Som stipendiat på NTNU har man fått tildelt midler som skal gå til PC-utstyr, konferanser, eksperimenter og andre driftskostnader. Dette kalles driftsmidler.
På muntlig beskjed fra instituttet mitt fikk jeg i 2010 beskjed om at mine driftsmidler var på 50.000,- per år. Dette var jeg fornøyd med. I forrige uke fikk jeg en mail fra min veileder at instituttet hadde besluttet å kutte driftsmidlene til 25.000,- per år. Veilederen min fikk heldigvis forhandlet frem at dette ikke skulle gjelde inneværende år, men fra neste år. Jeg ble aldri involvert i eller informert om beslutningen fra instituttet. Hva synes du om dette? Er dette en grei måte å motivere og behandle ansatte på?
Beslutningen og prosessen rundt det finner jeg urovekkende. Flere spørsmål reiser seg som det er verdt å få svar på. Under finner du mitt åpne brev sendt til instituttet med kopi til andre interesserte. Brevet finnes også i PDF-versjon her: http://db.tt/swIQmzFd
Institutt for bygg, anlegg og transport
v/ Kjerstina Røhme
Kopi:
Prorektor for forskning: Kari Melby
IVT-fakultetet: Heine Larsen Nersund
Fagforeningen Tekna
DION, NTNU
Universitetsavisa v/ Tore Oksholen
30. september 2011
Alexander Salveson Nossum
PhD-stipendiat
Insititutt for bygg, anlegg og transport, NTNU
7491 Trondheim
P.t. University of Maine, Orono, ME, USA
Vedrørende reduksjon av driftsmidler knyttet til PhD-stipend
I en epost fra min veileder tidligere denne uken ble jeg informert om at driftsmidlene tilknyttet mitt PhD-stipend er satt til totalt 25.000 kroner per år. I 2010 var jeg i kontakt med Jens Fredrik Andersen ved instituttet, som muntlig svarte meg på spørsmålet om hvor mye driftsmidler jeg hadde tilgjengelig. Svaret var 50.000 kroner per år. Dette har jeg forholdt meg til som en muntlig avtale og disponert mine aktiviteter tilsvarende. Jeg finner det svært bekymringsfullt at jeg nå får beskjed fra veilederen om at instituttet faktisk ikke står ved denne avtalen og reduserer driftsmidlene for stipendiater til kr 25.000 per år. Det er lite tillitsvekkende at jeg personlig ikke får beskjed fra instituttet, ei heller blir involvert i denne avgjørelsen fra instituttets side. Takket være min veileder har jeg fått beskjed om dette, og fått vite at han har forhandlet frem en avtale med instituttet om at jeg beholder de tidligere avtalte driftsmidlene for inneværende år.
Prosessen er urovekkende for meg personlig som ansatt ved instituttet. Mer generelt sender denne forverringen av stipendiatenes arbeidssituasjon betenkelige signaler i forhold til den nylige evaluering av forskningskvaliteten ved Faggruppe Geomatikk, og det pågående arbeidet med å styrke faggruppens forskningsaktivitet. Jeg ønsker med dette åpne brevet til instituttet å få besvart en rekke spørsmål som reiser seg i kjølvannet av avgjørelsen om reduksjon av stipendiatenes driftsmidler. Jeg gjør brevet tilgjengelig for flere, da jeg mener spørsmålene jeg reiser har allmenn interesse.
Doktorgradskandidatenes Interesseorganisasjon ved NTNU (DION) informererer på sine nettsider [1] om driftsmidler for universitetets stipendiater i 2003 og 2007. Det fremgår at NTNU i 2007 anbefalte at driftsmidler skulle settes til kr 40.000, mens de i 2003 for IVT-fakultetet ble satt til kr 70.000. Disse midlene gis som et tillegg til lønnsutgiftene. Jeg har fått opplyst fra NTNU at det i mitt tilfelle beregnes 70.000 til driftsmidler som instituttet kan disponere. Med andre ord disponerer instituttet tilsynelatende 70.000-25.000=45.000 per år til andre kostnader assosiert med mitt PhD-stipend. Nøyaktig hva brukes disse midlene til? Og hvilke andre kostnader enn rene driftsmidler er assosiert med mitt stipendium? Dette er betimelige spørsmål, da jeg har fått indikasjoner fra andre stipendiater på andre fakulteter og institutter om at deres rene driftsmidler er høyere enn kr 25.000 per år. Dette gjelder ikke stipendiater finansiert fra forskningsrådet, som meg bekjent blir bevilget høyere driftsmidler generelt. Forskningsrådet utlyser også midler til finansiering av internasjonalt samarbeid, konferanser og lignende som faller innenfor rammene av driftsmidler. Flertallet av disse utlysningene er begrenset til søkere som allerede har støtte fra forskningsrådet.
Fra en nylig Norsk Offentlig Utredning (NOU) gitt Kunnskapsdepartementet [2] siteres (mine uthevelser):
Utvalget mener at institusjonene i tillegg til å utbetale lønn burde sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler til forskningen. Tilgang til driftsmidler er ofte avgjørende for at forskeren skal utnytte sin forskningstid på en effektiv måte. Dessverre er det lite som tyder på at situasjonen har bedret seg de siste årene. Etter utvalgets syn er det derfor behov for tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen, slik at effektiviteten i forskningen øker. På lengre sikt trenger institusjonene å etablere rutiner og ledelsesverktøy som gjør institusjonene i stand til å håndtere sitt ansvar for utnyttelse av forskningstid og forskningsvilkårene på en god måte. Det dreier seg om relativt små beløp per forsker som bør kunne tildeles uten omfattende prosedyrer og med sterk grad av forutsigbarhet.
Dette signaliserer tydelig at driftsmidler er nødvendige for å produsere forskning av høy kvalitet. I løpet av de første to av mine fire år som stipendiat har jeg personlig erfart nøyaktig dette. Jeg har deltatt på sentrale internasjonale konferanser med minimum ett bidrag per konferanse. Dette har resultert direkte i publikasjon av to artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, samt at jeg har flere artikkelmanuskripter til bedømmelse p.t. Ingen av disse publikasjonene, hverken konferansebidrag eller tidsskriftartikler, hadde vært mulige uten deltagelse på disse konferansene og det internasjonale samarbeidet jeg deltar i. Ønsker instituttet å signalisere at forskningsaktiviteten på Faggruppe Geomatikk ikke bør være av høy internasjonal kvalitet, siden anbefalingen fra Kunnskapsdepartementets NOU neglisjeres?
NTNU har de senere år hatt som langsiktig mål å være internasjonalt fremragende og å være i toppen av ulike rangeringslister. Dette har universitet ikke oppnådd, og NTNU faller i forhold til andre norske universiteter på mange av de nylig utgitte rangeringslistene. Det har også, i ulike media, blitt uttrykt bekymring for rekrutteringen av norske statsborgere til PhD-utdannelsen. Har instituttet en strategi eller en handlingsplan som sammenfaller med NTNUs overordnede mål? Er det en bevisst strategi fra instituttet å ikke stimulere til å oppnå universitetets mål? Hvilken rekrutteringsstrategi har instituttet for å stimulere norske statsborgere til å velge en PhD-utdannelse? Sistnevnte spørsmål er relevant med tanke på lønnsforskjellene mellom de alternativene denne målgruppen står overfor. Tekna oppgir i sin statistikk at gjennomsnittlig begynnerlønn for sivilingeniører er kr 450.000. Dette kan ikke et PhD-stipendium konkurrere mot, isolert sett. Dog, hvis man tar i betraktning driftsmidler på 50.000-70.000 er dette sammenlignbart og konkurransedyktig.
Nylig var forskningsaktiviteten ved Faggruppe Geomatikk gjenstand for en internasjonal evaluering. Evalueringen var kritisk til faggruppens historisk sett lave publiseringsrate. Faggruppe Geomatikk ønsker å følge opp flere av punktene i evalueringen for å forbedre forskningsaktiviteten. Spesielt gjelder dette aktiv publisering i poengtellende kanaler og styrking av faggruppens samarbeid med andre aktører, nasjonalt men først og fremst internasjonalt. Personlig har jeg inntil nå vært av den oppfatning at dette var noe instituttet ønsket å støtte faggruppen med, og legge til rette for. Stemmer denne oppfatningen? Og hvordan ser instituttet for seg at faggruppen skal gjennomføre endringene med reduserte og begrensede midler?
Til slutt ønsker jeg å belyse den effekten som blant annet driftsmidler har når det gjelder formidling og rekruttering. Faggruppe Geomatikk har de siste årene fokusert sterkt på rekruttering til studiene som tilbys. Faggruppens medarbeidere har blant annet publisert flere populærvitenskapelige artikler, deltatt på populærvitenskapelige arrangementer, hatt egen stand på utdanningsmesser, utarbeidet profileringsmateriell og lignende. Mye av denne aktiviteten har skjedd i samarbeid med den private geomatikkbransjen. I all hovedsak har dette arbeidet vært muliggjort av en dugnadsånd ved Faggruppe Geomatikk – altså gratis og frivillig arbeid i tillegg til de faste oppgavene de ansatte har.
Jeg har også selv bidratt til rekruttering og popularisering langt utover det som kreves av pliktarbeid i min stilling. Dette har resultert i at jeg egenhendig har opprettet og gjennomført en landsby i Eksperter i Team over to år. Den ene gangen med et intensivt flerfakultært samarbeid der vi hentet inn mange ulike eksterne aktører, igjen basert på dugnadsånd. Resultatene har blant annet vært vist på Vitenskapsmuseet og i Gunnerus-biblioteket.
Jeg har vært, og er fortsatt, i tillegg medlem av programkomitéen for konferansen GeoForum (nå Geomatikkdagene), der jeg i 2011 motiverte studenter fra BAT til å levere bidrag og stille på konferansen. Finansieringen av dette var fra eksterne kilder.
Denne type aktivitet er instituttet tjent med i profilerings- og rekrutteringssammenheng.
Driftsmidler assosiert med et stipend eller en fast ansettelse kan ikke, og bør ikke, brukes til å dekke slike aktiviteter. Men tilgangen til driftsmidler er, som nevnt i NOU-utredningen [2], avgjørende for å effektivisere de ansattes forskningsaktiviteter, noe som indirekte også muliggjør en økt innsats når det gjelder formidling og rekruttering.
På bakgrunn av dette ber jeg om at reduksjonen av stipendiatenes driftsmidler revurderes og imøteser svar på mine spørsmål stilt til instituttet.
Alexander Salveson Nossum
PhD-stipendiat, Faggruppe Geomatikk
[1] http://www.dion.ntnu.no/nb_NO/ofte-stilte-sporsmal/driftsmidler/
[2] NOU 2011: 6 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2011/nou-2011-6.html?id=641690)