Doktorens tenketank

Nå har hele doktorgraden blitt lagt ut offentlig til fri (lovlig) nedlasting. Et par tidsskrifter reserverte seg retten mot å beholde copyrighten så de ligger ikke ute der.

Så, hvis du har lyst på noen sider å lese på nettbrettet ditt i sommer – last den ned her :)
http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-21247

De siste, snart fire årene, har jeg som kjent vært doktorgrad (moderne: Ph.D.) på NTNU. Jeg startet direkte etter mastergraden – som betyr at jeg jo har surret rundt på Gløshaugen i snart 9 – ni – år! Det har vært fantastisk morsomt, utfordrende, irriterende, spennende, angstfylt og, ja, stort sett resten av følelsesregisteret. Jeg har lært og erfart ekstremt mye. Fra å være en fersk student som var ganske sikker på at Konstruksjon – det måtte være bra – til å bli en software-entusiast som finner gleden i pene, abstrakte modeller, arkitekturer, algoritmer og visuell fremstilling av informasjon. Doktorgraden har stort sett dreid seg om å utvikle designprinsipper for nye typer kart. Innendørskart er en stor del av det sammen med litt om dynamiske kart (fks værkart). Men, som vi vet, alt har en ende (med unntak av pølsen, som har to).

Tidligere i vår skrev jeg om begynnelsen på slutten – nå er det snudd litt og blitt slutten på starten. Fra høsten av kommer jeg nemlig til å jobbe for Norkart som en systemintegrator. I all hovedsak betyr det at jeg kommer til å jobbe med softwareutvikling i forskjellige former. Det blir kjempespennende! Som sikkert noen har fått med seg så er jeg jo en datanerd på bunnen. Softwareutvikling er noe jeg har holdt på med siden tidlig på videregående (som er altfor lenge siden) – og liker veldig godt. Lite er så tilfredstillende som å kunne ta et abstrakt problem, formulere det, finne en løsning og implementere det med teknologi og kode. Rart for noen, naturlig for noen.

Uansett. Det har vært fantastiske år i akademia på NTNU – og det blir fantastisk spennende hos Norkart!

Bloggen, twitter og mine sporadiske innlegg i alle andre kanaler forsvinner ikke og vil alltid reflektere mine syn på saken – uavhengig av arbeidsgiver :)

Aftenposten slår i dag stort opp avsløringen om at det offentlige Norge har brukt millioner på å få et punkt på kartet til Atlas.no. Jeg føler jo etterhvert at jeg har en grov oversikt over hva som rører seg av seriøse karttjenester i Norge – og kan vel si at Atlas.no ikke var så veldig kjent for meg. Ei heller har jeg egentlig hørt om den før Terje spurte meg om den for et par uker siden. Men det betyr jo egentlig ikke noe. Jeg er en stor tilhenger til at flere større og mindre bedrifter satser på kartløsninger og tilbyr tjenester til forskjellige priser og kvaliteter. Det er sunt for et levende og konkurrerende næringsliv og bør jo bety at de svakeste forsvinner.

Men, det er jo så fryktelig synd at kunden, i dette tilfellet offentlige Norge, ikke klarer å skille mellom høy og lav kvalitet. Sikkerhetsselene for dette, altså offentlige anbudsrunder og slike ting, ser også ut til å ha sviktet. Da ender man opp med at, det jeg personlig vil klassifisere som etiske svindlere, kan utnytte kundene.

Det er jo utelukkende en god ting at det settes lys på denne typen saker. Det vil tvinge frem en “rå Darwinisme” – jeg tror alle Geomatikkbedriftene vil gå seirende ut av evolusjonen, men kanskje noen tjenester, fks Atlas.no vil være offer for naturlig seleksjon.

Det offentlige Norge har, heldigvis, råd til å gå på limpinnen. Det alle Geomatikere bør merke seg er at det er vår jobb å lære opp kunden. Vi må vise frem hva som er god og dårlig kvalitet.

I Aftenposten sin artikkel står det at studentene våre (Geomatikk NTNU) ville kunne lagd noe tilsvarende på 2-3 uker. Jeg tør påstå at vi har en håndfull studenter som fint kunne ha klart dette på en helg. For å demonstrere brukte jeg et par timer på å lage en demo. Trykk på kartet, kopier koordinatene og legg inn ditt helt eget punkt – gratis! (Obs. oppdateringene til kartet kan være litt trege)

Nær sagt alle som har gått på Geomatikk de siste 10-20 årene har vært borti en serie med programmer, i kommandolinjen, som heter “holsens småprogrammer”.

Programmene er skrevet i ganske gammel Fortran og kjører “greit nok” på Windows XP. Med andre ord har tidens tann bitt hardt. Programmene er veldig nyttige både i undervisning, men faktisk også i “ordentlig” arbeid. Utfordringen blir da:

1) rekompilere Fortran-koden til 64 bit (hvis det går an)
2) skrive om (porte) koden til andre, mer moderne, språk (C, Python, Matlab, Javascript etc).

Jeg kunne veldig gjerne likt å se en ren Javascript-port, gjerne i et responsivt format som kunne tatt Holsen over på smartmobil!

Tar du utfordringen? Påskekoding?

Sjekk ut GIT’en her: https://github.com/alexanno/holsen-smaprogrammer

Tidligere i uken var jeg på besøk hos Datec Norge som ønsket seg et foredrag om innendørsposisjonering og litt rundt anvendelser av posisjonering innendørs. Det var veldig hyggelig å bli invitert – og tema passet jo ganske så bra!

Datec Norge hadde ikke jeg hørt om før, men de driver altså med innendørsproblematikk. Rent konkret så har de blant annet et system for rengjøringspersonell. Jeg synes det er en morsom og spennende anvendelse av “kart-apps”. Potensiale er stort i dette segmentet!

Presentasjonen kan du se på, eget ansvar, her: http://issuu.com/alexanno/docs/posisjonering_og_visualisering_indoor 

Forrige ukes besøk i Namsos var veldig hyggelig. Begge presentasjonene mine synes jeg gikk bra. Det var to vidt forskjellige presentasjoner. Den første var seriøs og tok for seg Norge Digitalt (Norges indrefilet av kartdata) og bruken av denne, spesielt for lærere, forskere og studenter. Salen var fullsatt og jeg fikk mange flotte tilbakemeldinger etterpå. Den andre presentasjonen var avslutningsforedraget på torsdagen. Det bar preg av at det hadde vært festmiddag dagen før med halvfull sal. Jeg hadde forberedt meg på dette og kjøpt inn sjokolade. Det tror jeg hjalp noe.

Begge presentasjonene kan du lese ved å trykke på linkene under (å ja, du vil finne igjen lærerinnen med kartet i en av de:)

http://issuu.com/alexanno/docs/nd-de_skjulte_medlemmene

http://issuu.com/alexanno/docs/kart_kunst_og_kreativitet

1100 lovende ungdom besøkte Realfagsbygget sist fredag kveld (28. september). De var invitert til Researchers Night – et arrangement som viser frem de mest morsomme sidene med NTNU. Geomatikk stilte opp for tredje gang med en flott innsats fra ansatte og studenter. På vår stand hadde vi skytekonkurranse med en fjernstyrt totalstasjon, FaceScan som laserskannet ansikter til elevene i 3D og viste dette “live” på storskjerm, og ikke minst John sitt splitter nye tråkkekart – et kart som vises på gulvet og som reagerer på å bli tråkket på!

Det var veldig bra respons fra ungdommen. Mange var interesserte og synes det var morsomt med 3D-bilder av ansikter, litt skummelt med et kart på gulvet som beveget seg og utfordrende med skytekonkurranse. Vi fikk vist mange av fremtidens NTNU-studenter hva Geomatikk, realfag og datateknikk kan brukes til. Jeg er overbevist om at vi vil se flere av disse på campus om et par års tid.

Kartverket har gitt ut flere typer Norgeskart gratis til bruk for alle, disse kalles ofte illustrasjonskart eller på fagspråket N2000 og N5000. De finnes som powerpoint-filer, bilder og rådata. Problemet mange støter på er at de vil ha de i et annet format, for eksempel KML, som er Google sitt format. Da må man gjøre noe med rådataen, som er i Shape-filer (og SOSI, men det kan de færreste bruke enkelt). Problemet da er at havoverflatene blir med i kommunegrensene. Det er forsåvidt juridisk korrekt, men ikke like attraktivt å vise i et kart. Jeg brukte Quantum GIS og N2000-kartdata for å fjerne havflatene og kantutsnittet på havet. Helt øverst mot Russland henger det igjen noen kantlinjer – de kan fjernes manuelt eller ikke brys med – alt etter som. Kartet er eksportert som KML og også lagt inn i en Google Fusion Table som forenkler koblingen mot andre datasett (link) NY VERSJON: Google Fusion Table – all data får du her. Værsågod – sommergave fra meg og Kartverket! For å lære mer om geoprosessering og analyser kan du for eksempel studere hos oss, som masterstudent (NTNU) eller på etterutdanning (EVU).

Denne uken fikk jeg spørsmålet:

Hvordan skal jeg sende besøkende til en webside til den delen av siden som representerer byen som er nærmest der de er?

Mulighetene er mange, blant annet ip-geokoding eller ved å bruke W3C sin nye geoLocation-spesifikasjon. Jeg valgte det siste siden dette ikke krever bruk av tredjeparter som ikke er med i standarden, dessuten er det nytt og fancy. Så måtte det en liste med aktuelle byer til (også kalt points of interest/POI’er). Utregning av nærmeste by kan da gjøres vanskelig med geodetiske linjer, krumninger og greier – eller enkelt med Pytagoras. Jeg valgte enkel løsning. Da blir det garantert feil, men feilen er så marginal over “korte” strekk at det bryr vi oss ikke om. Feilen på posisjoneringen kan nok være vel så ille.

Dette endte opp i en liten bit javascript med eksempel i HTML. Sjekk det ut og bruk det som du vil (nesten). http://folk.ntnu.no/alexanno/sandbox/geoLocation/test.html

Stedsnavn vekker ofte et nesten urovekkende engasjement hos mennesker. Hvis Kartverket går inn med sin strenge hånd og bestemmer et navn kan det bli ramaskrik, underskriftskampanjer, VG-oppslag, Facebook-opprør og tilsvarende.

I Tromsø forrige uke kom det frem at styreleder (som jobber i Kartverket) faktisk er den bestemmende hånd over mange stedsnavnavgjørelser. Omtrent midt i middagen drodlet flere av oss frem en idé om at det kunne vært kult å lagd en tjeneste hvor du kan legge inn egne stedsnavn og få et eget kart basert på disse. Det kom forøvrig også frem at N2000-data kom til å bli sluppet på torsdagen – dette skjedde jo ikke før fredagen, men dog.

Så, gode insentiver: Teste nyeste Leaflet for god mobilstøtte, bruke N2000-data og ikke minst, lære seg litt Tilemill for kartrendring. Etter et par timers intensiv nerding på lørdagsmorgenen fikk jeg snekret sammen en løsning. Leaflet ble byttet ut med OpenLayers for bedre labelhåndtering og OpenStreetMap-data ble lagt til for veier. Et lite PHP-script utgjør “TMS-tjenesten” fra en mbtiles-fil og stedsnavn blir lagret i en SQLite-base – med tilhørende PHP-script. SQLite har jeg virkelig fått øynene opp for – enkelt, lett og ekstremt nyttig.

Etter en god del flikking og testing med kartografien i Carto havnet jeg ut med noe jeg synes var “ok”. Da satt jeg laptopen igang med å rendre opp kartfliker til zoom 4 tilogmed 13. Det tok 40 timer. Men nå er det klart. Langt ifra perfekt, men en fin demo som jeg fikk mye igjen for å lage. Test den ut på: http://folk.ntnu.no/alexanno/sandbox/stedsnavn/

All kode finner du på http://folk.ntnu.no/alexanno/sandbox/stedsnavn/code/

.. og ja, jeg vet du kan hacke hele basen veldig enkelt. Det håper jeg du ikke gjør.

Onsdag og torsdag var jeg i Tromsø på todagers styremøte i GeoForum. Det har kommet nye styremedlemmer til (inkludert meg selv) og det er en fin anledning å bli kjent med hverandre, GeoForum samt forbedre eksisterende styringsdokumenter. Strategien til GeoForum var et viktig tema. Hva er målene til GeoForum? Dette jobbet vi mye med. Vi ble ikke helt ferdig, men rekruttering, synliggjøring, omdømme, nettverk og kompetanse var noen av de sentrale ordene jeg fikk inntrykk av var viktige. Geomatikkfaget og bransjen trenger uansett flere dyktige mennesker og bli bedre kjent i samfunnet.

Det var min første gang i Tromsø og det kom ut som en flott by. Det er strengt tatt litt langt nord, men det gjorde ingenting de dagene jeg var der. Da var det sol, mildt og vakker snø på de dramatiske fjellene. Kaffekannen var forresten ikke merket “kaffe”, men merket “forebyggende helsetjenester” – og det kan da være riktig i mange tilfeller.

Letizia og meg har hatt samarbeid mellom landsbyene våre i Eksperter i Team i fjor. Samarbeidet var også sammen med Liv Arnesen og hennes prosjekt rundt formidling av vannproblematikken. Letizia har fortsatt dette samarbeidet i år i hennes landsby. Dette har resultert i mange kule prosjekter og nyttige erfaringer. Vi sendte inn et forslag til presentasjon av dette til Technoport 2012 – og imorgen presenterer Letizia dette på konferansen!

Under kan du se hele presentasjonen:

Da er det en uke siden Geomatikkdagene gikk av stabelen. Konferansen ble veldig vellykket! Atle har skrevet en mer fyldig oppsummering av selve konferansen på sin blogg. Jeg var spesielt fornøyd med at de “nye” aktivitetene vi prøvde fungerte bra. Postersesjonen var veldig mye bedre enn i fjor og fungerte mer eller mindre som andre postersesjoner jeg har vært på. NTNU stilte med to postere fra Mats, An Mai og meg. Overraskende nok vant An Mai sin poster prisen: “beste posteridé” – og An Mai fikk dermed en iPad! Geomatikkbedriftene og GeoForum stod for sponsingen – takk!

Lyntalene fungerte også bra, spesielt sett i forhold til at det var første gangen noe slikt ble kjørt. Enkelt ting burde endres til neste gang, men konseptet ble godt tatt imot av de fleste. Det var ekstremt mange som møtte opp i starten – kanskje drikkebonger fra Bouvet og Geodata hjalp til på dette?

Ellers har jeg vært på mange møter rundt GIS-dagen hele året og rekruttering. Jeg var også i møte med GeoForum Danmark hvor vi delte erfaringer med rekrutteringsproblematikken. Det var veldig spennende! Vi hadde forskjellige tanker og erfaringer som jeg tror begge hadde nytte av å dele. Spesielt hadde de hatt en innovasjonskonkurranse i skoler, hvor et av forslagene ser ut til å bli kommersialisert. Norge trenger både innovasjon og fokus på Geomatikk – så dette burde prøves ut

Ellers var det, som seg hør og bør, mye sosialt samvær der mange ideer ble utvekslet!

Nå er vi i full gang med å få igang eksperimentet på sykehuset – og det viser seg jo at Norge nesten har samme byråkrati som UMaine har rundt innsamling av data. Men nå er jeg jo dreven i skjemaer så det håper jeg går bra.

Imorgen (tirsdag) er det klart for lyntaler. Vi starter 17:30 – de første som møter opp får bonger til forfriskninger i baren. Talene starter etter vi har hatt tid til å få byttet inn lappene – altså rundt 17:45.

Formatet er presentasjoner på 5 eller 10 minutter. Vi har fått flere interesserte via Twitter – og vi har enda plass til noen flere. Har du en mening eller har lyst til å snakke om noe? Send en tweet på #gd12 eller ta kontakt med Alexander S. Nossum (@alexanno), Atle F. Sveen (@atlefren) eller Helge Astad (@helgeastad).

Tentativt program er:

• 17:30 Intro, ølbongutdeling, ølkjøp
• 17.45 Atle F. Sveen (OpenLayers)
• 17.55 Helge Astad (ArcGIS.com)
• 18.05 Espen Isaksen (TileMill)
• 18.15 myVR (iPad mapping)
• 18.25 Alexander S. Nossum (Innendørskart)
• 18:35 Linda Byström (BIM)
• 18:40 Sverre Wisløff (Matrikkelutfordring)
• 18:45 Lina Haggard (Fra GIS i Utah til GIS i Norge)
• 18:55 Avslutning og mingling i utstilling

Igår, en helt vanlig søndagskveld ble jeg en morder. En lovlig morder sådan, men allikevel. Det dreide seg altså om mordet på to “Maine lobsters”. Robin, som jeg bor med, liker ikke så godt drap av dyr, spesielt ikke å selv gjøre det/se på. Maine lobster er en stor ting i USA, og resten av verden forøvrig. For nordmenn så vil prisen være det eneste sjokkerende – hummeren er praktisk talt helt lik som den norske (den norske selvfølgelig ørlittegran bedre). Prisen derimot er omtrent 1/20 av den norske. Kvoter? Nei, det finnes ikke. Altså ganske ålreit:)

Hva er dette for en rar edderkopplignende figur?

Jeg har jo, som kjent, en interesse for metrokart og i tillegg rare kunstneriske prosjekter. Typografiske kart har jeg sett før, blant annet noen veldig pene noen fra Axis Maps. Denne uken så jeg noen ekstremt kule typografiske metrokart fra Fadeout Design som jeg ble obs på fra MappingLondon-bloggen. Mange byer har blitt laget allerede – merkelig nok, ikke Oslo. Så jeg har gjort et raskt forsøk. Dette er første utkast som er lagd på basis av PDF-kartet til Oslo Sporveier. Jeg er tålig fornøyd, men ser også at det gjenstår mye manuelt arbeid for å få det penere. Det hadde vært skikkelig stilig med en webmotor som lagde typografiske kart av vanlig kartinformasjon – anyone up for a challenge? :)

I de siste fire-fem årene så har jeg hatt behov for å finne små firma som er profesjonelle, ukompliserte og som kan fikse små problemer som jeg har hatt. Enten fikse noe som allerede eksisterer, men aller helst bytte ut hele greia – det er jo omtrent samme kostnad uansett. Dette høres kjent ut for de fleste som eier et hus/leilighet/hytte og som har en ødelagt vask, en skjev dør eller hva som helst annet. Men det er ikke det jeg snakker om! Det er derimot websider jeg snakker om. Små, enkle, ukompliserte og litt ødelagte websider. Det finnes det veldig mange av. Siden jeg har hatt en interesse for webutvikling siden slutten av nittitallet så blir jeg ofte involvert i prosjekter ala “vi trenger en ny webside, den gamle er stygg og vanskelig å bruke”. For 15 år siden betydde dette at det måtte en full entrepenør inn i bildet – fra arkitekt til listmaler. Idag er dette langt fra tilfelle. Jeg mener; jenter i 15 årsalderen setter jo opp websider (også kalt blogger) som blir større enn de fleste lokalaviser – og med et bedre utseende. Innholdet er også omtrent på samme nivå i mange tilfeller.

Så, da bør det jo ikke være noe problem å finne eksterne firma som kan sette opp en enkel webside raskt og relativt billig? Joda, det er det! Merkelig nok så har jeg mange ganger hatt store problemer med å finne firma som er villige til å gjøre dette. Enten er de ikke interessert i “så små oppgaver” eller så gir de tilbud på noe som de selv har brygget sammen og som de selger som “snake oil” til en utrolig pris som nærmer seg og overstiger 100.000. Ville du betalt 50.000 for å få en ny kjøkkenvask som du måtte ned i kjelleren for å få vann ut av? Vel, det er altså tilfelle hvis du vil ha en webside.

Smashingmagazine har en glimrende artikkel om akkurat dette. Det jeg savner er firma som er omtrent slik et lite, profesjonelt, håndtverkerfirma er:

Du har et problem – de gir pris – du skriver kontrakt – de fikser – du betaler – alt fungerer som avtalt. Når det går istykker starter jeg på nytt i samme bransje.

Eksisterer denne type firma i Norge? Isåfall, hvor finner jeg de? Hvis ikke: Hvorfor tar ingen dette markedet?

Vel, komiker Jeff Foxworthy har svaret. Jeg er veldig enig – det er akkurat sånn Maine er:

“Forget Rednecks …….” If someone in a Home Depot store offers you assistance And they don’t work there, you live in New England . If you’ve worn shorts and a parka at the same time, You live in New England . If you’ve had a lengthy telephone conversation with Someone who dialed a wrong number, You live in New England . If ‘Vacation……’ means going anywhere south of New York City For the weekend, you live in New England . If you measure distance in hours, You live in New England . If you know several people who have hit a deer more Than once, you live in New England . If you have switched from ‘heat’ to ‘A/C’ in the Same day and back again, you live in New England . If you can drive 75 mph through 2 feet of snow during a Raging blizzard without flinching, you live in New England . If you install security lights on your house and garage, But leave both unlocked, you live in New England . If you carry jumpers in your car and your wife knows how To use them, you live in New England . If you design your kid’s Halloween costume to fit over a Snowsuit, you live in New England . If the speed limit on the highway is 55 mph you’re going 80 and Everybody is passing you, you live in New England . If driving is better in the winter because the potholes Are filled with snow,you live in New England . If you know all 4 seasons: almost winter, winter, still Winter and road construction, you live in New England . If you have more miles on your snow blower than your car, You live in New England . If you find 10 degrees ‘a little chilly’, you live in New England . If there’s a Dunkin Donuts on every corner, you live in New England . If you think everyone else has a funny accent, you live in New England . If you actually understand these jokes, and forward them To all your New England friends & others, you live or Have lived in New England.

Nå er Atle og meg igang som fagredaktører på masterbloggen. Vårt første innlegg er en forklaring om hvem vi er og hva Geomatikk er.

Sjekk ut innlegget på http://www.masterbloggen.no/redaktor/geomatikk-hva-er-det/

Kjenner du noen som skal skrive masteroppgave innenfor Geomatikk? Da er vi interesserte!

Helsen ble gjenvunnet på fredag. På fredag ettermiddag var det også “School Retreat” – altså “tur med instituttet”. Det var interessant med presentasjoner fra professorer og studenter, gruppediskusjoner og sosial aktivitet på kvelden. Jeg traff mange jeg ikke hadde truffet før og ble bedre kjent med flere. Stedet vi var på var Schoodic Point. Det ligger nærme nasjonalparkområdet så vi spaserte litt rundt å så på naturen. Det var ikke like spektakulært for en nordmann. Skog, stein og sjø er liksom ikke helt nytt. For asiatene var dette helt ekstraordinært kult! Måker, skjell, stein og bølger vakte stor begeistring. Jeg regner med at jeg hadde vist samme begeistring for elefanter i Indias gater.

Atle og meg har jobbet med vårt første innlegg til Masterbloggen. Vi er mer eller mindre ferdige og venter på publiseringsdato. Håper det blir tatt godt imot.

Ellers har jeg gått igjennom bidrag til geomatikkdagene. Det ligger an til å bli en veldig god konferanse! På fredag er det nytt møte. Forhåpentligvis bestemmer vi programmet da – og hvis alt faller på plass så får vi lagd tid til en #Geomatikk-meetup.

Idag er det halloween. Dette har jo behørlig blitt markert hele forrige uke og i helgen. I helgen sjekket jeg ut de lokale barene i Orono og var på halloweenfest på universitetet. Alt sammen med en inder og en kineser. De kulturelle forskjellene dukker jo opp i ny og ne. Amerikanske college girls kler seg visst og oppfører seg visst annerledes på fest enn indiske og kinesiske – hvem skulle trodd! Dog jeg fikk absolutt ingen signaler om at dette gjorde noe.

Kostymet jeg fikk hastekjøpt var en munk. Dette falt i svært god smak hos bartenderen som synes det var “hilarious that you’re a munk drinking beer”.

Jeg fikk også kjøpt meg ny lue – Maine style. Oversatt: Harry-chick? :) Sykkelsetet på min trofaste traver ble stjålet så nå hjelper den nye luen meg varm frem til universitet. Det er jo tross alt snowstorm her! Ja, altså det vil si rundt 0 grader og antydning til snø på natt til søndag. Men en god del arrangementer ble kansellert for det.

Kanskje jeg skal begynne å blogge mer om mote enn forskning? :) Utenfor motebildet så er eksperimentet i full gang. Nå skal jeg lage “dummy data” og instruksjonsvideo til prototypen.

Nå er jeg kommet igang igjen etter et lite opphold i New York. Det var stilig å oppleve New York og Long Island! Jeg skal tilbake på konferanse dit i februar. Da skal jeg se om det er hotell i West Village/Greenwich, det var litt hyggeligere sted enn midtown Manhattan.

Forskjellen er dramatisk fra “The Urban Canyon” til Orono, Maine. Det fikk jeg oppleve spesielt igår når jeg syklet til butikken i skumringen. Da plutselig stod det en håndfull rådyr på sykkelstien! Like før jeg krasjet i et av de før de sprang videre. Det er ikke så rart det er forskjell når hele staten Maine har en befolkning på mindre enn Manhattan – og Maine er ca. samme størrelse som Irland.

Her er forberedelsene til Halloween i full gang. Vi har “carved” et gresskar som nå står på trappen. Igår møtte jeg hun ene jeg bor med utkledd som Van Gogh, med blod og “avkuttet” øre. Idag, hippie. Helt normal start på uken.

Jeg har ikke vært helt frakoblet internett så det har skjedd litt forrige uke også. Spesielt morsomt er det at jeg mest sannsynlig skal i møte med Kunnskapsdepartementet og Fornyingsdepartementet i desember. Det er i forbindelse med fagpolitiske møter med Geoforum. Det blir spennende!

Geomatikk på NTNU er også igang med å skape et tettere samarbeid med datateknikk. Det er noe jeg har ønsket meg lenge! Jeg har kontakt med noen rundt søknader til forskningsrådet. Håper inderlig vi får igang flere samarbeidsprosjekter så Geomatikk kan ekspandere med flere phd’er og forskere.

Nå skal jeg i gang med redesign av kartene til mobilprototypen og forbedre designen av selve eksperimentet. Forhåpentligvis blir dette mer eller mindre klart iløpet av uken!

Et spørsmål som ganske ofte kommer opp er:

Hvordan kan jeg lage et kart hvor jeg fargelegger kommuner i Norge? Helst automatisk med disse dataene her…

Dette er jo en tilsynelatende triviell oppgave. Men det er faktisk ikke alltid så lett som det kanskje burde være.

Gerard Doetjes på Fremmedspråksenteret hadde nettopp dette problemet og jeg tok utfordringen med å forklare/vise hvordan han kunne gjøre det med sine data. Gerard lagde ut ifra mine forklaringer en PowerPoint som er litt mer velformulert enn mine notater som jeg sendte han:) PowerPointen er veldig stegvis og baserer seg på å hente inn informasjon om språkvalg i skolen og knytte dette til kartverkets gratis kommunekart. Filen og datasettene finner du her: http://db.tt/Iiy7SPZj

I tillegg kan du se en video som viser fremgangsmåten under

På LinkedIn-gruppen; Geomatikk Norge, stilte Anne Aaby, redaktør i Masterbloggen et spørsmål som lignet. Diskusjonen er enda i full gang på å gi Anne tips og råd. Mine tips gikk på statiske kart ved bruk av Kartverkets gratis kommunekart, Powerpoint eller Quantum GIS. Dette illustrerte jeg som videoer:

og

Jeg håper noen får nytte av disse relativt enkle eksemplene på praktisk bruk av kartverktøy. Det er hyggelig med en kommentar under hvis du liker de og/eller har hatt nytte av de.

Kred til: Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)

Har nettopp vært på ishockeykamp, kvinnelig sådan. Det betyr absolutt ikke at det er mindre slåssing og “rough play”!

Morsomt å være på skikkelig amerikansk hockeykamp.

Nå har jeg nettopp bestilt en rollup til Geomatikk som vi kan bruke på stands og ha stående i korridorene. Den ble lagd litt raskt og brutalt men jeg synes selv den ble ganske ok. Hele rollupen er litt over 2 meter høy og litt under 1 meter bred. Last ned pdf’en her (obs! 18 mb): http://db.tt/PvnXUqR

NTNU har selvfølgelig sin egen fargepalett. Jeg bruker Inkscape til mange grafiske, den har naturlig nok ikke NTNU sine farger inne. Derfor har jeg lagd en palette-fil til Inkscape med NTNU sin fargepalett. Den finner du her: http://db.tt/IkKFAw8

Igår var jeg på Meetup i Grensesnittet der et av temaene var HTML5. Dette er en teknologi som er svært inn i tiden. Det er litt forvirring rundt hva det egentlig dreier seg om. I all hovedsak har jeg tatt stillingen om at det dreier seg om den nye HTML-syntaksen (altså fra 4.01 opp til 5.0). Det inkluderer en rekke nye tags og muligheter – blant annet egendefinerte og semantiske attributter, samt også Canvas (tegning), video og audio. I tillegg til dette strekker begrepet, og til en viss grad HTML-standarden seg utover til andre språk, nemlig CSS3.0 og Javascript. Og det er unektelig det som gjør det morsomt.

I begynnelsen av Meetupen tenkte jeg litt rundt spørsmålet: “Hvor lenge/er det mulig å lage en augmented reality app i ren HTML5? – Eventuelt hvor langt unna er vi dette?”

Alex York og Gøran Hansen, begge profesjonelle utviklere, hadde presentasjonen. De fokuserte nesten utelukkende på mobilplattform. Det er ikke unaturlig siden HTML5 er spesielt egnet til nettopp iOS, Android og WinPhones. Jeg synes det kanskje er litt snevert og bare nevne mobil, men dog.

Flere rammeverk ble nevnt og brukt i eksempler. Blant annet ble Financial Times (kun iOS) sin WebApp vist fram (se nederst). Appen er ganske imponerende og er til forveksling identisk med en “native-app”, selv om det kun er en nettside. Dette er mulig siden HTML5 inkluderer (i standarden) ubegrenset lagringsplass (altså offline), fancy animasjoner i CSS3.0 og tilgang til et utvalg sensorer på telefonen/maskinen (geoposisjonering, akselerometer)

Rammeverk for å få til denne type “WebApps” på en svært enkel måte er: JQuery Mobile, Sencha Touch og JQTouch – alle rene Javascriptbiblioteker. I tillegg kan man lage hybrid-apps, som altså er en “native-app” som egentlig bare omslutter (wrapper) rundt en WebApp og gir tilgang til for eksempel kamera, beskjeder, push-beskjeder og andre funksjoner, samt også gjør den tilgjengelig i AppStore/Market og lignende. Eksempler som ble nevnt av dette var PhoneGap og Titanium.

Etter presentasjonen var det vel egentlig ganske klart at vi er et stykke unna å kunne lage augmented reality apps i browseren, men ikke så fryktelig langt unna. Visstnok har alle de store browserleverandørene på mobil og desktop implementert JIT-kompilering, som betyr at Javascript blir kompilert etter behov ned til ren maskinkode – som jo kjører (nesten) så raskt som maskinvaren tillater. Ytelse er altså ikke et av de største problemene.Visstnok er det største problemet for stor DOM (altså HTML-tagger)

Nå har jeg omformulert utfordringen til: “Hva er utfordringene i å lage en ren GPS-navigasjon til bil (ala TomTom/Garmin) i HTML5?” Jeg tror per dags dato at dette er fullt mulig – kanskje spesielt på iOS som er litt mer tilpasset WebApps. Utfordringene vil nok være at man må laste relativt mye data over på enheten og legge veldig mye logikk for raskeste vei + GUI over på klienten. Dette bør være fullt mulig – hvem tar utfordringen? :)

Jeg var litt skuffet over at presentasjonen ikke gikk dypere inn i hva mulighetene er, og hva som er nytt. For eksempel skulle jeg gjerne ha lært litt mer om Canvas, CSS3.0, “location API”, SVG-muligheter og litt mer fra kjernen i HTML5 heller enn demo av fancy apps. Men absolutt, en bra presentasjon og det er jo alltid litt stilig med fancy apps!

Nå skal jeg igang å skrive et kort abstract (250 ord!) til Association of American Geographers Annual Meeting (AAG). Det er en gigantisk konferanse i USA som holdes i New York city i februar, og da er jo jeg bare en 3 timers flytur unna! Tema for abstractet? Muligheter med HTML5 i GIS og Kartografi selvfølgelig :)

HTML5 er et hot-topic for tiden. HTML er en eldgammel standard og er nå i full gang med å bli re-designet for moderne webutvikling. Dette betyr at det blir enklere (og mulig) med enda mer avanserte websider. Etterhvert er det mange som ser mulighetene for at “apps” ikke lenger blir lagd i iOS, Android, Java, C# eller lignende men blir lagd som avanserte WebApps – altså en blanding av websider og tradisjonell programvare.

For GIS og Kartografi så webløsninger virkelig noe som har tatt av (i.e. Google Maps ++). HTML5 gir nye muligheter. Dette skal to av våre studenter skrive prosjektoppgave om i høst. De skal ha hvert sitt prosjekt, ett med fokus på muligheter som HTML5 gir kartografi/visualisering (@theanmai) og ett med fokus på muligheter for GIS (analyser og lignende) (Mats Taraldsvik). Dette blir vanvittig spennende prosjekter!

På onsdag skal jeg på Meetup med to tema: HTML5 og DDD (domain driven design). Altså høyaktuelle foredrag.

For de som følger noenlunde regelmessig med på bloggen vet at jeg interesserer meg for IT og spesielt geomatikk i skoleverket. I starten av sommeren skrev jeg en artikkel til Bedre Skole om “Geomatikk i skolen”. Den beskriver forskjellige verktøy som egner seg i undervisningssammenheng. Du kan lese en “draft-utgave” her: Nossum_BedreSkole_Geomatikk_i_skolen_draft

Det var veldig gøy at artikkelen blir publisert i et tidsskrift for pedagoger og andre involverte i undervisningssektoren. Tidsskriftet går ut til omtrent alle lærere, studenter og lignende med et opplag på 100.000 fire ganger i året.

Her er sammendraget til artikkelen:

Sammendrag:
Verktøy innenfor fagfeltet geomatikk har blitt mer og mer vanlige i dagliglivet. Kart er tilgjengelig overalt, i bilen, på internett og på mobilen. Geomatikkbransjen har det siste året fokusert på formidling av hvilke verktøy som er aktuelle i undervisningssammenheng og hvordan disse kan anvendes. Denne artikkelen oppsummerer noen av verktøyene og viser mulighetene for anvendelse i klasserommet.

I en liten stund nå har jeg av og på skrevet litt på en artikkel sammen med Olbjørn Kvernberg fra Geogroup AS (Geodata). Artikkelen skal fortelle hva GIS-dagen er og hvordan lærere og andre interesserte kan komme i kontakt med sitt lokale geomatikkmiljø. Artikkelen er nå sendt inn og kommer kanskje i neste utgave av Utdanning som går ut i 1300 eksemplarer til lærere og andre i skoleverket. Nå håper jeg vi får opprettet nettadressen som skal inneholde oversikt over lokale geomatikkmiljøer og presentasjoner før artikkelen eventuelt kommer på trykk!

Du kan lese en “draft” versjon av artikkelen under:

GIS-dagen – “en engasjerende dag fra geomatikkmiljøet”

Geomatikk er fagfeltet som omfavner innsamling, analysering og visualisering av geografisk informasjon. Geomatikk inkluderer GEOgrafi, MATematikk og InformaTIKK. Arbeidsområder spenner fra oppmåling på byggeplasser, analysering av smelting av ismasse på Grønland til kart og GPS på mobiltelefoner. Fagfeltet har de siste årene fått en enorm vekst og betydning i tråd med viktigheten og bruken av GPS og geografisk informasjon. Bransjen følger denne utviklingen og etterspør flere mennesker med kompetanse – etterspørselen er stor. For å øke rekrutteringen til fagfeltet og for å synliggjøre Geomatikk som fagfelt har det blitt opprettet et rekrutterings- og profileringsprosjekt. Hovedmålet med prosjektet er å rekruttere til å øke studietilbudet til geomatikkfaget. Nettsiden; http://geomatikkbransjen.no har blitt opprettet som en inngangsportal for interesserte elever som ønsker å vite mer om hvilke muligheter som finnes i fagfeltet.

BILDE1: GIS day logo (http://gisday.com)

GIS er en forkortelse for Geografiske InformasjonsSystemer (geographic information systems) og er en viktig del av geomatikk. Begrepet er vidt og omfavner både enkle web-løsninger som Google Maps til avanserte ekspertsystemer til analysering og overvåkning. For å vise fram mulighetene med GIS samt engasjere ungdom er det etablert en internasjonal “GIS day” (http://gisday.com). GIS-dagen er den norske versjonen av dennee og har som mål å vise frem hvordan geomatikk påvirker samfunnet og engasjere ungdom gjennom eksempler fra bransjen. Internasjonalt gjennomføres GIS-dagen til midten av november. Norge har vært blant de beste i Europa til å arrangere aktiviteter, presentasjoner og besøk.

BILDE2: Elever engasjert på GISDagen i Statens Hus i Trondheim. foto: Edel Lundemo, Statens kartverk

På den sentrale konferansen  i geomatikkbransjen; GeoForum 2011, ble det annonsert at vi nå var modne for at GIS-dagen ikke lenger skal være en enkelt dag i november, men at nå er alle dager potensielle GIS-dager. Konkret vil det si at bransjen tilbyr seg å komme på besøk til klasser, skoler og foreninger for å holde et lignende arrangement som på en tradisjonell GIS-dag. Dette ble godt tatt imot av bransjen og cirka 30 personer fra bransjen meldte umiddelbart interesse. For lærere og andre involvert i skoleverket er dette en svært gunstig mulighet for å få inn høyaktuelle presentasjoner av muligheter og samfunssnyttig bruk av teknologi i klasserommet. Veldig mange anvendelser innen geomatikk kan, og bør, brukes som eksempler i mange tradisjonelle fag i skolen – spesielt matematikk, samfunnsfag og geografi kan gi elevene økt motivasjon gjennom denne type eksempler.

Lærere inviteres spesielt til å kontakte sitt lokale geomatikkmiljø for å invitere til å holde en GIS-dag, enten i form av en presentasjon, demonstrasjon av løsninger eller som en integrert del av undervisningen. På nettsiden; http://geoforum.no/geomatikkiskolen kommer det til å finnes en liste over kontaktpersoner sortert fylkesvis.

Idag har jeg kontor på Aker Brygge. Og da mener jeg altså på bryggekanten, i akkurat passe solskinn.

Etterpå skal jeg i evalueringsmøte til geoforumkonferansen. Der skal vi gi råd til neste års konferanse basert på vår erfaring. Det blir spennende!

Idag har jeg vært i mitt første ordentlige styremøte i Geoforum. Jeg sitter som varamedlem og er dermed kun med på et par av møtene. På møtet ble mye diskutert, blant annet de neste års Geoforum-konferansene, diverse administrative ting og planlegging av nye nettsider på http://geoforum.no. Dagens nettsider trenger en kraftig forbedring. Ikke helt uventet ble jeg med i arbeidsgruppen som skal planlegge nye nettsider. Det blir spennende! Nettsidene skal utenom å være offentlig informasjon også inneholde et slags intranett, påmeldingssystemer og muligens andre spesialfunksjonalitet. Den “offentlige” informasjonen vil også bli re-strukturert. Alle innspill til hva og hvordan dette skal gjøres tas imot med takk! Den grafiske designen og implementeringen skal gjøres av eksterne – er det noen anbefalinger til flinke firma/folk til dette?

I siste utgave av Gemini (forskningsblad) er resultatet fra en av gruppene fra min landsby i eksperter i team beskrevet i en artikkel! Kult! Jeg synes enda at dette er en ingeniørdesign som virkelig bør løftes fram. Enkel, anvendelig og ikke minst, svært nyttig.

Artikkelen finner du på: http://www.ntnu.no/gemini/2011-02/6b.htm

Jeg har en ganske stor fascinasjon over at folk bosetter seg på de mest odde plassene i Norge. Dette ble jo naturlig nok også et tema for diskusjon på fjelltur med 2 likesinnede ingeniører (Atle og Magnus). Vi snakket om clusteralgoritmer og gridkart over befolkningstetthet.

Naturlig nok måtte jo dette undersøkes og visualiseres! Jeg fant 1×1 km grid hos SSB. Der har de også befolkningsdata som er relatert til cellene i gridet. I tillegg har de masse annet, blant annet statistikk ned på 250×250 meter (!)

Blander man dette med gratiskart fra Statens Kartverk (”Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)”) og mikser det sammen i ArcScene 10, så får man et ganske stilig 3D-kart med fjelltopper av befolkningen. Oslo er naturlig nok den høyeste, men det gir egentlig et ganske fint inntrykk av befolkningen – også er det jo kult å fly rundt i 3D da!

Det hadde vært stilig å vist forandringen over tid, fks. de siste 100 årene, men vet ikke om data finnes på det. Enda kulere hadde det vært å hatt et webgrensesnitt til modellen så man kunne fly rundt på egenhånd, men det er nok også et lite stykke fram i tid.

Følgende artikkel er sendt til Posisjon som er GeoForum sitt medlemsblad. Bladet har et opplag på 2800. Artikkelen er ventet å bli publisert i neste nummer av Posisjon.

Torsdag på GeoForum 2011 var det en tredje parallell dedikert til seminaret ”Kart i undervisningen”. Seminaret var myntet på lærere og rådgivere i videregående skole. En motivasjon med seminaret var å formidle informasjon om geomatikk som bransje og fagfelt til lærere samt å ha innlegg som var ga direkte nytte i undervisningen.

Lærerne ble invitert spesielt til seminaret og fikk deltakelse på torsdag inklusive lunsj gratis. Invitasjonene ble sendt ut i flere kanaler, både som brev til alle rektorer på videregående skoler i geografisk nærhet (ca 300) og epost til alle ledere for geofagnettverket i alle landets avdelinger (ca. 130), i tillegg delte Geodata AS sin liste med aktuelle kunder (ca 80). I alt ble over 500 invitasjoner sendt ut. Totalt var det ca 40 deltakere registrert som lærere på seminaret. Etter en undersøkelse blant deltakerne viser det seg at flesteparten ble nådd via geofagnettverket og Geodata sin kundeliste.

Innholdet i seminaret hadde som mål å være ”tutorialpreget” for å gi deltakerne presentasjoner og kunnskap som de kunne anvende direkte i sin egen undervisnining i etterkant. Dette fungerte bra. Flere av innleggene var enkle og konkrete helt ned i hvor man skal trykke i PowerPoint for å gjøre ulike ting med et kart. En erfaring fra seminaret var at det ikke bør være mer avansert enn dette. Lærere har mer enn nok å lære seg selv og har ikke ressurser til å ”eksperimentere” på egenhånd. Konkret, enkelt og lettfattelig er det som er ønskelig.

I tillegg til de faglige innleggene holdt undertegnede og Olbjørn Kvernberg to presentasjoner om geomatikkbransjen og utdanningsmuligheter innen geomatikk. Vi informerte også om mulighetene rundt GIS-dagen og delte ut minnepenner med presentasjonene som er utarbeidet. Dette ble veldig tatt imot svært positivt. Flere har kommet med tilbakemelding på bra og nyttig innhold i presentasjonene og videoene på minnepennen.

Deltakerne på seminaret fikk også tilbud om guidet omvisning i utstillingen. Her ønsker jeg å rette stor takk til utdanningsgruppa som stilte opp som guider samt utstillerne. I forbindelse med omvisningen var det laget en quiz som testet kunnskap om geomatikkbransjen. Tre heldige vinnere fikk med seg håndholdte GPS’er med kart sponset av Geomatikk AS, GeoData AS og Norkart Geoservice AS. Vinnerne uttrykte at GPS’ene var noe de kom til å bruke i sin undervisning.

Erfaringen fra seminaret er at det blir satt pris på og er et ønske om slike arrangementer fra lærerenes side. Det lærerene ønsker seg fra bransjen er først og fremst ferdige undervisningsopplegg som de kan anvende direkte. Det viktigste med dette er at oppleggene bygger på og understøtter de gjeldende læreplaner. Terskelen for å anvende ny teknologi er ganske høy. For det første er det knapphet på tid til å lære seg noe nytt, for det andre må lærerne føle seg fullstendig trygg på teknologien før det tas i bruk. Ingenting er verre for en lærer enn når teknologien føles fremmed og svikter!

Det har også kommet tilbakemeldinger på at kurs og presentasjoner om bransjen og muligheter er ønskelig – både for elevene og lærerne. Fra undersøkelsen finner vi sitater som:

Innspill som dette tyder på at tiltak som ”GIS-dagen hele året” har sin plass og må følges opp videre. Dette er en dugnad som bransjen må støtte opp om. Representanter fra bransjen må ut i lokalmiljøet og holde kurs og presentasjoner. Bedriftene vil også kunne bruke denne muligheten for å profilere seg selv og sin virksomhet i denne sammenhengen.

Undersøkelsen som deltakerne svarte på i etterkant av seminaret viser positive resultater. Noen av punktene jeg vil fremheve er svarene rundt spørsmålene: ”Hva var ditt utbytte fra seminaret?” og ”Kommer du til å bruke noen av verktøyene / teknikkene i din undervisning?”. Alle de som svarte på det første spørsmålet havnet på 4 eller 5 på en skala fra 1 til 5, der 5 var ”svært nyttig”. På det andre spørsmålet svarte alle ”Ja” eller ”Kanskje”. Dette tyder på at geomatikk har sin plass i undervisningen.

Til avslutning ønsker jeg å nevne de foreløpige søkertallene fra samordnaopptak for opptaket 2011. Studiene på NTNU, UMB, HiB og HiG har hatt en stor økning i antall primærsøkere og mange flere enn antall studieplasser, studiet på NTNU hadde den største økningen på hele universitet. Dette er positive resultater, men innsatsen må fortsette fremover også!

Tidligere idag var jeg på ITovation. Det er en seminarserie som har fokus på IT, innovasjon og kunst. Seminarene er ganske fine med innlegg fra lokale doktorgradsstudenter, som meg selv, og Høye herrer fra store internasjonale selskap.

Idag var temaet helse. Mange veldig interessante innlegg. Spesielt godt var naturligvis fra CEO Tom Miller fra Siemens.

Helsevesenet verden rundt står foran store utfordringer og store muligheter. På seminaret traff jeg blant annet forskerne fra COSTT. Vi ble enige om at vi må få til noen prosjekter sammen snart. En idé ble skapt umiddelbart. Mer om den senere ;) Neste fredag skal jeg ned å presentere min status og mine ideer. Det blir gøy! Jeg håper vi får til et samarbeid mellom COSTT, geomatikk og Trådløse Trondheim. Det kan bli flotte synergier!

Søkertallene fra Samordnaopptak er kommet. Linjen som jeg studerte Ingeniørvitenskap og IKT (kalt IKT) har NTNU sin høyeste økning i antall primærsøkere med 43% økning! Det er ikke verst!

Det er IKT vi på geomatikk rekrutterer primært fra, i tillegg til bygg og anlegg, så det kan kanskje se ut som rekrutteringsinnsatsen har fungert.

For flere tall se: http://www.samordnaopptak.no/

Det kan jo også være at fordi alle som går ut ifra IKT blir en slags ingeniørenes svar på Lara Croft :)

Under konferansen forrige uke var det også representantskapsmøte til organisasjonen GeoForum. Her ble jeg valgt inn som varamedlem. Morsomt!

Som varamedlem er jeg jo ikke deltakende på alle styremøter, men det er nok nyttig å ha med en representant fra utdanningssektoren uansett. Det blir spennende å få et lite innblikk i hva som skjer på den siden også!

Snart to dager av GeoForum 2011 er over. Jeg er fornøyd med mine sesjoner! Mange bra innlegg i den “vanlige” sesjonen og på “Kart i undervisningen”. Mange som møtte på begge!

Studentene rapporterer om at bedriftene faktisk er veldig interessert i sommerjobber – men de lyser ikke ut noe spesielt – det gjelder å ta aktiv kontakt med de om dette. Morsomt!

Lærerne kom med mange gode innspill til hva vi som bransje kan gjøre. En liten glipp/forglemmelse fra min side førte til Twitter-kritikk og påfølgende live-kritikk og unnskyldninger. Det gjorde ingenting – om mulig fikk åpnet for litt fin dialog.

Idag har det vært ganske hektisk. Startet med å jobbe videre med å lage en visualisering av sentralbygget. Det ble raskt avbrutt av en bunke mail. Student trenger veiledning på hvordan en database med nodenettverk for raskeste vei enklest kan lages. Prøver å huske hvordan dette gjøres og forklarer grafteori, Djikstra, pgRouting, PostGIS og QuantumGIS på ~35 minutter. Tar til og med fram masteroppgaven og henviser til et vedlegg der(!). Morsomt å friske opp dette.

Telefonen ringer. Mobilen ringer. Mobil – lydløs. Letizia på telefon. Sier at Gunnerusbiblioteket er interessert i å stille ut EiT-prosjekter og hun vil gjerne lede utstilling på Trondheim Folkebibliotek. Strålende!

Kollega kommer. Lurer på presentasjonsspørsmål til studieretningspresentasjonen. Jeg lager presentasjonen.

Spør studentene: Har dere oppdaterte plankart over sentralbygget? Nei. Men har link her.. Der finner jeg vektorfiler – hurra! Men i dxf.. Prøver å georeferere de i ArcMap – lykkes delvis.

Lunsj. Telefon.

Mange kollegaer gjør klar studieretningspresentasjon. Passe mengde stress.

Bærer laptop inn for visning av slideshow. Fungerer bra. Andre laptopen fungerer ikke.. Fikse.

Holder presentasjon om geomatikk som studiespesialisering – tror det gikk bra.

Spiser kake, leker med IPad og snakker med studenter om hva de kan bli/velge/gjøre som geomatikkstudenter. Mange er overrasket og positive!

Vops. 10 timer vekke.

Igår var jeg på oppstartsmøte for forskningsnatten (Researchers Night) 2011. Ifjor hadde vi stand der med ganske mange aktiviteter. Jeg synes vi hadde ganske stor suksess med dette. Både FaceScan og skytekonkurranse med totalstasjon var blant aktivitetene.

I år håper jeg vi får til å delta og med et enda bedre opplegg.

En av utfordringene vi har er hvordan aktivisere elevene på en morsom måte. Er det noen gode forslag? Skytekonkurransen gjør jo dette, men jeg ser for meg det kan gjøres bedre.

På møtet ble det også nevnt flere ganger om blogger og twitring rundt arrangementet – der jeg (og denne bloggen) ble fremhevet. Det var veldig hyggelig å høre!

Kom gjerne med gode forslag til aktiviteter i kommentarfeltet!

Etter å ha levert artikler både her og der så har det blitt et slags midlertidig vakuum i pågående prosjekter. Det er egentlig ganske deilig. Da kan jeg tenke ut nye spennende prosjekter. Ta opp gamle ideer og videreutvikle disse. Begge, noe jeg liker veldig godt å gjøre.

Men. Jeg må jo få gjennomført noe også. Så en foreløpig plan jeg har for fram til høsten er da:

1. Lage et “proof of concept” av et relativt innovativt analyseverktøy for eye-tracking data. Kort sagt betyr det programmering i Processing.
2. Lage en poster til ICC
3. Designe/lage innendørskart over et begrenset område til undersøkelser på mobile enheter (les IPad/Galaxy tab)
4. Samme som over, men for store skjermer (>36″)
5. Forhåpentligvis gjennomføre eksperimentene/undersøkelsene
6. Skrive et short paper / abstract sammen med en gruppe studenter til IPIN
7. Skrive en tidsskriftsartikkel om ulike typer innendørskart, muligheter/svakheter og fremtidige visjoner. Kanskje lage en konferanseversjon sammen med en gruppe studenter.
8. Skrive en tidsskriftartikkel om ulike metoder for å analysere eye-tracking data når det er brukt kart og kartanimasjoner som testsubjekt.

Det blir fort nok å gjøre når jeg setter meg ned å tenker “hmm, hva har jeg lyst til å holde på med framover da”.

Og, ja! Istedenfor mine vanlige metode med tegning og skribling på A3-ark har jeg denne gangen brukt OneNote for å systematisere tankene. Det fungerte ganske greit. Men A3 er nok stadig mer fleksibelt.

På tirsdag leverte jeg den reviderte utgaven av artikkelen som jeg har holdt på med en stund. Artikkelen beskriver ideen om en ny type kart-animasjoner – illustrert med værkart og resultater fra et eksperiment jeg kjørte på dette.

Jeg fikk en god del kommentarer fra tidsskriftet som jeg nå har behandlet. Det blir veldig spennende å se om jeg nå får publisert artikkelen – det hadde vært kjempegøy!

I helgen  kom jeg på en idé om hvordan kombinere kart og “followers” på Twitter. Ideen er utelukkende inspirert av samarbeidet med Liv Arnesen og vannproblematikken. En utfordring jeg synes er spennende er å synliggjøre enkeltmenneskene, enten tilhengere eller de som er rammet av fks. vannmangel. En teknikk for dette tenkte jeg kunne være å lage et kart av ansikter/bilder. For å eksperimentere med dette prøvde jeg ut å lage et kart over Antarktis med et utvalg av Water.org sine followers på Twitter. Resultatet ser du under:

Jeg synes resultatet ble ganske greit. Men Twitter-followers er nok litt lite spennende. Det hadde vært mer spennende med “ekte” bilder. For eksempel fra Flickr eller lignende. Tenk så stilig og utstyrt et par representative mennesker som virkelig lever med og i vannproblematikk med mobiltelefoner (mms + kamera) og latt de “rapportere” inn bilder fra sin virkelighet til Flickr og lagd et kart ut av det? Kartet ville da være “levende” ved at det endret seg litt hver gang et nytt bildet ble sendt inn. For å eksperimentere litt med dette lagde jeg et Afrika-kart basert på en tilfeldig bilde-collage jeg fant på nett (beklager eventuell rettighetsbrytelse her..)

Igjen synes jeg det ble ganske kult. Kanskje enda kulere hvis jeg hadde splittet opp i land og plassert bilder geografisk innenfor hvert land.Dette hadde nok fungert ganske bra for USA også med sine firkantede stater.

Denne eksperimenteringen og med “United States of Autocomplete” i bakhodet prøvde jeg ut en annen metode å hente bilder på. Ved å bruke Google Image Search og søke på kommunenavn i Sør-Trøndelag. Ta første forslag fra Google, søke på dette og ta første resultatbilde og la det representere kommunen. Resultatet ble helt ok. Det hadde nok vært kulere og kun søkt på kommunenavnet. Også hadde det nok vært mye kulere å brukt mer internasjonale kjente navn, fks. stater i USA. Montana (Fishburne) ville kanskje fått litt snålt resultat basert på Autocompletes, men samtidig litt morsomt :)

50 eksperter i team-studenter samarbeider med Liv Arnesen Foundation om å formidle vannproblematikk, flere rettet mot barn og unge.

Onsdag 2. februar kommer Liv Arnesen til NTNU (rom G144 Elektro kl. 10:15-14:00) for å møte studentene og høre på deres presentasjoner av prosjektbeskrivelse.

I tillegg til Liv Arnesen deltar også NTNU Vitenskapsmuseum, Trondheim Folkebibliotek, Arkeolog Alexandra Angeletaki og IDI’s Chief Engineer Anders Christensen. Disse sitter i en jury og vil avgjøre hvilke prosjekter som blir stilt ut i offentligheten.

Vi inviterer pressen til å delta på presentasjonene 2. februar. Se også vedlagte pressemelding.

Velkommen!

For mer informasjon om fagene studentene tilhører:

• Nye medier; kunst for interaktive kampanjer: http://idi.ntnu.no/~ letizia/eit2011lg/
• GeoDesign: Utforskning og Formidling av Lokale og Globale utfordringer: http://www.geomatikk.ntnu.no/fag/eit-gis2011/

Geomatikkbransjen.no er på utdanningsmesse på Lillestrøm. Fra oss deltar 4 flinke studenter. Et av trekkplasterene er FaceScan som vi (Priska og meg) utviklet i fjor høst. Dette har blitt stor suksess! Blant godt over 150 elever har Tora Aasland fått ansiktet sitt scannet! Det er ganske kult!

(bildene er snappet fra geomatikk.blogspot.com)

Jeg fikk akkurat mail fra Thomasz om at artikkelen vi sendte inn også ble akseptert til konferansen i Paris! Det betyr at vi har fått to innlegg, både en muntlig presentasjon og en poster – ikke verst synes nå jeg.

Vel, dette blir en hektisk start på året! Nå må vi analysere data som gale og skrive så tastene sprekker fram til 15. februar.

Nå har jeg nettopp vært med på den første kjøringen av Letizia og min sin bli-kjent-øvelse for Eksperter i Team-landsbyene våre. Det gikk kjempebra. Overraskende lite problemer hos gruppene.

I øvelsen lager studentene presentasjoner ved å programmere i Scratch (http://scratch.mit.edu/). Resultatene kan du se på: http://scratch.mit.edu/users/artentnu2009.

For en god stund siden skrev jeg et raskt innlegg på geomatikkbloggen (http://geomatikk.blogspot.com) om Mapbiquity. Mapbiquity er en tjeneste som lar deg laste opp dine egne data i shape-format, legge disse over Google Maps, fargelegge og pynte på utseendet til de og få en enkel embed-kode til kartet som lar deg få det på bloggen din eller lignende. Kort sagt en enkel måte å få dine egne kartdata på nett. Navnet Mapbiquity er litt pussig. Jeg tipper det er en blanding mellom Map og Ubiquitous/Ubiquity som røft oversetter til “allestedsnærverende” altså “overalt”. Ubiquitous computing er blant annet et trendord i datateknikk – kanskje derfor valget falt på det.

Uansett. I november fikk jeg en mail fra Gründeren og eieren av Mapbiquity, Kris Peterson. Han hadde utrolig nok funnet geomatikkbloggen og lurte på om jeg ville ha en gratis konto hos Mapbiquity for å test/evaluere systemet. Veldig overraskende, og egentlig veldig hyggelig! Jeg har etterhvert fått surret meg til å få sett litt nærmere på Mapbiquity og gjort meg noen tanker om det. Bemerk også at jeg jo har fått gratiskonto hos de, men jeg har gjort mitt for å holde meg så objektiv som mulig.

Det første inntrykket er at det virker veldig veldig enkelt. Det første som møter en er 1 valg; Last opp ny data eller bruk eksisterende. Kris hadde allerede lastet opp noen data så jeg ville bruke disse. Her møtte jeg litt problemer. For jeg kunne ikke trykke direkte på datasettet/ene jeg ville gå videre med. Etter en kort stund trykket jeg “next” – og det viste seg å være det riktige. Her burde jeg kunne ha valgt direkte et av datasettene.

Det var nå en mindre ting, men kanskje viktig hvis ideen er å gjøre alt så strømlinjeformet som mulig.

Neste steg er å “fargelegge” datasettene. Mapbiquity gjør dette ganske enkelt, som screenshotet viser. Veldig bra med valg for både fyll og outline. Stilen på outlinen kunne med fordel vært vist mer direkte, for eksempel med “–” i tillegg til “long dashes”. Fargepaletten er helt standard. Her burde paletten være mer kartografisk rettet. For eksempel i tråd med hvordan Colorbrewer2.org gjør det, eller eventuelt resultater fra det prosjektet. Transparency er jo alltid kult og ganske ofte nyttig. Jeg savner imidlertid “Fill pattern” så man kunne ha brukt, for eksempel, streker istedenfor farge som fyll.

Men. Det aller største savnet er at kartet ikke live-oppdaterer seg når jeg gjør endringer. Jeg vet at dette er svært ressurskrevende for både klient og tjener. Men vi har vel kommet dit at det er bedre at maskinene sliter heller enn brukeren. Det blir både slitsomt og forvirrende og måtte trykke “preview” hver gang jeg endrer 1% på transparency.

Mapbiquity har jo ikke som ambisjon å være et fullverdig GIS så funksjonaliteten er svært begrenset. Dette anser jeg som en god ting. Men noe jeg ville savnet hvis jeg skulle bruke dette mye er muligheten for å “fargelegge” datasettene basert på informasjonen som var knyttet til den geografiske informasjonen (også kalt attributter). Hvis jeg for eksempel fargelegge stater i USA basert på befolkningstetthet så har jeg typisk dette i 1 shape-fil som ville inneholdt den geografiske informasjonen (polygoner) og befolkningstettheten til hver stat som et tall. Her gir ikke Mapbiquity meg noen muligheter for å hente ut og bruke denne informasjonen. Dette er en stor svakhet i forhold til fullverdige GIS. Dette ville jeg ha prioritert til neste versjon.

Som du sikkert skjønner er det ingen problemer å lage “dårlige” kart med for eksempel skrikende farger. Her kunne systemet ha “hintet” om “riktige” valg underveis. Dog, dette vet jeg er svært mye å kreve. En god del forskning gjøres for tiden rundt dette og ingen har klart det perfekt enda. Men små tips underveis hadde virkelig løftet et system som dette og ville vært mer eller mindre unikt for akkurat Mapbiquity!

Etter å ha fargelagt alle datasettene kommer jeg til det siste steget (steg 3). Her er det noen små bugs i CSS’en på “layers on map” som havner litt rundt forbi. Dette trodde jeg først var fordi jeg satt på en 10″ skjerm, men det viste seg å være samme på en 24″ med høy oppløsning. En mindre ting, men allikevel viktig. Stegene er korte og greie. Fint med “drag&drop”-sortering på lagene! Igjen savner jeg live-preview, men ikke fullt så mye her. Det jeg savner mer er at jeg ville gjerne ha sett resultatet på forrige steg når jeg fargela datasettene. Jeg kan jo for eksempel ikke ha røde polygoner hvis jeg skal ha røde sirkler på toppen av de. Dette kommer ikke tydelig nok fram under steg 2 (fargeleggingen). På en annen side så er kanskje ideen at jeg skal kunne gjenbruke datasett for å lage nye kart. Til dette så er stegene OK. Allikevel ville jeg gjerne ha hatt et “preview” av resultatet tidligere.

Jeg savner veldig muligheten for å sette default viewport til kartet. Dette er enkelt, men har stor effekt. For eksempel ville jeg kanskje ha zoomet ganske nært inn på Washington som default. Eventuelt ha vist hele USA som default.

Resultatet kan du få enten som en to-linjers “embed-kode” eller som full kildekode. Det siste er jo selvfølgelig en karamell for nerdene. Men jeg vil nok tro de aller, aller fleste vil bruke “embed-koden”. Hva med Facebook-inspirasjonen? Det hadde vært kult med “share on: Facebook, Twitter +++” direkte i kartet.

Generelt så synes jeg Mapbiquity er ganske bra. Veldig enkelt og greit – og absolutt et verktøy som trengs. Men jeg får ikke helt taket på målgruppen. De aller fleste som sitter med Shape-filer har kjennskap til fullverdige GIS-systemer og kanskje også tilgang til egne “in-house”-tjenester som gjør mye av det samme som Mapbiquity – bare mer avansert. Begrensningen med kun Shape-filer tror jeg har større innvirkning enn man først tror. Hva med alle mulige WMS-tjenester. Statens Kartverk, Ordnance Survey, OpenStreetMap-baserte osv. KML (Google Earth) er også aktuell som alternativ. I tillegg så tror jeg de aller fleste ser på geografisk informasjon som tekstlig. Pussig nok. Altså på formen “Wisconsin: 340.000” “Florida: 200.000”. Her er jo selvsagt utfordringene større og kanskje utenfor Mapbiquity sine mål, men allikevel.

I tillegg hadde det jo unektelig vært stilig å kunne tegne direkte på kartet selv så man enkelt kunne lage “sketch-maps” for å embedde rundt forbi.

Vel, det var mange ideer. Jeg liker veldig godt ideen om å holde det veldig enkelt – så det burde nok prioriteres først.

Som nevnt i starten så fikk jeg en konto av Kris. Det betyr jo at å få tilgang til systemet koster penger. Gratisversjonen er begrenset til et par ferdigdefinerte datasett – altså kun som demo. Tilgangen er ikke fryktelig kostbar. Men. I en verden hvor brukere forventer at alt er gratis så tror jeg det er svært farlig å ikke gi de noe gratis. Jeg ville revurdert hele finansieringsmodellen. Det burde være fullt mulig å ha en gratis versjon med begrensninger. For eksempel: “10 mb lagring, 500 view/døgn, 1 url-embed pr. kart” for å utvide disse kunne man ha betalt et par dollar i året/måneden. Uten dette tror jeg markedet er svært begrenset.

Min karakter: C

• Bra system. Enkelt og greit. God idé!
• Savner et par funksjoner
• Et par ting kunne vært enda enklere/brukeroppfyllende
• Kun Shape-filer er en (altfor) stor begrensning
• Finansieringsmodell er ikke levedyktig.

18. til 20. januar går norges største utdanningsmesse av stabelen på Lillestrøm. NTNU er selvfølgelig representert som universitet generelt. Nytt av året er at Geomatikkbransjen skal ha egen stand! Målet er å rekruttere flere studenter til geomatikkstudier.

I tillegg til standard stand med brosjyrer og andre effekter skal FaceScan være en av attraksjonene. FaceScan hadde stor suksess på Researchers Night ifjor høst lokalt på NTNU.

Dessverre kan ikke jeg stille personlig på messen. Men flere studenter her fra geomatikk skal ned og både styre FaceScan samt representere NTNU. De skal få opplæring i laserskanneren og prosedyrene rundt FaceScan iløpet av neste uke. Hektisk men morsomt!

Så hvis du kjenner noen eller skal selv til Lillestrøm – kom innom standen og få bildet av ansiktet ditt i 3D :)

Nå er jeg i full gang med å skrive om artikkelen til AutoCarto (nå egentlig CaGIS). Dette betyr mye røde streker og nye ideer.

Faktisk var det ganske inspirerende å begynne på dette!

Som jeg tidligere har nevnt så bruker et av prosjektene mine eye-tracking for å finne ut hvor mennesker ser når man viser de forskjellige ting (også kalt stimuli).

Mercedes har nå en kampanje hvor de forklarer at de også bruker eye-tracking for å bekrefte at de har god design på bilene sine. Det er ikke identisk instrument jeg har brukt. Men prinsippet er det samme!

Gøy at teknologien er såpass spennende at den fungerer i reklame også!

Og ja, reklamen har selvfølgelig forledende elementer som pene damer med “fixation spots” hengende på seg. Det hører med i bilreklame.

På fredag var jeg i Oslo i møte med programkomiteen til Geoforum 2011. Målet var å komme igang med planleggingen av sesjoner til konferansen. Det var kommet inn ca 60 forslag til presentasjoner noe som gir en god basis for å dele det opp i bolker med samme tema. I tillegg så er det flere som har ønsker om spesielle sesjoner som også må tas hensyn til.

Vi ble ikke ferdig med å bestemme fullstendig sesjonene på møtet. Men vi fikk en oversikt og har delt opp antall sesjoner, når de skal være og overordnede tema. Jeg kan røpe at det blir flere spennende sesjoner og generelt et variert program!

Jeg fikk ansvaret for to sesjoner som jeg skal konkretisere og komme med forslag til program til. I tillegg vil jeg mest sannsynlig være sesjonsleder for disse. Det vil si å introdusere foredragsholderne, passe på at utstyret er i orden og at alle holder seg innenfor sin gitte tidsramme. Jeg har såvidt gått igang med planlegging av formen på disse to sesjonene og håper det kommer til å bli en motiverende og kanskje utradisjonell form på de. Uten å røpe for mye enda:)

Det er jo kommet inn mange gode innspill på web-skjemaet. Allikevel blir det nok nødvendig å kontakte noen direkte for å få foredrag som passer inn under sesjonstema. Dette er jo litt spennende siden jeg da faktisk må navigere meg litt rundt i geomatikk-bransjen i Norge og kanskje Skandinavia. Det blir nok en liten prøvelse for å se hvor godt jeg egentlig kjenner til bransjen.

I forrige post uttrykte jeg problemet med for liten poster. Etter å ha lest og kategorisert rundt 60 temaforslag til Geoforum 2011 så har jeg redesignet posteren. Jeg har nå beholdt høyden men gjort den like bred som en A0-versjon ville vært – altså nesten1.2 meter. Figurene fikk litt mer plass å boltre seg på og teksten passet bedre. En annen stor fordel er at jeg kan printe den direkte på plotteren vår. Da slipper jeg utgifter og mas med trykking. Hva synes du om den nye versjonen? Du kan laste ned pdf-versjon ved å trykke på bildet.

Imorgen tidlig drar jeg til Oslo for å møte programkomiteen til Geoforum 2011. Da skal vi planlegge videre og bestemme sesjoner og ikke minst velge hvilke bidrag som blir akseptert. Det blir spennende!

De siste dagene har jeg jobbet med å lage poster til AutoCarto som nærmer seg. Det er naturligvis første gang jeg lager en poster så jeg begynte litt på bar bakke. Jeg vil prøve å ha minst mulig tekst og mest mulig illustrasjoner. Etter å ha drodlet litt rundt så endte jeg opp med en god del figurer men også en god del tekst. Det er jo vanskelig å ikke skrive så mye når jeg ønsker å presentere noe på en god, og dekkende, måte:)

Idag så følte jeg meg ganske fornøyd med posteren og prøvde å printe den på plotteren vår (storformatsprinter). Printeren hadde fått et A3-ark i vrangstrupen og måtte opereres litt først, men etter full demontering printet den gladelig. Etter å ha hengt opp A1-posteren min på veggen og betraktet den litt fra avstand har jeg kommet til konklusjonen om at den faktisk er for liten! A1 virker jo fryktelig stort, men blir faktisk veldig lite på et par meters avstand..

Så nå lurer jeg på. Er designen på posteren enda god? Vil det fungere å skalere opp hele posteren til A0? Jeg tror kanskje teksten ikke skal skaleres, men kun bildene. Men da blir jo layouten ødelagt.. Dette ble så mange spørsmål at jeg ble sulten og gikk hjem. Har du noen gode forslag til dette problemet?

Til alle dere som tenker: “Du skulle lest deg opp på HCI-litteratur om formler for avstand og elementstørrelse på skjerm og anvendt det på plakaten din!” Ikke bry dere. Jeg vet jeg skulle gjort det. Jeg tenkte på det. Fant ikke boken umiddelbart og begynte med “A1 er jo kjempestort – dette går bra”.

Min Twitter-melding om at jeg hadde eksperimentert med å sette opp min egen Liquid Galaxy fikk nesten umiddelbart respons fra Rune Andersen på IDI IME. De hadde nettopp byttet ut en masse skjermer og hadde kanskje noen til overs. Idag har jeg hentet 5 fine 24″ skjermer som jeg fikk fra IME! Tusen takk Rune!

Nå har jeg samlet gamle pcer som ligger og slenger rundt i korridorene og prøver å vekke de til live. Forhåpentligvis klarer jeg å få snappet til meg 5 maskiner som klarer å kjøre Google Earth i et rimelig raskt tempo. Skal ihvertfall prøve å kjøre Ubuntu på de for å se om det hjelper litt på ytelsen.

Jeg tror det blir skikkelig stilig å sitte i denne riggen med skjerm 180 grader rundt seg! Forhåpentligvis så utvikler noen flere visualiseringer som bruker samme teknikk som Liquid Galaxy som vi kan kjøre på dette.

International Cartographic Conference avholdes til neste år i Paris. Som tidligere nevnt på bloggen så planla Thomasz og meg å sende inn abstracts til denne konferansen. I lys av inspirasjon fra Zürich så bestemte vi oss for å levere både et abstract til en artikkel og et abstract til en poster (plakat). Posteren vil bli presentasjon av ideer som vi ikke nødvendigvis vet om fungerer, men som fortjener å komme fram i lyset. Vi skal selvfølgelig jobbe for å få det til å fungere, men kan ikke garantere det med store ord enda. Under finner du “snapshot” av abstractet til posteren som jeg er førsteforfatter av. (Leveringssystemet er som forventet – dårlig. Derfor fikk jeg ikke ut PDF eller noe annet en ren tekst. Derfor ble det screenshot)

For halvannen uke siden var jeg på konferansen GIScience 2010 som ble avholdt i Zürich i Sveits. Jeg dro veldig tidlig på lørdagsmorgenen fra Trondheim via Oslo. På Gardermoen oppdaget jeg til min forbauselse at baren i utenlandsdelen faktisk er åpen og har en god del øldrikkende kunder i syvtiden på morgenen(!). Jeg benyttet meg ikke av dette tilbudet men foretrakk bokhandelen et par hakk bortover. Swiss international ankom Gardermoen 10 minutter før det skulle ta av igjen tilbake til Zürich – noe som selvfølgelig førte til litt forsinkelse. Når jeg ankom Zürich viste det seg at bagasjen ikke hadde kommet med, mest sannsynlig pga. den korte turn-around-tiden på Gardermoen, noe som blant annet førte til at jeg ikke hadde laptop med strøm. Etter å ha meldt fra om dette tok jeg toget og trikken til bed & breakfast’en som jeg bodde på. Det lå i Kreis 4 som er et “moderne” restaurantdistrikt veldig nærme sentrum.. Toget og trikken oppfylte hele uken det sveitsiske ryktet om presisjon – alltid på tiden uansett. Jeg observerte dog en trikk som ankom 1 minutt for sent en gang, dog dette var mitt i verste rushtid også. Her har Norge og spesielt Trondheim veldig mye å lære!

Jeg hadde meldt meg på en workshop dagen før konferansen med tittelen; Emerging Methods for Studying Use of Spatial Technologies. Workshopen var veldig interessant med mange interessante presentasjoner. Flere ulike nye kartsystemer og lignende ble presentert med et fokus på evalueringen av disse med ulike metoder og teknikker. Eye-tracking er tydelig veldig populært innenfor dette området – noe jeg forsåvidt også bidrar til. I tillegg var det noen som hadde brukt fMRI-scanning av hjernen når den ble utsatt for stimuli. Naturlig nok synes jeg førstnevnte er mest interessant.

Det som var den mest interessante presentasjonen var Nick Hedley sin presentasjon. Nick delte tanker og erfaringer rundt nye grensesnitt med et fokus på Augmented Reality (AR). Spesielt inspirerende var ideen om å bruke AR som et grensesnitt. Dette synes jeg var veldig inspirerende! Erfaringer med å klistre QR-koder (firkantede “strekkoder”) på plater som brukere kunne holde å bevege og snurre på for å snu og bevege på en modell var veldig interessante. Spesielt morsomt var det at de hadde observert at brukere ikke roterte og beveget så mye på de rektangulære platene, derimot bevegte de mer på de runde platene! Dette tyder jo på at både fysiske og virtuelle grensesnitt burde være mer runde – som jo Apple har vist med tidlige generasjoner av IPods.

Nick presenterte også en tanke om at forskningen ofte gjør augmented reality for komplisert. Mange forskningsprosjekter lager mer eller mindre sitt eget utstyr som ofte er mindre praktiske for vanlige brukere. I tillegg så overutnyttes ofte mulighetene for hva som legges oppå virkeligheten ved at det legges på altfor mye som gjør at det blir kanskje mer en virtuell virkelighet enn en blandet virkelighet. Jeg er ganske enig i dette. Ofte så er det enkleste det beste, for eksempel å bruke en IPhone eller Android-enhet og legge på kun det aller viktigste. Nick viste et eksempel på dette hvor en visning var å legge oppå en fullstendig terrengmodell på toppen av terrenget i motsetning til og kun legge på “høydekurver”. Legger man på en fullstendig terrengmodell så forsvinner jo faktisk virkeligheten og man er tilbake til en virtuell virkelighet men med et fysisk grensesnitt. Jeg synes dette er spennende og inspirerende og ikke minst viktig å tenke over når man designer AR-systemer. Dette er nok absolutt noe vi vil se mer av i nær framtid når AR-grensesnitt blir mer vanlig.

Apropos AR-grensesnitt så viste han også frem en installasjon lagd for barn på museum hvor grensesnittet de brukte var QR-koder festet på plater på et bord og hvor de så på en stor skjerm som fungerte som et “speil” med det virtuelle lagt oppå. Denne ideen og speilmetaforen tror jeg har et veldig stort potensiale. Det kunstige elementet ved å flytte rundt på en QR-kode forsvinner når brukeren ser inn i speilet istedenfor “virkeligheten”. Absolutt noe jeg har lyst til å utforske videre!

Dagen etterpå startet konferansen med en keynote om mikrosimulering av kollektivtransport, presentert av en tysk fysiker av alle ting. De simulerte menneskers oppførsel i byer ved å simulere hvert enkeltmenneske. Dette gjorde de ved å trene opp algoritmer basert på innsamlet data. Imponerende nok så trengte de veldig lite treningsdata for å simulere dette. Resultatet var at man kunne vise hvor det ble trafikkoppsamlinger, hvor det bussene ble fulle og lignende. Det ble også presisert at selv om simuleringen var på mikronivå (hvert menneske) så var det det overordnede bildet som var “riktig” – hvis man så på vært enkelt menneske i simuleringen kunne de gjøre fryktelig mye rart, mens det større bildet faktisk ble ganske riktig i forhold til det som ble observert i byene.

Etter keynoten var det parallellsesjoner. Jeg valgte sesjonen om “Empirical Methods” siden den var den mest spennende og ikke minst den jeg skulle holde min presentasjon på senere på dagen. Sesjonen startet med presentasjon av Menno-Jan Kraak om analyse av eye-tracking data i en såkalt space-time-cube. Dette var en eksepsjonelt god idé som jeg umiddelbart tente på! Jeg ble faktisk så inspirert at jeg umiddelbart avtalte med Thomasz at dette måtte vi også gjøre og utvide til en artikkel og en poster-presentasjon til ICC-konferansen i Paris 2011. Vi er nå igang med å skrive abstracts til dette hvor vi ser for oss hvordan denne teknikken kan videreutvikles og spesialiseres mot eye-tracking av animasjoner og dynamiske grensesnitt. I tillegg til en veldig god idé så var

Kraak flink til å presentere og det viste seg at han var veldig hyggelig å snakke med også. Innlegget var i mine øyne det beste på konferansen.

Utover dagen var det flere interessante presentasjoner. En god del fokus på eye-tracking, som jeg forsåvidt hadde forventet etter workshopen den forrige dagen. Jeg hadde min presentasjon mot slutten av dagen. Til tross for dette så var det ganske mange som møtte opp og virket interesserte. Jeg fikk gode tilbakemeldinger og spørsmål til presentasjonen og synes generelt det gikk ganske fint. Veldig spennende å presentere arbeidet sitt på en konferanse! Abstractet som jeg sendte inn og presenterte finner du her: http://docs.eksplisitt.net/files/Nossum_Semistatic_ShortPaper_crc.pdf

Den neste dagen startet med keynote av Lynn Liben som kommer fra psykologien og snakket generelt om tanker rundt menneskers persepsjon. Denne dagen hadde ikke like mange interessante tema på sesjonene. Det var mye beregningsmetoder og lignende som ble litt utenfor det jeg har fokus på. På kvelden var det bankett på et av de omliggende fjellene kalt Uetliberg. Opp dit hadde vi vårt eget tog, kun for konferansedeltakerne. Det var flott utsikt utover Zürich og fjellområder. Dessverre var det litt overskyet så vi fikk ikke sett de snødekte toppene, men det var allikevel fint.

Konferansens siste dag gikk rett på parallellsesjoner. Jeg gikk på sesjonen om “data mining”. Den var helt OK. Jeg begynte vel å bli litt sliten av å høre på presentasjoner så iveren for det som ble presentert nok noe svekket. Det jeg la merke til var at et prosjekt som ble presentert brukte Processing som verktøy. Det er første gang jeg har sett blitt brukt i en geomatikksammenheng. Håper det blir mer av dette framover! Etter sesjonen var det paneldebatt om OGC-standardisering. Dette begynte litt trått med en lang monolog fra OGC-representanten som snakket om standarder og arbeid rundt dette, noe som kan bli litt i mye laget for min del. Jeg var ikke den eneste som hadde oppfatningen om at standardiseringsarbeid ofte kan miste et praktisk fotfeste for det var flere i salen som kom med kommentarer som var kritiske til dette. Dette satt igang paneldeltakeren fra Google som kom med veldig gode innspill om at standardiseringer bør sees i nøye sammenheng med “den virkelige verden”. Blant annet at ontologier ikke bør eller kan lages manuelt av standardiseringskomiteer og antas å fungere. Dette er jeg veldig enig i. Ontologier og fullstendig semantiske systemer bør absolutt lages/vedlikeholdes av maskiner og kunne tilpasse seg menneskene som bruker maskinene – ikke omvendt som har vært trenden hittil såvidt jeg kan se. OGC-tilhengerne var selvfølgelig ikke enig i dette og tviholdt på et “ontologi-nirvana”. Alt i alt utviklet debatten seg til å bli en interessant debatt i andre halvdel uten forsåvidt å ende med noen konklusjon. Men mange gode tanker kom fram i lyset!

Avslutningsforedraget (capstone) var ikke veldig interessant. Mest virket det som om foredragsholderen var litt “muggen” for at GIScience som vitenskapsfelt hadde beveget seg i en retning som inkluderte “myke” felt som fks. mye empiriske metoder og lignende. Det var tydelig at savnet til presentasjoner rundt ontologier og “hardcore” semantiske modeller var tilstede. Jeg synes ikke dette ga noe spesielt stort bidrag og mener nå at GIScience som vitenskap bør ha rom for “myke” felt også.

Bagasjen kom på natten og jeg fikk gleden av å ha bagasje og lader til laptopen i litt under 36 timer.

Igår kveld var det researchers night på Realfagbygget på NTNU. Vi på Geomatikk hadde i år forberedt en stand for å vise noe av spekteret til fagfeltet på en morsom og attraktiv måte. De ulike aktivitetene vi endte opp med var;

• FaceScan – Få et bilde av ansiktet ditt i 3D
• Skytekonkurranse med totalstasjon
• Ulike måter å se i 3D på
• LiveScan

Det kom veldig mange innom standen vår! Vi hadde beregnet at vi maksimalt rakk å scanne ca 30 elever på FaceScan, men endte opp med over 70! Det var tydelig at ungdommen ønsket å få det tilsendt på mail istedenfor CD. I tillegg ble det en slags “trend”-effekt av dette – hvor flere jentegjenger kom “å bare måtte ha sånn 3D-bilde til å poste på profilen sin”. Med andre ord nøyaktig det vi hadde håpet på!

Skytekonkurransen var også en stor suksess for både jenter og gutter. Det viste seg å være litt for vanskelig så det ble lov til å “jukse” litt for å treffe blinken. I tillegg spurte vi elevene hvor langt de trodde det var til blinken i skråavstand. Svarene varierte enormt, fra 6 meter til 37 meter! Den riktige avstanden var forøvrig 20 meter.

3D-visning var også en suksess hvor det flokket elever rundt skjermene med ulike typer briller. Vi hadde både anaglyph-briller (rød/blå) og “shutter-briller” som er elektroniske briller som synkroniseres med skjermen. Spesielt var flere imponert over visningen av en videosnutt av Halo Reach i 3D som tilogmed trakk noen vekk fra Segway-standen(!) med kommentaren “jøsses erre Halo Reach i 3D! Dritfett!”.

LiveScanning ble litt variert suksess og må nok raffineres til en eventuell neste gang. Scanningen kunne ikke settes til å gå kontinuerlig og gikk enten for fort eller for sakte. I tillegg krasjet laptopen som kjørte scanningen en god del ganger. Så dette var veldig nyttig erfaring til neste gang.

Alt i alt synes jeg arrangementet gikk kjempebra og over all forventning! Anslagsvis nådde vi nok fram til ihvertfall 120-150 elever i vgs. som er helt perfekt i målgruppen vår / Ingeniørvitenskap og IKT.

Igår var jeg på møte i Oslo for å treffe programkomiteen til GeoForum 2011. Det var et hyggelig møte hvor vi kom igang med planleggingen og tenkte litt rundt call for papers som skal sendes ut. Call for papers er bare et vanskelig ord for; Invitasjon til foredrag / artikler.

På GeoForum-konferansen så vil det bli flere forskjellige tema som vil bli aktuelle å kjøre i egne sesjoner. Disse temaene vil først bli bestemt etter alle forslag har blitt sendt inn. Det er med andre ord stor påvirkningskraft fra de som sender inn bidrag. Bidragene vil i all hovedsak være kun foredrag, hvor man sender inn et par linjer om hva foredraget skal handle om og tittel.

Jeg ønsker meg selvfølgelig at det vil komme mange og interessante forslag til foredrag. Personlig så synes jeg GeoForum (og andre norske konferanser) ofte mangler et IT-perspektiv. Jeg vet det er mange IT-bedrifter der ute som jobber med posisjonering, lokasjonsbaserte tjenester, mobil-apps og lignende. Disse synes jeg ikke kommer fram i konferanser og samlinger for geomatikk. Derfor kommer jeg til å legge stor vekt på å invitere og prøve å spre “call for papers” til denne siden av geomatikkbransjen. Vet du om noen passende personer som har gjort noe gøy og som har lyst til å snakke litt om det? Jeg er interessert i absolutt alle!

Min rolle i gruppen er å representere utdanning. Derfor håper jeg at vi kan få til en egen utdanningsesjon. Det er foreløpig planlagt at lærere og rådgivere fra ungdom- og videregående skole skal få gratis inngang til konferanse. Dette åpner for en fantastisk mulighet til å sette opp et program hvor vi kan fortelle om muligheter innenfor geomatikk, hva det egentlig er og ikke minst hvordan lærere enkelt kan bruke geomatikk i undervisningen. Jeg ser umiddelbart for meg foredrag som; “Inspirér elevene med visuelle framstillinger”, “Google Earth i samfunnslære”, “Open Street Map; Naturfag: Deltakelse i lokalmiljøet”. Dette kan bli både inspirerende foredrag hvor lærerne selv kan lage sine egne opplegg og det kan også være ferdige læreropplegg som for eksempel et 2 ukers prosjekt eller lignende.Hva synes du om dette? Kjenner du noen lærere i ungdom/VGS? Hva synes de om dette? Ikke minst; Har du lyst til å holde slike foredrag?

I tillegg til å legge til rette for lærere så har jeg også lyst til å inkludere høyere utdanning nærmere konferansemiljøet. Jeg kommer til å oppfordre sterkt alle studenter og universitetsansatte til å sende inn forslag til foredrag – store som små prosjekter bør få muligheten til å vise seg. Siden Geoforum ikke kommer til å ha krav om noe skriftlig, annet en et par linjers beskrivelse er dette en ypperlig anledning til å få presentert “work in progress”, ideer og selvfølgelig ferdige prosjekter, akademiske og ikke-akademiske. Vet du om noen som har noen prosjekter igang eller kommer til å ha et prosjekt igang til neste vår så MÅ du si ifra:)

Researchers Night skal arrangeres på Realfagbygget fredag 24. september. Der skal vi fra geomatikk ha en av 29 stands. Vi skal vise litt om hva geomatikk kan omfatte, programmet er foreløpig som følger:

Stand 13: Geomatikk – opplev FaceScan
• Prøv FaceScan – se et tredimensjonalt bilde av ansiktet ditt
• Utforsk deler av Norge i 3D
• LiveScan
• Skytekonkurranse – prøv å treffe blink med totalstasjon
(v/ Alexander S. Nossum)

Som du ser, så er jeg altså ansvarlig for vår stand. Vi er igang med å teste ut programmet vårt å sørge for at all teknikk fungerer som det skal. Jeg tror aktivitetene er ganske gode til å gi en morsom og enkel beskrivelse av hva geomatikkfaget kan inneholde – noen litt mer useriøse enn andre:) Jeg skal oppdatere med bilder/videoer av testene vi skal gjøre og selvfølgelig av selve arrangementet.

Igår var påmeldingsfristen for Researchers Night. Det åpnet kl. 12:02 og måtte stenge etter en halvtime. Da hadde over 1200 deltakere meldt seg på! Dette skaper jo litt forventninger som jeg håper og tror vi kan innfri :)

Tidligere har jeg skrevet om samarbeidet med Liv Arnesen og Eksperter i Team-faget som jeg skal undervise til våren. Det har ikke skjedd så mye fra i sommer fram til nå med samarbeidet, mest fordi det jo har vært sommer.Men igår var Liv Arnesen og Andreas Krokan, en medarbeider til Liv, i Trondheim og møtte Letizia Jaccheri og meg, i tillegg til andre møter rundt på NTNU.

På møtet skulle vi diskutere og signere en intensjonsavtale som forplikter mer til samarbeid enn løse muntlige avtaler. Det gikk veldig bra. Vi endte opp med å fokusere mer på ulike visjoner som vi kunne ønske gruppene endte opp med. Ideene var store, som for eksempel å gjøre om rådhuset i Oslo til en stor interaktiv skjerm og lignende. I det hele tatt er jeg veldig glad for samarbeidet og ser veldig fram til vårens Eksperter i Team. Jeg håper (og tror) at det vil komme mange flinke og motiverte studenter fra mange forskjellige studieretninger til faget!

En stor oppgave for meg vil jo bli å inspirere disse studentene til å først og fremst velge faget, deretter å inspirere til å gjøre et godt arbeid med faget. Jeg er foreløpig igang med å lage fagets web-sider og skal si ifra så snart jeg synes de egner seg for offentligheten. Har du noen tips som kan få flinke studenter til å bli interesserte?

Mer om Liv sin ekspedisjon finner du på YourExpedition.com – her følger en liten “teaser” til ekspedisjonen:

Igår var jeg på Gardermoen for et møte i en arbeidsgruppe jeg har vært med i. Vi har arbeidet med hvordan Geomatikk som bransje og fagfelt kan bli mer synlig i samfunnet og hvordan vi skal rekruttere flere kloke hoder.

På møtet igår var det (endelig) tid for noen konkrete planer for hvordan ideene våre skal gjennomføres. Elizabeth Hartmann og Steinar Helgesen, begge fra Siste Skrik, hadde lagd klart en serie med ord, slagord som en oppsummering av arbeidet vårt så langt. I tillegg hadde de klippet sammen en reklamevideo for Geomatikk som bransje – denne var svært imponerende. Hele forsamlingen ble imponert og ivrig på hvordan vi kan få til å gjennomføre en forandring i rekrutteringen.

Konklusjonen på møtet ble en handlingsplan. Det jeg synes er de viktigste punktene på planen er først å fremst og ansette en dedikert person som kan vedlikeholde nettsider/facebook/twitter og ikke minst være på plass i media for å kommentere når det er noe som er geomatikkrelatert. I tillegg tror jeg det er viktig å lage en samleside som inneholder informasjon om hva geomatikk er, hvilke muligheter det er og de ulike utdanningsveiene som finnes.

Jeg er veldig spent på hvordan dette blir gjennomført etterhvert. Jeg håper at nettsiden, som jeg forøvrig skal være med å utforme, blir bra og at den blir nyttig.

Alt i alt synes jeg det har vært veldig gøy å være med på arbeidsgruppen og tror det er mye å se frem til i nær framtid!

Den siste halvannen uken har jeg prøvd og skrevet artikkelen som jeg skal levere til AutoCarto. Fristen er ikke før 13. september, men jeg er nødt til å få den ferdig i god tid før det siden andre oppgaver står på trappene i september med blant annet presentasjon i Zürich på GIScience, som også skal lages. I tillegg skal jeg klargjøre samarbeidspartnere og diskutere budsjetter til neste års eksperter i team-landsby som jeg er ansvarlig for. Alt i alt så må det jobbes på.

Abstractet (kort oppsummering) jeg sendte inn til AutoCarto hadde jeg ikke forventet å få aksept for, dermed hadde jeg kun en vag idé om hva en eventuell presentasjon skulle inneholde. Enda mindre idé hadde jeg om hva en artikkel skulle inneholde siden jeg ikke visste om dette før jeg fikk det akseptert. Nå er jo innsending av artikkel i prinsippet frivillig, men vil en opp og frem, eller i det minste bortover og langsetter så bør en sende inn artikler ved alle anledninger.

Jeg pleier vanligvis å ha en klar plan for hva som skal skrives i tekster i jobb og skolesammenheng. Spesielt er det ofte man har resultater fra et eksperiment eller lignende som kan “lede” artikkelens fremgang. Det hadde ikke jeg denne gangen. Dermed var det vanskelig å få startet på skrivingen. Jeg begynte med å skrive ned raskt en slags struktur på artikkelen, til dette egner Notepad eller Textpad seg ypperlig. Etter dette fyller jeg på punktene med underpunkter med stikkord til innhold. Når jeg merker at jeg føler for å skrive mer utfyllende går jeg igang med skrivingen.

Vanligvis skriver jeg i Latex hvor man skriver i en slags kode slik at det man slipper å bekymre seg for hvordan det ser ut mens man skriver. Problemet med Latex er at det kan være litt kronglete å få det seende ut slik man vil, hvis det ikke stemmer overens med det Latex selv vil. Dessverre har mange konferanser satt strenge regler på hvordan artiklene skal se ut, og ofte stemmer ikke disse overens med Latex – enda oftere så er malene lagd i Word, som betyr at det eneste fornuftige er å skrive i Word.

Uansett, jeg fikk etterhvert skrevet ned et førsteutkast til artikkelen det ble på snaue 6 sider tekst hvor det også skal være plass til 3 passe store figurer. Det er jeg ganske fornøyd med siden artikkelen kun presenterer en idé og bakgrunn for denne ideen. Nå har jeg igjen å friske opp to figurer som jeg har lagd for en stund siden og lage en ny figur. I tillegg må jeg fylle inn riktige citations der jeg har merket at det er passende med dette. Jeg har bevisst ikke prøvd å finne riktige citations mens jeg skrev siden det først og fremst forhindrer skriveflyten og dernest så har jeg ikke alle artiklene med meg, samt et par artikler må søkes opp. Etter dette skal jeg lese igjennom og mest sannsynlig skrive om en god del for så å få andre interesserte til å lese igjennom og kommentere på den, for eksempel veilederen min. Hvis jeg  får mot nok, og får forhørt meg om hvilke copyright som kreves til AutoCarto så kan det være at jeg legger ut et andreutkast her på bloggen. Så sant det er noen interesse for det?

Alt i alt er jeg ganske fornøyd med å få begynt på artikkelen såpass tidlig før fristen. Det er enda litt arbeid igjen, men det ser ut til å gå fint. Metoden jeg bruker for å skrive synes jeg fungerer ganske bra for å unngå altfor mye prokrastinerings-surfing

I forbindelse med at jeg skal presentere arbeidet med semistatiske animasjoner har jeg lagd noen skisser til alternativer og forbedringer av animasjonene. Jeg håper å få presentert disse på konferansen, men skal uansett ha de med i en større artikkel som jeg holder på å skrive. Denne artikkelen skal jeg prøve å få inn i en såkalt peer reviewed journal som er tidsskrift hvor artiklene vurderes nøye før de publiseres.

Selve navnet; semistatiske animasjoner har jeg litt ambivalente følelser for. Er det beskrivende og enkelt? Eller er det bare vanskelig og høytflyvende?

Uansett, skissene jeg har jobbet med konsentrerer seg rundt temperatur og værkart, men også en ny vri rundt temakart. Mer spesifikt kalles disse for choropleth-kart. Det er et vanskelig navn på fargelagte kart. Her tror jeg det skjuler seg et stort potensial med tanke på å kunne se all informasjonen hele tiden. For eksempel til analyseoppgaver, hvor man ønsker å kunne se og vurdere trender på tvers av både tid og sted.

Animasjonen over viser en rekke med ulike konsepter for både temperatur- og væranimasjoner. Demoen er helt eksperimentell, en god del av konseptene er ute av “sync” – sånn skal det være i en kreativ fase:) De nederste konseptene (Sørlandet) er de jeg synes er best. Mer interessant er det hvilken du synes fungerer best? Har du noen forslag til forbedringer? Eller andre forslag til måter å vise dette på? Jeg er takknemlig for alle innspill! (som vanlig:)

Til nå har jeg kun fokusert på vær og temperatur som informasjonsbasis. Disse to klassene med informasjon har til felles at de har en statisk posisjon og et punkt som geografisk referanse. Det forenkler en god del, siden man ikke trenger å ta hensyn til geografisk omfavn eller lignende. Et steg videre er temakart (choropleth). Her kan selve grunnsymbolets størrelse endres, fks. et fylke sin størrelse. Dette kan fort føre til store begrensninger. Jeg har såvidt begynt å utforske muligheter innenfor dette. To mulige semistatiske implementasjoner finner du i animasjonen under. Begge “jukser” litt ved at de er egne symboler som ligger på toppen av grunnsymbolet, men kanskje det kan være nyttig for det? Hva synes du? Er det noe poeng?

Demoen under er helt fiktive data uten noe sammenheng, men man kan jo tenke seg for eksempel mengde CO2-fangst i skog over et år, eller turisttetthet over et år, eller noe helt annet:) Poenget er mest symboliseringen for å få fram historien.

Jeg tror kanskje det kan bli veldig mye visuell støy i kartet ved å bruke disse to metodene. Et alternativ ville vært å tettere integrere et slags historieforløp i selve fylket, men da kommer problemet med at noen fylker er store og andre små – mens begge er like viktige. Så dette er egentlig et ganske vanskelig problem, ihvertfall synes jeg det. Hva synes du?

En viktig del av forskerlivet er å skaffe finansiering til å dra på ulike konferanser. I forrige post fortalte jeg at jeg skal til Orlando på konferanse i november. Tidligere i vår søkte jeg stipend fra Geoforum – denne uken fikk jeg beskjed om at jeg fikk tildelt stipend. Riktignok var tildelingen litt mindre enn jeg søkte om, men jeg er veldig fornøyd med å få det for det! Takk Geoforum!

Det var veldig behagelig å slippe mer søknadskriving og bekymring rundt finansiering. Spesielt siden jeg også fikk vite at jeg skal skrive en full artikkel i tillegg til å lage en plakat (poster) til konferansen. Med andre ord så kommer august til å bli ganske hektisk, hvor jeg ser for meg at jeg havner i skrivetranse en liten periode.

Før sommeren sendte jeg inn et bidrag til konferansen AutoCarto2010, den skal avholdes i Orlando, Florida i November. Til min forbauselse fikk jeg akseptert bidraget! Det betyr at jeg skal være med på en poster-session, hvor jeg skal stå med en plakat som viser arbeidet mitt.

Ideen jeg sendte inn forslag til er noe jeg har kalt IndoorTubes. Det går ut på å lage nye kart som viser fleretasjes bygninger på en enkel måte ved å bruke samme teknikker som metrokart bruker. Du finner mer om ideen på http://geomatikk.ntnu.no/projects/indoortubes/.

Ideen er enda kun på idéstadiet så jeg vil gjerne ha så mange innspill som mulig:-) er det noe poeng i dette? Kan noe forbedres? Hvordan er fargene? Kan dette brukes på en IPhone?

Så nå gjenstår det å finne ut av hva jeg skal sende inn til konferansen og hvor det eventuelt blir publisert. Hvis jeg må sende inn et full paper så blir det en hektisk sommer, hvis det er posteren så blir det litt mindre hektisk, men enda ganske mye arbeid. I tillegg så venter jeg i spenning på avgjørelsen om stipend fra Geoforum til reisen – som jeg håper å få, hvis ikke må jeg finne andre kilder til finansiering. Med andre ord går jeg inn i en periode med spenning :)

Geoforum er en norsk konferanse hvor tema er Geomatikk. Det er en av de få (eneste) større norske konferanser innen fagområdet. Det er et variert program på konferansen siden Geomatikk spenner over mange fagfelt og veldig mange anvendelsesområder.

Jeg har aldri deltatt på Geoforum – det har dessverre alltid kollidert med andre gjøremål eller plikter. Men her forleden ble jeg invitert til å delta i pr0gramkomiteen til konferansen! Det takket jeg selvfølgelig umiddelbart ja til.

Å sitte i programkomiteen for en konferanse betyr at jeg skal vurdere bidrag som er sendt inn, foreslå tema eller stikkord til “call for papers” og være med å bestemme selve programmet til konferansen. Min rolle skal være å representere forskning og utdanning. Mest sannsynlig vil jeg da også få ansvaret for å foreslå det meste innen denne kategorien. Jeg pleier å ha noen forslag til ulike temaer, men jeg er veldig interessert i å høre fra dere hva dere synes bør være på denne konferansen?

Jeg er veldig spent og ikke helt sikker på hvordan det kommer til å bli. Uansett blir det utfordrende og spennende arbeid! Når jeg vet mer om arbeidet og hvordan vi kommer til å arbeide – og ikke minst hva jeg skal gjøre så kommer det nye poster om det:) Inntil da setter jeg stor pris på alle kommentarer. Hva synes du er viktig for forskning og utdanning i Norge? (og spesielt innen Geoforum sammenheng).

En fordel med å være PhD-student er at man styrer mye av tiden og aktivitetene man gjør selv. Dette betyr at jeg kan organisere det slik at jeg for en periode kan jobbe andre steder enn Trondheim. Siden jeg er fra Sørlandet så er tiltrekningen dit veldig sterk om sommeren. Så i sommer har jeg flyttet kontoret til hytta i Tvedestrand hvor jeg sitter å skriver artikler, planlegger undervisning og andre gjøremål.

På pene dager flyttes kontoret ut hvor jeg har fått et ganske ålreit hjørnekontor med utsikt:

En del av arbeidet mitt er såkalt pliktarbeid. Det betyr at jeg blant annet har ansvaret for et fag og underviser i dette. Faget er Eksperter i Team. Det er et flerfaglig prosjektfag hvor studenter fra alle mulige studieretninger blir satt i grupper og skal samarbeide om et prosjekt. Ideen er at studentene skal gjennomføre et prosjekt fra A til Å og samtidig reflektere rundt hvordan de selv fungerer i samarbeid og hvordan grupper fungerer i samarbeid. Faget er delt opp i landsbyer som hver har et tema som studentene kan søke seg til, omtrent som forskjellige fag.

Min landsby som jeg skal ha våren 2011 har fått navnet; “GeoDesign: Utforskning og formidling av lokale og globale utfordringer”. Temaet er ikke konkretisert videre enda, men en visjon er å få til prosjekter hvor studentene lager ulike løsninger som skal formidle viktige utfordringer som verden står ovenfor. Min landsby skal også samarbeide med Letizia Jaccheri sin landsby som skal omhandle digital kunst.

Idag tidlig hadde Letizia og meg skype-møte med Liv Arnesen Foundation. Liv Arnesen skal i 2011 ha en ekspedisjon til antarktis, hvor et sentralt mål er å synliggjøre vannproblematikken i verden for 50 millioner barn og unge. På møte kom vi fram til ulike måter Letizia og min sine landsbyer kan bidra og samarbeide med Liv Arnesen om dette.

Jeg er veldig fornøyd med å ha etablert dette samarbeidet. Dette håper jeg kan være motiverende for studentene slik at de får det aller beste utbytte av faget.

Vi er enda i en tidlig fase i planleggingen av samarbeidet og landsbytema – det blir veldig spennende å se hvordan dette utvikler seg. Spesielt spent er jeg på hvilke og hvor mange studenter som er interessert i dette. Jeg håper det blir mange og flinke studenter, men en vet jo aldri?

En viktig del av arbeidet som phd er å formidle ideer og resultater til akademiske miljø og samfunnet forøvrig. Det finnes tusenvis av konferanser av større og mindre betydning. De fleste konferansene innen fagområdet Geomatikk er internasjonale og avholdes i utlandet. En av disse er GIScience (Geographic Information Science) – tidligere i vår sendte jeg inn et såkalt “extended abstract”/short paper til denne. Det vil si at jeg skriver 1500 ord om en idé som jeg har og som jeg har noen resultater på. Ideen har jeg kalt semistatiske animasjoner og er kort fortalt en idé om å inkludere all informasjonen som vises i en animasjon i hvert bilde i animasjonen. Som et eksempel har jeg lagd værkart som anvender denne ideen. Disse eksemplene finner du på http://geomatikk.ntnu.no/projects/semistatic/.

På onsdag i forrige uke fikk jeg den gledelige beskjeden om at artikkelen ble akseptert! Det er da min første artikkel som blir akseptert hvor jeg er eneste forfatter! Dette betyr at jeg skal presentere artikkelen på konferansen. Totalt har jeg fått 20 minutter til presentasjonen inklusive spørsmål.

Når man sender inn en artikkel til en konferanse eller et tidsskrift blir den ofte vurdert av andre akademikere – dette kalles “peer review” eller “referees”. Begge parter er som regel anonyme og forfatteren (det vil si meg) får tilbake kommentarene fra de som har sett på det. Kommentarene jeg fikk var faktisk veldig bra – uten noen store kritiske punkter, noe som forbauset meg veldig. Jeg hadde forventet ganske mye kritikk, men det er jo alltid fint å slippe :)

Så da skal jeg til Zürich i september! Det blir spennende! Jeg kommer til å ha fri et par dager i Sveits og lurer på hva jeg skal gjøre. Er det noen fine steder å se utenfor Zürich som noen vil anbefale?

Jeg får stadig vekk spørsmålet om hva jeg egentlig gjør for noe. Arbeider jeg? Studerer jeg? Tjener jeg penger? Hva gjør jeg egentlig til daglig? Disse spørsmålene er ikke alltid like enkelt å besvare på 30 sekunder, spesielt ikke hvis jeg skal prøve å forklare fagfeltet. Derfor har jeg bestemt meg for å lage en egen kategori på denne bloggen hvor jeg skal prøve å “blogge vanlig” om livet som forsker. Det vil si, ingen dype teoretiske bidrag, men hyppige, realitypregede innlegg omtrent som en slags akademisk rosablogg :)

Litt av grunnen til at jeg gjør dette er jo nettopp for at noen skal lese det. Det som er enda bedre er hvis jeg klarer å gjøre meg forstått i min misjon. Derfor setter jeg veldig pris på alle tilbakemeldinger. Synes du det er fint å lese om dette så sleng inn en kommentar med for eksempel “Dette var gøy!”. Kommentarer trenger ikke være lange og utdypende for å være virkningsfulle! Jeg setter selvfølgelig også stor pris på spørsmål og innspill til det jeg skriver – bruker jeg vanskelige eller for lette ord? Er det for lange innlegg? Er det kjedelig? Alle som kommenterer vil få respons fra meg!

Første post tar for seg det grunnleggende. Hvem er jeg og hva gjør jeg?

Alexander Salveson Nossum heter jeg. Jeg er 24 år ung eller gammel og bor i Trondheim sammen med kjæresten. På internett har jeg som regel brukernavnet alexanno. Twitter bruker jeg relativt aktivt (@alexanno), Facebook prøver jeg å bruke mer aktivt. Denne bloggen er for personlige ytringer, alexanno.net er for personlige bildeytringer. Så der er vel nok for en halv dag med googling for å finne ut resten av detaljene:)

Hva gjør jeg da? Jeg er PhD-student på NTNU. En PhD-student er det som i “gamle dager” het doktorgradsstudent. Dette har ingenting med medisin eller leger å gjøre (dessverre), men er en utdannelse etter man er ferdig med for eksempel en mastergrad. Utdannelsen er en slags forskerutdanning, hvor jeg lærer meg hvordan man skal forske. Måten jeg lærer dette på er som ellers i livet igjennom prøv og feil-metoden. Ihvertfall er det min egen tolkning av det.

Dette betyr jo at jeg har en mastergrad. Mastergraden har omtrent tittelen “Master i Ingeniørvitenskap og IKT med spesialisering Geomatikk”, som jo er litt breathtaking og pløsete. Kort fortalt er jeg interessert i datateknikk, som vil si design og utvikling av programvare og en spesiell interesse innenfor Geomatikk. Geomatikk er et fagfelt som er en kombinasjon av kart, visualisering, GPS og posisjonering og måling gjennom fotografering. Mitt område innenfor dette er visualisering og datasystemer. Eksempler på dette er Google Earth og maps, Gowalla, Gulesider sine kart, GPS og kart-systemer på IPhone og Android-mobiler og egentlig det meste annet som bruker GPS eller posisjonering av et eller annet slag.

Jeg ble ferdig med mastergraden min ifjor (juli 2009), den har antakeligvis bare et håndfull personer lest, og de fleste av disse har fått betalt for det (altså eksklusivt:). Etter dette var jeg så heldig å få et stipendiat som PhD-student på NTNU, og begynte rett på 1. august. Et stipendiat betyr at jeg er ansatt ved NTNU og får lønn. En PhD-utdanning tar 3 år, mens stipendiatet varer i 4 år. Siden jeg får lønn i et år ekstra så er 25% av arbeidstiden satt av til såkalt pliktarbeid. Det betyr at jeg underviser og hjelper til her og der for at universitetet skal gå “knirkefritt”.

Iløpet av det siste året har jeg blitt kjent med universitetet på “den andre siden” (altså som ansatt), samtidig som jeg har blitt kjent med min egen rolle. Mer om dette i senere anledninger. Forresten. Kom gjerne med spørsmål eller forslag til dette!

Siden du har kommet så langt regner jeg med at det ihvertfall var passe interessant – skriv gjerne det i kommentarfeltet da! :)

Neste innlegg kommer straks! Følg meg på @alexanno eller som et levende bokmerke. Vil du ha oppdateringer på mail? Si ifra i kommentarfeltet så skal jeg ordne det!