSPATIAL i november. Jeg teller litt på kronene om jeg skal dit eller ikke.

Rollup bestilt til Geomatikk – og NTNU fargemal for Inkscape

Nå har jeg nettopp bestilt en rollup til Geomatikk som vi kan bruke på stands og ha stående i korridorene. Den ble lagd litt raskt og brutalt men jeg synes selv den ble ganske ok. Hele rollupen er litt over 2 meter høy og litt under 1 meter bred. Last ned pdf’en her (obs! 18 mb): http://db.tt/PvnXUqR

NTNU har selvfølgelig sin egen fargepalett. Jeg bruker Inkscape til mange grafiske, den har naturlig nok ikke NTNU sine farger inne. Derfor har jeg lagd en palette-fil til Inkscape med NTNU sin fargepalett. Den finner du her: http://db.tt/IkKFAw8

Meetup om HTML5

Igår var jeg på Meetup i Grensesnittet der et av temaene var HTML5. Dette er en teknologi som er svært inn i tiden. Det er litt forvirring rundt hva det egentlig dreier seg om. I all hovedsak har jeg tatt stillingen om at det dreier seg om den nye HTML-syntaksen (altså fra 4.01 opp til 5.0). Det inkluderer en rekke nye tags og muligheter – blant annet egendefinerte og semantiske attributter, samt også Canvas (tegning), video og audio. I tillegg til dette strekker begrepet, og til en viss grad HTML-standarden seg utover til andre språk, nemlig CSS3.0 og Javascript. Og det er unektelig det som gjør det morsomt.

I begynnelsen av Meetupen tenkte jeg litt rundt spørsmålet: “Hvor lenge/er det mulig å lage en augmented reality app i ren HTML5? – Eventuelt hvor langt unna er vi dette?”

Alex York og Gøran Hansen, begge profesjonelle utviklere, hadde presentasjonen. De fokuserte nesten utelukkende på mobilplattform. Det er ikke unaturlig siden HTML5 er spesielt egnet til nettopp iOS, Android og WinPhones. Jeg synes det kanskje er litt snevert og bare nevne mobil, men dog.

Flere rammeverk ble nevnt og brukt i eksempler. Blant annet ble Financial Times (kun iOS) sin WebApp vist fram (se nederst). Appen er ganske imponerende og er til forveksling identisk med en “native-app”, selv om det kun er en nettside. Dette er mulig siden HTML5 inkluderer (i standarden) ubegrenset lagringsplass (altså offline), fancy animasjoner i CSS3.0 og tilgang til et utvalg sensorer på telefonen/maskinen (geoposisjonering, akselerometer)

Rammeverk for å få til denne type “WebApps” på en svært enkel måte er: JQuery Mobile, Sencha Touch og JQTouch – alle rene Javascriptbiblioteker. I tillegg kan man lage hybrid-apps, som altså er en “native-app” som egentlig bare omslutter (wrapper) rundt en WebApp og gir tilgang til for eksempel kamera, beskjeder, push-beskjeder og andre funksjoner, samt også gjør den tilgjengelig i AppStore/Market og lignende. Eksempler som ble nevnt av dette var PhoneGap og Titanium.

Etter presentasjonen var det vel egentlig ganske klart at vi er et stykke unna å kunne lage augmented reality apps i browseren, men ikke så fryktelig langt unna. Visstnok har alle de store browserleverandørene på mobil og desktop implementert JIT-kompilering, som betyr at Javascript blir kompilert etter behov ned til ren maskinkode – som jo kjører (nesten) så raskt som maskinvaren tillater. Ytelse er altså ikke et av de største problemene.Visstnok er det største problemet for stor DOM (altså HTML-tagger)

Nå har jeg omformulert utfordringen til: “Hva er utfordringene i å lage en ren GPS-navigasjon til bil (ala TomTom/Garmin) i HTML5?” Jeg tror per dags dato at dette er fullt mulig – kanskje spesielt på iOS som er litt mer tilpasset WebApps. Utfordringene vil nok være at man må laste relativt mye data over på enheten og legge veldig mye logikk for raskeste vei + GUI over på klienten. Dette bør være fullt mulig – hvem tar utfordringen? :)

Jeg var litt skuffet over at presentasjonen ikke gikk dypere inn i hva mulighetene er, og hva som er nytt. For eksempel skulle jeg gjerne ha lært litt mer om Canvas, CSS3.0, “location API”, SVG-muligheter og litt mer fra kjernen i HTML5 heller enn demo av fancy apps. Men absolutt, en bra presentasjon og det er jo alltid litt stilig med fancy apps!

Nå skal jeg igang å skrive et kort abstract (250 ord!) til Association of American Geographers Annual Meeting (AAG). Det er en gigantisk konferanse i USA som holdes i New York city i februar, og da er jo jeg bare en 3 timers flytur unna! Tema for abstractet? Muligheter med HTML5 i GIS og Kartografi selvfølgelig :)

Prosjekter på HTML5 i GIS og kartografi

HTML5 er et hot-topic for tiden. HTML er en eldgammel standard og er nå i full gang med å bli re-designet for moderne webutvikling. Dette betyr at det blir enklere (og mulig) med enda mer avanserte websider. Etterhvert er det mange som ser mulighetene for at “apps” ikke lenger blir lagd i iOS, Android, Java, C# eller lignende men blir lagd som avanserte WebApps – altså en blanding av websider og tradisjonell programvare.

For GIS og Kartografi så webløsninger virkelig noe som har tatt av (i.e. Google Maps ++). HTML5 gir nye muligheter. Dette skal to av våre studenter skrive prosjektoppgave om i høst. De skal ha hvert sitt prosjekt, ett med fokus på muligheter som HTML5 gir kartografi/visualisering (@theanmai) og ett med fokus på muligheter for GIS (analyser og lignende) (Mats Taraldsvik). Dette blir vanvittig spennende prosjekter!

På onsdag skal jeg på Meetup med to tema: HTML5 og DDD (domain driven design). Altså høyaktuelle foredrag.

Posisjonering innendørs på NTNU

I forrige uke ble CampusGuiden lansert og fikk stor publisitet (Universitetsavisa, Teknisk Ukeblad, Adressa). Det er en mobilapplikasjon og nettside for å finne frem på NTNU sin campus Gløshaugen. Dette gjøres ved et kart som bytter til plantegninger når man zoomer inn i bygningen. Altså ikke helt ulikt flere studentprosjekter som har gått på Geomatikk de forrige årene. Det fiffige med app’en er at den har posisjonering innendørs! GPS fungerer jo ikke innendørs, så her bruker de det trådløse nettet på NTNU til å posisjonere brukeren. For de mer teknisk interesserte består det av Cisco-infrastruktur og spesielt en ganske dyr og “hemmelig” Cisco MSE.

Lanseringen kom (heldigvis) ikke som et sjokk på oss. Vi har hatt kontakt med CampusGuiden og TrådløseTrondheim tidligere og var klar over prosjektet. I høst har vi samarbeid med disse hvor vi skal bruke den samme teknologien og infrastrukturen for å posisjonere rullestoler på sykehuset. Robert Nordan (@robpvn) skal gjøre fordypningsprosjekt på dette. Prosjektet er ekstremt spennende og vi er godt igang!

Mitt phd-prosjekt passer perfekt inn i tiden. Med posisjonering på plass så blir det raskt et spørsmål om hva brukeren skal se av kart og visualiseringer. Altså nettopp det jeg jobber med!

Dette viser at innendørsposisjonering og ikke minst at innendørskart virkelig er på vei inn i samfunnet. Behovet er der, nå trenger vi gode løsninger – og vi på Geomatikk er med på å lage de!

Cabin crew: Disarm doors, cross-check and report

Nå er jeg tilbake i Trondheim for en liten stund. Uken fikk en brå start etter 4 timers søvn var jeg på flybussen til Stavanger for styremøte i GeoForum. Vi diskuterte en god del interessante saker, deriblant programkomiteen for GeoForum 2012. Jeg stilte meg inhabil og ble oppnevnt i komiteen for neste års konferanse, til tross for at jeg kun vil delta over Skype/mail. Det blir gøy! Jeg kommer til å slå et slag for flere av tingene fra i år, spesielt fokus på skoleverket, moderne anvendelser (eks: mobil, web, FOSS) og sosiale medier, samt også forbedring og styrking av postersesjon.

Kuer på vei til møtehotellet

Igår var jeg på den amerikanske ambassade for intervju i forbindelse med at jeg reiser som gjesteforsker til USA om et par uker. Intervju der medfører et par timer i kø og sikkerhetssjekk for 3-4 minutters intervju med en person bak skuddsikkert glass. Det gikk selvfølgelig greit men føles litt…. tåpelig? Oppsummert fikk jeg faktisk gleden av å ta 6 fly på under tre døgn.

Bortsett fra det har jeg sendt inn korrektur på artikkelen min som ble akseptert i The Cartographic Journal. Den vil bli tilgjengelig på nett om tre-fire ukers tid, dessverre til den nette pris av $50-70 avhengig av abonnement etc. Når jeg får endelig versjon vil den bli tilgjengelig for bloggleserne – gratis :)

Imorgen er det møte med COSTT for å starte prosjekt med tracking av rullestoler på sykehuset. Det blir et gøy og vanvittig spennende prosjekt!

Artikkel publiseres i Bedre Skole

For de som følger noenlunde regelmessig med på bloggen vet at jeg interesserer meg for IT og spesielt geomatikk i skoleverket. I starten av sommeren skrev jeg en artikkel til Bedre Skole om “Geomatikk i skolen”. Den beskriver forskjellige verktøy som egner seg i undervisningssammenheng. Du kan lese en “draft-utgave” her: Nossum_BedreSkole_Geomatikk_i_skolen_draft

Det var veldig gøy at artikkelen blir publisert i et tidsskrift for pedagoger og andre involverte i undervisningssektoren. Tidsskriftet går ut til omtrent alle lærere, studenter og lignende med et opplag på 100.000 fire ganger i året.

Her er sammendraget til artikkelen:

Sammendrag:
Verktøy innenfor fagfeltet geomatikk har blitt mer og mer vanlige i dagliglivet. Kart er tilgjengelig overalt, i bilen, på internett og på mobilen. Geomatikkbransjen har det siste året fokusert på formidling av hvilke verktøy som er aktuelle i undervisningssammenheng og hvordan disse kan anvendes. Denne artikkelen oppsummerer noen av verktøyene og viser mulighetene for anvendelse i klasserommet.

GIS-dagen – artikkel i Utdanning

I en liten stund nå har jeg av og på skrevet litt på en artikkel sammen med Olbjørn Kvernberg fra Geogroup AS (Geodata). Artikkelen skal fortelle hva GIS-dagen er og hvordan lærere og andre interesserte kan komme i kontakt med sitt lokale geomatikkmiljø. Artikkelen er nå sendt inn og kommer kanskje i neste utgave av Utdanning som går ut i 1300 eksemplarer til lærere og andre i skoleverket. Nå håper jeg vi får opprettet nettadressen som skal inneholde oversikt over lokale geomatikkmiljøer og presentasjoner før artikkelen eventuelt kommer på trykk!

Du kan lese en “draft” versjon av artikkelen under:

 

GIS-dagen – “en engasjerende dag fra geomatikkmiljøet”

Veldig mange anvendelser innen geomatikk kan, og bør, brukes som eksempler i mange tradisjonelle fag i skolen

Geomatikk er fagfeltet som omfavner innsamling, analysering og visualisering av geografisk informasjon. Geomatikk inkluderer GEOgrafi, MATematikk og InformaTIKK. Arbeidsområder spenner fra oppmåling på byggeplasser, analysering av smelting av ismasse på Grønland til kart og GPS på mobiltelefoner. Fagfeltet har de siste årene fått en enorm vekst og betydning i tråd med viktigheten og bruken av GPS og geografisk informasjon. Bransjen følger denne utviklingen og etterspør flere mennesker med kompetanse – etterspørselen er stor. For å øke rekrutteringen til fagfeltet og for å synliggjøre Geomatikk som fagfelt har det blitt opprettet et rekrutterings- og profileringsprosjekt. Hovedmålet med prosjektet er å rekruttere til å øke studietilbudet til geomatikkfaget. Nettsiden; http://geomatikkbransjen.no har blitt opprettet som en inngangsportal for interesserte elever som ønsker å vite mer om hvilke muligheter som finnes i fagfeltet.

 


BILDE1: GIS day logo (http://gisday.com)

GIS er en forkortelse for Geografiske InformasjonsSystemer (geographic information systems) og er en viktig del av geomatikk. Begrepet er vidt og omfavner både enkle web-løsninger som Google Maps til avanserte ekspertsystemer til analysering og overvåkning. For å vise fram mulighetene med GIS samt engasjere ungdom er det etablert en internasjonal “GIS day” (http://gisday.com). GIS-dagen er den norske versjonen av dennee og har som mål å vise frem hvordan geomatikk påvirker samfunnet og engasjere ungdom gjennom eksempler fra bransjen. Internasjonalt gjennomføres GIS-dagen til midten av november. Norge har vært blant de beste i Europa til å arrangere aktiviteter, presentasjoner og besøk.

BILDE2: Elever engasjert på GISDagen i Statens Hus i Trondheim. foto: Edel Lundemo, Statens kartverk

 

På den sentrale konferansen  i geomatikkbransjen; GeoForum 2011, ble det annonsert at vi nå var modne for at GIS-dagen ikke lenger skal være en enkelt dag i november, men at nå er alle dager potensielle GIS-dager. Konkret vil det si at bransjen tilbyr seg å komme på besøk til klasser, skoler og foreninger for å holde et lignende arrangement som på en tradisjonell GIS-dag. Dette ble godt tatt imot av bransjen og cirka 30 personer fra bransjen meldte umiddelbart interesse. For lærere og andre involvert i skoleverket er dette en svært gunstig mulighet for å få inn høyaktuelle presentasjoner av muligheter og samfunssnyttig bruk av teknologi i klasserommet. Veldig mange anvendelser innen geomatikk kan, og bør, brukes som eksempler i mange tradisjonelle fag i skolen – spesielt matematikk, samfunnsfag og geografi kan gi elevene økt motivasjon gjennom denne type eksempler.

Lærere inviteres spesielt til å kontakte sitt lokale geomatikkmiljø for å invitere til å holde en GIS-dag, enten i form av en presentasjon, demonstrasjon av løsninger eller som en integrert del av undervisningen. På nettsiden; http://geoforum.no/geomatikkiskolen kommer det til å finnes en liste over kontaktpersoner sortert fylkesvis.

Artikkel sendt inn til IJGISc

Idag tidlig sendte jeg inn en artikkel til IJGISc. Det er et tidsskrift som heter International Journal of Geographic Information Science og er rangert som det høyeste (i Norge) innenfor fagfeltet. Det betyr at det kan være ganske vanskelig å få artikkelen publisert. Men det er da verdt et forsøk?

Artikkelen som jeg sendte